Hvilke holdninger har Rødts velgere til dyrevelferd?

Undersøkelsen* viser at Rødts velgere har sterke meninger om hvordan dyr skal behandles i samfunnet. De ønsker bedre vern av ville dyr, og er særlig opptatt av å beskytte truede arter, slik som de store rovdyrene i Norge. Det er også et tydelig ønske om å forby uetiske fangstformer slik som fellefangst og jakt med høy risiko for skadeskyting.

De som stemmer Rødt viser også tydelig motstand mot den kommersielle hvalfangsten og selfangsten. Videre ønsker velgerne en utfasing av praksiser i landbruket som påfører dyr lidelse, og at myndighetene skal satse mer på plantebasert mat enn det gjøres i dag.

Selv om Rødt har hatt viktige punkter som styrker dyrs rettsvern i sitt tidligere partiprogram, har disse ofte kommet i skyggen av deres praktiske politikk. Undersøkelsen viser at partiets støttespillere har klare forventninger om at Rødt skal ta en tydeligere rolle i å synliggjøre dyrevelferd i politikken. Les NOAHs partivurdering av Rødt her.

Rødt-velgerne legger stor vekt på dyrevelferd ved valg av parti

I NOAHs partivurdering for tidligere valg, har Rødt vært blant partiene med de mest dyrevennlige programmene. De har et godt dyrevelferdskapittel med mange viktige tiltak som også NOAH har foreslått. I tillegg har partiet et underkapittel i landbrukspolitikken med fokus på dyrevelferd i landbruket.

54% av de som stemmer Rødt oppgir at dyrevelferd er en viktig faktor når de skal velge parti ved et stortingsvalg.

Dette samsvarer godt med velgernes prioriteringer, da hele 54% av de som stemmer Rødt oppgir at dyrevelferd er en viktig faktor når de skal velge parti ved et stortingsvalg. Kun 18% mener dyrevelferd er uviktig.

Rødt-velgere etterlyser et eget offentlig Dyreverntilsyn

NOAH har lenge advart om at dyrevelferden blir nedprioritert i Mattilsynet, og har gjentatte ganger oppfordret regjeringen til å opprette en egen tilsynsetat med fullt fokus på dyr. Bekymringen deles også av flere veterinærer i Mattilsynet, som har varslet om alvorlige konsekvenser: grove brudd på dyrevelferd blir ofte hverken anmeldt eller fulgt opp. De få sakene som faktisk blir anmeldt, ender ofte med lave straffer – blant annet på grunn av lang liggetid hos både Mattilsynet og politiet.

I april i år fremmet MDG og Venstre et forslag om at regjeringen burde vurdere å opprette et eget dyretilsyn plassert under et næringsnøytralt departement. Selv om Rødt oppgir at de vil «Flytte veterinærvesenet og ansvaret for dyrevelferdsloven fra Mattilsynet under Landbruks- og matdepartementet til et nytt Statens dyrevern under Klima- og miljødepartementet», stemte partiet imot forslaget.

Hele 87% av Rødt-velgerne ønsker at det etableres et eget dyreverntilsyn med øremerkede ressurser til dyrevern.

Det skulle de ikke ha gjort, da forslaget har betydelig støtte blant partiets egne velgere. Hele 87% av Rødt-velgerne ønsker at det etableres et eget dyreverntilsyn med øremerkede ressurser til dyrevern, mens kun 5% er imot.

Rødts velgere ønsker konkrete tiltak for kyllinger, griser og kuer

Rødt-velgerne ønsker konkrete tiltak for å forbedre forholdene for kyllinger, griser og kuer i landbruket. Hele 92% vil at det skal bli forbudt å avle kyllinger som vokser så raskt at de får unormal gange, der kun 1% er uenig i dette. Selv om et lignende forslag ikke fikk flertall på Stortinget i april i år, leverte Rødt på velgernes forventninger da de sammen med SV, MDG, Venstre og FrP, foreslo å fastsette en sluttdato for bruken av hurtigvoksende kyllinghybrider.

Hele 92% av Rødts velgere vil at det skal bli forbudt å avle kyllinger som vokser så raskt at de får unormal gange.

Når det gjelder griser i kjøttindustrien, har under 1% tilgang til uteareal. I lys av dette fremmet Rødt og MDG i år et forslag om å innføre krav til tilgang til uteareal for alle griser. Selv om forslaget dessverre heller ikke fikk flertall, er dette også en viktig sak for Rødts velgere. 75% av de som stemmer Rødt mener det bør bli forbudt å holde griser innendørs hele livet, mens kun 6% er uenige i dette.

Også i melkeproduksjonen er det praksiser som velgerne er imot. Kalver skilles fra mødrene sine rett etter fødsel, til tross for at forskning viser at dette har negative konsekvenser for både mor og kalv. 74% av Rødts velgere ønsker å forby denne praksisen, mens kun 8% er uenige.

74% av Rødts velgere ønsker å forby praksisen der kalver skilles fra mødrene sine rett etter fødsel.

Alt i alt viser undersøkelsen at Rødt-velgerne ønsker en vesentlig forbedring av dyrevelferden i matproduksjonen. 81% av velgerne mener det ikke er akseptabelt at dyr lider som følge av kjøttproduksjon, mens bare 4% er uenige. I tillegg mener 79% at masseproduksjon av dyr generelt bør begrenses, der kun 14% mener det kan fortsette som i dag.

Rødts velgere kritiske til dagens slaktemetoder

Selv om slaktemetoder i landbruket ikke er like kjent blant folk flest som andre dyrevelferdsspørsmål, viser undersøkelsen at et klart flertall av Rødts velgere er kritiske til dagens praksis. Kyr avlives med boltpistol, men dersom skuddet ikke treffer nøyaktig, risikerer dyret å være ved bevissthet under avblødning. Kyllinger kan bedøves med elektrisk støt i vannbad, en metode der det kan være utfordrende å sikre at alle individene bedøves tilstrekkelig før avliving.

En annen vanlig metode som blir brukt på både kyllinger og griser på slakterier, er CO₂-gassing. Veterinærinstituttet har uttalt at metoden kan påføre dyrene smerte og ubehag. Rødt var blant partiene som stemte for Venstres forslag for å innføre et forbud mot CO₂-gassing av dyr på slakteri på sikt.

81% av Rødt-velgerne mener det ikke er akseptabelt at dyr lider som følge av kjøttproduksjon, og 79% mener at masseproduksjon av dyr generelt bør begrenses.

NOAH mener det bør være en tidsfrist for at dette forbudet skal tre i kraft, noe de som stemmer Rødt også står bak. Hele 79% av Rødts velgere mener det er uakseptabelt at dyr påføres lidelse ved slakting, mens kun 7% er uenige.

Rødt-velgere vil fase ned fiskeoppdrett og styrke havvernet

Fiskeoppdrettsnæringen i Norge møter økende kritikk, både når det gjelder dyrevelferd og miljøpåvirkning. Rødt er blant de mest kritiske partiene til fiskeoppdrett, og er et av få partier som ikke går inn for vekst i næringen. Dette er i tråd med forventningene til deres velgere.

Et klart flertall av Rødt-velgerne(72%) synes at fiskeoppdretten bør fases ned istedenfor å øke.

Når Rødt-velgerne blir spurt om etikken rundt næringen, er hele 82% enige i at fiskeoppdretten er «etisk uforsvarlig», og bare 6% uenige. Et klart flertall (72%) synes også at fiskeoppdretten bør fases ned istedenfor å øke, mens kun 4% er uenige.

Rødt-velgerne ønsker også bedre vern av livet i havet. Trålfiske, der en stor «pose» slepes langs havbunnen, skader både økosystemet og påfører fiskene store lidelser. Under trålfiske blir fisken jaget til utmattelse i flere timer og klemt sammen i trålposen.

Hele 86% av Rødts velgere mener trålfiske bør forbys i marine verneområder, der knappe 1% synes det kan tillates.

Mange fisker opplever at svømmeblæren sprenges på grunn av trykkforskjeller, og i tillegg drukner store mengder sjøfugl og sjøpattedyr som bifangst. Hele 86% av Rødts velgere mener trålfiske bør forbys i marine verneområder, der knappe 1% synes det kan tillates.

Sterk støtte for plantebasert omstilling blant Rødt-velgere

I Danmark har de allerede satt i gang en nasjonal handlingsplan for å øke forbruket av plantebaserte matvarer. I Norge finnes det derimot ingen tilsvarende satsing. Undersøkelsen viser at hele 86% av Rødt-velgerne ønsker en lignende plan og mener det bør iverksettes tiltak som gjør plantebasert mat billigere og mer tilgjengelig her i landet.

Et klart flertall (64%) oppgir også at de ønsker å spise mer vegetarisk og plantebasert i fremtiden, og at pris er en viktig faktor for bidra til dette. Ved et flervalgsspørsmål svarer flest (65%) at rimeligere priser er det som skal til for å spise mer plantebasert mat – etterfulgt av bedre utvalg av matvarer og enklere tilgang til plantebaserte oppskrifter og inspirasjon.

86% av Rødt-velgerne ønsker at det iverksettes tiltak som gjør plantebasert mat billigere og mer tilgjengelig.

Selv om Rødt tidligere har programfestet å «fjerne moms (som nå er endret til å bare «kutte moms» i det nye forslaget til arbeidsprogrammet 2025-2029) på norskprodusert frukt, grønt og vegetarprodukter for å stimulere til økt forbruk av slike varer», ønsker majoriteten av velgerne sterkere tiltak. Dobbelt så mange (60%) av de som stemmer Rødt vil at de norske landbrukssubsidiene som i dag går til produksjon av kjøtt- og meieriprodukter, skal brukes til å vri produksjonen over til mer plantebasert matproduksjon, enn de som ikke ser behovet av dette (29%).

Rødts velgere støtter sameksistens med store rovdyr fremfor skyting

Rovdyr er en naturlig del av norsk natur, og et stort flertall av Rødts velgere mener de er en viktig del av vår naturarv som må beskyttes. Til tross for at ulv, gaupe, bjørn og jerv alle er rødlistede arter i Norge, opprettholder myndighetene en politikk som holder bestandene nede gjennom både skadefelling, lisensjakt og tildels ordinær jakt. Hele 86% av Rødt-velgerne mener jakt på rødlistede dyr bør stanses, der kun 4% er uenige.

Norges ulvejakt som tillates av myndighetene, har også fått sterk internasjonal kritikk. I desember 2024 åpnet Bernkonvensjonen en sak mot Norge, etter klage fra NOAH, der de blant annet ba regjeringen om å avstå fra å skyte ulveflokker eller par i ulvesonen. Undersøkelsen viser at mange av dem som stemmer Rødt er enige i Bernkonvensjonens kritikk. 68% mener ulven må få leve i ulvesonen, mens kun 13% er uenige. Majoriteten av velgerne (84%) er også enige i at ulver spiller en viktig rolle i økosystemet.

Når det kommer til Statens Naturoppsyns «hiuttak» av jerv – der jervehi oppsøkes og unger avlives, er også omstridt. Over dobbelt så mange (50%) er enige i at denne praksisen bør bli forbudt, sammenlignet med de som synes den kan fortsette (18%). En større andel (19%) er også usikre på temaet, mens 13% stiller seg nøytrale til spørsmålet, noe som tyder på at temaet trolig er lite kjent.

68% av Rødts velgere mener ulven må få leve i ulvesonen, og enda flere (84%) er enige i at ulver spiller en viktig rolle i økosystemet.

Selv om Rødt ønsker å «sikre rovdyrenes plass i de norske økosystemene», åpner de samtidig for at det skal være «lav terskel» for skadefelling i beiteprioriterte områder. Det er tydelig at Rødt-velgerne ønsker at den norske rovdyrforvaltningen skal ta en ny retning, med vekt på ikke-dødelige tiltak. Et klart flertall (62%) synes at statens godkjennelse av skyting av truede rovdyr bidrar til mindre toleranse for dem, der kun 10% er uenige. Flertallet av Rødts velgere (66%) vil heller at myndighetene skal fremme sameksistens med store rovdyr og tiltak som ikke innebærer skyting, der bare 14% er uenige.

Rødts velgere ønsker bedre beskyttelse av dyr i den nye viltloven

I det nye forslaget «viltressursloven», legges det til rette for jakt i yngletiden. Rødt har tidligere uttalt at «yngletidsfredningstiden må være absolutt» i deres partiprogram, noe som faller i god jord hos Rødt-velgerne.

Hele 80% av Rødt-velgerne er enige om at ville dyr ikke bør tas livet av mens de har unger.

Hele 80% er enige om at ville dyr ikke bør tas livet av mens de har unger, mens kun 6% er uenige. 76% av Rødt-velgerne vil også at skogshogst i dyrs og fuglers yngle- og hekketid skal forbys. Kun 13% av Rødt-respondentene er uenige om et forbud mot skogshogst i denne sårbare perioden.

Det er tydelig at Rødt-velgerne er engasjert i å beskytte de ville dyrene i Norge. Et soleklart flertall (81%) ønsker nasjonalparker hvor ville dyr får være i fred fra jakt, der bare 10% er uenige.

Et soleklart flertall av Rødt-velgerne (81%) ønsker nasjonalparker hvor ville dyr får være i fred fra jakt.

I tillegg vil over halvparten (60%) at grunneier skal kunne frede sitt område fra jakt uten at staten hindrer dette, der kun 12% er uenige. Jaktfrie dager står også sterkt blant Rødt-velgere, der 75% vil opprettholde forbudet mot jakt på helligdager rundt jul og påske, slik regelverket er i dag.

Rødt-velgerne er også opptatt av tiltak som reduserer dyrelidelser knyttet til menneskelig infrastruktur. 86% mener det bør etableres flere faunapassasjer på norske veier for å legge til rette for dyrenes bevegelse og hindre påkjørsler, der kun 2% er uenige i dette. I dag finnes det heller ingen nasjonale rutiner dersom skadde, ville dyr behøver hjelp.

86% av Rødt-velgere mener det bør etableres flere faunapassasjer på norske veier for å legge til rette for dyrenes bevegelse og hindre påkjørsler.

Etter Full City-ulykken, som førte til at flere hundre dyr ble oljeskadde, måtte NOAH kjempe for å få lov til å igangsette rehabiliteringsaksjoner. Over halvparten (52%) mener at staten bør støtte opprettelse av rehabiliteringssentre for skadde ville dyr – et tiltak som allerede finnes i mange andre land, der bare 10% ikke ser behovet.

Klart flertall av Rødt-velgere vil ha slutt på uetiske jaktmetoder

I Norge er det fortsatt tillatt å drive fellefangst som hobby. Dyr fanges i «levendefeller» hvor de kan oppleve betydelig stress og frykt før de blir tatt livet av. De fanges også i drepende feller, som gir betydelig lidelse dersom de slår feil.

Et klart flertall (82%) av Rødt-velgerne vil forby fellefangst.

Et klart flertall (82%) av Rødt-velgerne vil forby slik fangst, der kun 11% er uenige. Også andre jaktformer vekker bekymring. 58% av de som stemmer Rødt mener at jakt med høy risiko for skadeskyting, slik som skyting på fugler i flukt, bør forbys. Bare 18% stiller seg imot et slikt forbud.

Myndighetenes vurdering av å tillate jakt med pil og bue, møter også stor motstand blant Rødts velgere. Et overveldende flertall (76%) ønsker å beholde forbudet, mens kun 7% ønsker at det skal oppheves.

80% av Rødts velgere at de er enige i at man ikke bør ta livet av ville dyr primært for rekreasjonens skyld.

Hijakt, hvor man bruker hunder til å drive rev og grevling ut av hiet eller graver opp hiet for å skyte dem, blir heller ikke godt tatt imot av Rødts velgere. 73% ønsker å forby denne jaktformen, mens kun 16% er imot. Til slutt svarer hele 80% av Rødts velgere at de er enige i at man ikke bør ta livet av ville dyr primært for rekreasjonens skyld, mens bare 14% er uenige.

Rødts velgere vil stanse selfangstsubsidiene og forby fangsten

Grønlandsselene er avhengige av havis for å overleve og er allerede truet av klimaendringer. Likevel fortsetter Norge med selfangst, en næring som i dag primært brukes til å produsere kosttilskudd. Selfangsten, der 80% er subsidiert av staten, ville ikke vært økonomisk bærekraftig uten denne støtten.

Et klart flertall av Rødt-velgerne (69%) ønsker at Norge skal stoppe selfangsten helt.

Kun 12% av de som stemmer Rødt mener staten bør fortsette å finansiere kommersiell selfangst, mens et tydelig flertall (65%) er imot. Også selve fangsten møter sterk kritikk. Et klart flertall (69%) ønsker også at Norge skal stoppe selfangsten helt, mens bare 9% er uenige.

Rødt-velgere er skeptisk til den norske hvalfangsten

Norge er ett av få land som fortsatt driver med kommersiell hvalfangst, til tross for sterk internasjonal kritikk. Norge har også motsatt seg å bli med i den internasjonale fredningsavtalen for hval og avvikle hvalfangst.

Et klart flertall av Rødt-velgerne (70%) ønsker å redusere hvalfangsten basert på hvalens sentrale rolle i økosystemet.

Blant Rødts velgere er det tydelig bekymring for dyrevelferden under hvalfangsten. Nærmere 1 av 5 hvaler som blir tatt livet av i norsk hvalfangst, dør ikke umiddelbart, og noen hvaler bruker opptil 25 minutter på å dø. Hele 67% synes dette er uakseptabelt, mens kun 10% synes det er akseptabelt. Enda flere (73%) synes det er uforsvarlig at ⅔ av hvalene som blir drept er hunner, der omtrent halvparten av dem er drektige. kun et mindretall på 14% forsvarer denne praksisen.

Et klart flertall av Rødt-velgerne (70%) ønsker å redusere hvalfangsten basert på hvalens sentrale rolle i økosystemet. Nyere forskning viser at hvalens biologiske prosesser bidrar til karbonfangst i havet, og spiller en viktig rolle i å motvirke klimaendringer.

73% av Rødt-velgerne synes det er uforsvarlig at ⅔ av hvalene som blir drept er hunner, der omtrent halvparten av dem er drektige.

Til tross for denne kunnskapen, er det ingen politiske tiltak for å begrense fangsten. Kun 7% av velgerne er uenig at disse funnene bør føre til en reduksjon i hvalfangsten.

Rødt-velgerne vil stoppe uetiske importprodukter til Norge

Rødt har de siste årene tatt et tydeligere standpunkt mot pelsdyroppdrett. Allerede i 2009, etter initiativ fra NOAH som inviterte dem inn i pelsdyrdebatten, uttalte partiet at de ville «fjerne all statlig støtte til pelsdyrindustrien».

75% av Rødts velgere vil at pelsimporten skal stoppes.

Selv om Rødt tidligere har vært lite engasjert i dyrevernsaker, har de som regel stemt i dyrenes favør, og en egen dyreverngruppe i partiet har bidratt til at flere innspill nå har blitt en del av partiets program.

74% av Rødt-velgerne vil at foie gras – en matvare produsert gjennom tvangsfôring av dyr – skal forbys.

Rødt har siden programfestet at de vil «innføre importforbud for pelsprodukter», samt et «forbud mot import og salg av dyreprodukter produsert ved metoder som er forbudt i Norge». Dette er i tråd med Rødt-velgernes ønsker. 75% av dem vil at pelsimporten skal forbys, mens kun 8% mener den kan fortsette. Et klart flertall av velgerne (74%) vil også at foie gras – en matvare produsert gjennom tvangsfôring av dyr – skal forbys, der bare 10% er uenige i dette.

Hele 82% av de som stemmer Rødt vil forby import av jakttroféer fra truede arter.

Rødt-velgerne er generelt kritiske til at Norge skal bidra til internasjonal handel med produkter fra arter som har lidd under uetiske forhold over landegrensen. Hele 82% av de som stemmer Rødt vil også forby import av jakttroféer fra truede arter, der kun 6% er uenige.

Rødts velgere ønsker ikke ville dyr i fangenskap

NOAH har merket en økende kritikk mot dyrehager de siste årene – også blant Rødts velgere. I norske dyrehager har det lenge vært vanlig å avlive friske dyr og avle frem nye unger, selv om de risikerer å bli avlivet når de vokser til. Denne praksisen med «overskuddsdyr» er bekreftet og støttet av så godt som alle norske dyrehager.

81% av Rødt-velgerne mener at dyrehager ikke bør avle dyreunger dersom det er fare for at de må avlives på grunn av plassmangel, mens kun 7% er uenige. Over halvparten (54%) av de som stemmer rødt synes også at hold av ville dyr i fangenskap i dyrehager er utdatert og vil fase ut denne praksisen, mens kun 18% mener den kan fortsette.

Rødt-velgere vil at satsing på dyrefrie metoder innenfor forskning skal prioriteres

Norge har en omfattende bruk av forsøksdyr, også i forsøk som påfører dem smerte. Tidligere i år fremmet Rødt sammen med FrP, SV, MDG og Venstre et forslag om opprettelse av et 3R-senter i Norge – et senter som skal forske på alternativer til dyreforsøk. De tre R-ene står for replace, reduce og refine – med mål om å erstatte, redusere bruk og minske lidelsene til dyrene i forskning.

Hele 85% av Rødt-velgerne mener det bør være forbudt å utføre smertefulle dyreforsøk.

Selv om forslaget dessverre ikke fikk flertall, viser undersøkelsen at det har solid støtte blant de som stemmer Rødt. Hele 85% ønsker en mer etisk og dyrevennlig forskning og mener det bør være forbudt å utføre smertefulle dyreforsøk. Kun 7% er uenige. Et klart flertall (67%) ønsker også at Norge bør prioritere satsing på dyrefrie metoder innenfor forskning, mens kun 7% er uenige.

Rødt-velgere ønsker at myndighetene skal hjelpe de hjemløse kattene

I Norge lever mange hjemløse katter under vanskelige forhold. Mange fryser i hjel om vinteren, sulter, og rammes av sykdommer og skader som ofte forblir ubehandlet. Offentlige midler finansierer i dag kun avliving dersom de har behov for hjelp.

74% av Rødt-velgerne støtter et krav om kastrering av katter som ikke er registrert for avl, for å redusere antall hjemløse dyr.

I tillegg til at denne praksisen sprer dårlige holdninger til katter, har flere studier vist at avlivingsaksjoner ofte har kortvarig effekt, og faktisk kan bidra til at antallet hjemløse katter øker i området.

Et klart flertall av Rødts velgere (68%) ønsker at myndigheten skal støtte «omsorgsprogrammer» som er vanlig i flere andre land. I slike programmer blir hjemløse katter kastrert, og får tilsyn og mat via dyrevernorganisasjoner. Kun et mindretall (17%) er imot dette. Et enda større flertall av velgerne (74%) støtter et krav om kastrering av katter som ikke er registrert for avl, for å redusere antall hjemløse dyr. Kun 17% er imot initiativet.

*NOAH – for dyrs rettigheter er en partipolitisk nøytral organisasjon. Et av NOAHs viktigste arbeidsområder er å endre lover og regler for å styrke dyrevelferden for alle dyr. Undersøkelsesresultatene er basert på undersøkelser utført av Respons Analyse i 2024/2025 på et landsrepresentativt utvalg. Feilmarginen er på rundt ±3,1 prosentpoeng ved et 95% konfidensintervall for et utvalg på 1000 respondenter.