Mattilsynet: En «vennlig hjelper»?

I 2002 svarte NOAH på høring om etableringen av et nytt og modernisert tilsyn for alt som har med matforbruk og landbruk å gjøre – Mattilsynet. Tilsynet skulle også ha ansvar for dyrevelferd. Fra NOAHs høringssvar kan man lese: «NOAH innser at formålet med endringen er en rasjonalisering økonomisk og ressursmessig. Men dyrevernet bør ikke rasjonaliseres bort i et «Mattilsyn», men heller løftes frem og styrkes som en viktig oppgave i seg selv under et eget tilsyn.» Slik ble det som kjent ikke. Mattilsynet ble etablert i 2004 – og feirer sitt 20-års jubileum i år.

Et ideologisk grep

Det er ikke slik å forstå at dyrs velferd var et stort satsingsområde for forvaltningen før Mattilsynet ble etablert. Man hadde et «dyrehelsetilsyn» som stort sett var opptatt av å avdekke smittsomme sykdommer, og man hadde «dyrevernnemnder» med varierende kompetanse. Nå skulle myndighetenes dyrevelferdsarbeid profesjonaliseres. Men samtidig skulle det gjemmes vekk – bli en underkategori av hvordan vi «behandler maten». Dette var et ideologisk grep, og masterplanen til tidligere ekspedisjonssjef i Landbruks- og matdepartementet, veterinær Gudbrand Bakken.^[1] Bakken hadde landbruksbakgrunn, og var opptatt av «matmakt» og verdikjeden «fra jord og fjord til bord». Dyrenes plass var i denne «verdikjeden».

Bakken ble etter hvert leder av Rådet for dyreetikk. Som 82-åring skrev han i Norges Veterinærtidsskrift i 2023 om samfunnsutviklingen mot større fokus på dyrs egenverdi og om NOAH som «peker spesielt på dyrenes rettigheter, at dyrene har en verdi i seg selv, og derfor har krav på frihet og livsutfoldelse ut fra egne behov».^[2] Men i hans eget livsverk, Mattilsynet, har denne utviklingen vært mindre tydelig.

For å innse betydningen av at dyrenes posisjon i samfunnet defineres til å være en underkategori av «matsystemet», må vi en tur over grensen. Samtidig med at Mattilsynet ble etablert i Norge i 2004, tok Sveriges regjering mer fremtidsrettede grep. Djurskyddsmyndigheten ble etablert, som en erkjennelse fra politikerne om at dyrevelferd ble nedprioritert i interessekonflikt med næringene.^[3]

Om man vil nedprioritere dyrene – putt dem inn i mat- og jordbruksforvaltningen.

Den svenske Riksrevisjonen hadde vist at endring måtte til dersom man ville satse på dyrevelferd. Men alle politikere ville ikke det. Da det ble regjeringsskifte i 2006, ble Djurskyddsmyndigheten lagt ned. Offisielt het det at man skulle «effektivisere». Men alle med øyne i hodet kunne se at dette var et verdivalg; om man vil nedprioritere dyrene – putt dem inn i mat- og jordbruksforvaltningen. Kanskje var det Norge som «inspirerte»?

Giga-tilsynet

Det nye Mattilsynet hadde hendene fulle. Mattilsynet har ansvar for nær sagt alt som kommer i kontakt med en forbrukers kropp – og i gjentatte årsrapporter presiseres det at trygghet for forbruker går foran alt annet.^[4] Mattilsynet har en rekke lovpålagte oppgaver. De har kartleggings- og overvåkingsprogrammer hvor de må ta prøver for å sjekke ulike agens og gifter i planter, dyr og matvarer hvert år.

De inspiserer serveringssteder, sjokoladefabrikker, pølseboder og gårdsbryggerier. De pålegger kommuner å ha nok drikkevannskilder, de tar prøver av dyrefôr og skjærer vekk byller fra grisekjøtt på slaktelinja. De har ansvar for såvarer, settepoteter, emballasje, plantevernmidler, kosmetikk, gjødsel, kosttilskudd, bekjempelsesmidler for «skadedyr», avlusningsmidler til oppdrettsfisk, miljøgifter, grensekontroll, tomatmøll og pærebrann, fugleinfluensa og svinepest, hestesertifikater og attester for lakseeksport. Og til og med; salg av laks.

Mattilsynet spiller etter eget utsagn «en viktig rolle for norsk tilgang til markeder utenfor EØS-området, og har de siste årene særlig prioritert Kina og Brasil». Denne setningen står mer eller mindre ordrett i hver eneste årsrapport over de siste årene. Når Mattilsynet i sitt innlegg på innspillsmøte om fiskevelferd i anledning den nye dyrevelferdsmeldingen, presterte å si at de vil hjelpe oppdrettsnæringen å vokse, var det bare fordi det er nettopp det de har drevet med over flere år.

Hvor mye tid bruker egentlig de over 1000 ansatte i Mattilsynet på dyrevelferd? Det får ingen vite, for ressursbruken på dyrevelferd vises ikke i budsjettet på 1,5 milliarder. Mattilsynet har 11 hovedarbeidsområder, men dyrevelferd er ikke ett av dem. Det er gjemt under områdene «landdyr» og «akvatiske dyr». NOAHs frykt for at usynlighet i budsjettene ville bety usynlighet i praksis, slo til allerede i 2006. Da kom fugleinfluensaen til Norden, og Mattilsynet uttalte: «Vi forsømmer andre oppgaver, men slik er det nødt til å være. I en slik situasjon må vi prioritere knallhardt.»^[5]

Dyrene som lider kan ikke løpe til villige avisredaksjoner med sin lidelseshistorie. Det kan derimot dyreholdere som kjemper for å få fortsette sitt kommersielle dyrehold.

For å sjekke om det virkelig «måtte» være slik, ringte NOAH Djurskyddsmyndigheten i Sverige for å forhøre seg om arbeidet med dyrevern var blitt skadelidende på grunn av fugleinfluensa. Svaret var nei. Djurskyddsmyndigheten bidro med 10 av sine 60 ansatte i 50% stilling for å sikre at ikke fugleinfluensa-håndteringen førte til tiltak som gikk ut over dyrevelferden. Ellers gikk dyrevelferdsarbeidet som normalt. NOAH var ikke alene om å være skeptisk til det nye tilsynet. Mattilsynet mot tok en klage fra Veterinærforeningen hvor de påpekte at «dyrevern nedprioriteres (…) Dette skjer samtidig med at landbruksminister Sponheim (…) uttaler at «Norge skal være best i verden på dyrevern».»^[6]

Hva har Mattilsynet gjort for dyrs rettsvern?

Mattilsynet er ansvarlig for regelverksutvikling innenfor dyrevelferd. Men målet om å arbeide mer «effektivt» kan vanskelig sies å ha båret frukter innenfor regelverksutviklingen. Det er ikke bare Mattilsynets feil, men en konsekvens av at de befinner seg under departementer som løper næringenes ærender. Året før etablering av Mattilsynet hadde Norge fått sin første dyrevelferdsmelding. Mattilsynet fikk flere oppdrag som følge av meldingen. De skulle også arbeide med en ny dyrevelferdslov, som kom på høring i 2007.

Dessuten startet de i 2004 et arbeid for å lage forskrifter for hvordan oppdrettsfisker skulle behandles. NOAH var representert i referansegruppen for regler for hold, transport og slakt av fisker. Men Fiskeridepartementet la de fleste forslagene fra gruppen i skuffen. Det ble ett konkret resultat; forbud mot CO₂-avliving av fisker på slakteri, som trådte i kraft 2012.

Arbeid med forskrifter for dyr i sirkus, zoo og dyrehage kom i gang i 2008. Etter omfattende faglig innspill fra NOAH, bestemte Mattilsynet seg for at de ville forby elefanter i sirkus i 2009. Det ville imidlertid ikke det SP-styrte landbruksdepartementet, som i 2012 instruerte Mattilsynet å lage forskrifter som tillot elefanter. Forskriftene med indirekte forbud kom ikke på plass før 2017 – etter regjeringsskifte og etter at NOAHs kampanjer overfor kommunene uansett hadde fått forbudt eksotiske dyr i flere kommuner.

Paradoksalt nok valgte Mattilsynet samme år å legalisere privat hold av en rekke eksotiske reptiler – med den svake begrunnelse at disse dyrene holdes ulovlig i så stor skala at de ikke har mulighet til å føre kontroll med det.

Når det gjaldt pelsdyrhold skulle man også se hvordan Mattilsynet ble fratatt faglig frihet av landbruksdepartementet. De første forskriftene for pelsdyrhold trådte i kraft 2009, etter å ha blitt vedtatt i 1998. Men departementet ønsket å demme opp for pelsdebatten ved å lage ny forskrift allerede i 2010.

Mattilsynet skrev i høringsbrevet at «departementet (har) gjort det klart at forskriftsarbeidet må være basert på at pelsdyrnæringen er en distriktsnæring som det er ønskelig å beholde», og at forskriftens tiltak «står i rimelig forhold til de forventede økonomiske konsekvensene for pelsdyrnæringen, slik at næringen kan opprettholdes i Norge». Da pelsdyroppdrett ble forbudt i 2019 var det fremst takket være dyrerettighetsorganisasjoner og partiet Venstre.

I 2014 startet Mattilsynet arbeidet med å lage nye holdforskrifter for «storfe, svin, sau og geit». Samme år skulle forskrift for «høns og kalkun» fornyes. Men begge prosessene ble satt på vent – den politiske ledelsen ville ikke forbedre reglene for dyrene i landbruket. Først i 2019 ble for skrift for «høns og kalkun» gjenopptatt, deretter i 2022. Forskriften for «storfe, svin, sau og geit» ble sendt på høring i 2018, og så igjen i 2023. Ingen av dem er vedtatt. Regler som er endret i løpet av de siste 20 årene, har stort sett kommet som følge av pålegg fra EU, slik som forbud mot tradisjonelle hønebur i 2017.^[7]

«Brudd på dyrevelferdsloven kan fortsette over lang tid med alvorlige konsekvenser for dyrene. (…) strengere virkemidler er lite brukt, selv i disse alvorlige sakene.»
– Riksrevisjonen

Når det gjelder ville dyr, erfarer NOAH at Mattilsynet ofte fraskriver seg ansvar. De ville dyrenes velferd har falt mellom Mattilsynet og Miljødirektoratet, med den følge at det er svært lite regelverk som beskytter dem. Heller ikke familiedyr er beskyttet av konkrete regler. Riktignok laget Mattilsynet «veiledere» i 2014, men først i 2022 begynte man å diskutere forskrift for avl av hund.

Hjelper Mattilsynet dyr som lider?

Mattilsynet er på papiret statens garanti for dyrevelferd. De skal drive tilsyn og avsløre brudd på loven. De første årene var det imidlertid lite vilje til å avdekke lidelsene i de store industriene.

Fra 2004 til 2007 profilerte tilsynet seg fremst på å avlive katter hos frivillige dyrevernorganisasjoner fordi dyrene ikke ble holdt i rom med sluk i gulvet… Professor i dyreadferd Bjarne Braastad følte seg nødt til å sende brev til tilsynet: «Mattilsynet legger som regel en ensidig vekt på hygiene (…) I stedet burde Mattilsynet legge en totalvurdering av dyras velferd til grunn. Slik kompetanse mangler Mattilsynet i stor grad».^[8]

Det er ikke kun jubileumsfrasene som indikerer at næringene har vunnet og dyrene har tapt. Tallene viser det samme.

Men så skjedde det noe.Mattilsynet begynte med tilsynskampanjer for å kartlegge tilstanden i norsk dyrehold. Dette var både nytt og nyttig. I årene 2009-2013 ble det gjennomført tilsyn med kalkunnæringen.

Det ble avdekket alvorlige skader på 40% av fuglene, og Mattilsynet beskrev «store dyrevelferdsutfordringer ved dagens drifts former».^[9] I 2011 gjennomførte Mattilsynet et tilsynsprosjekt ved 25% av kyllingfarmene. Av 152 utførte tilsyn, ble det funnet regelbrudd på 87%. 102 gårder hadde alvorlige avvik. I sluttrapporten skrev Mattilsynet at «de fleste bruddene på regelverket, gikk på vesentlige krav som påvirker dyrevelferden direkte.»^[10] I 2016 gjennomførte Mattilsynet et nasjonalt tilsynsprosjekt med kalver i melkekubesetninger. Av de 912 tilsynene ble det avdekket brudd på regelverket i 48%.^[11]

I 2017 – 2018 gjennomførte Mattilsynet et tilsynsprosjekt ved besetninger med slaktegris i Rogaland. Det ble gjennomført 228 uvarslede tilsyn, og funnet avvik i 73% av besetningene.^[12] Allerede her ble nok planen lagt for den nasjonale tilsynskampanjen for gris 2020-2022, der det ble avdekket lovbrudd i 53% av besetningene.^[4]

I 2018 startet også en tilsynskampanje med sledehunder og andre utelevende hunder, hvor brudd ble avdekket i henholdsvis 25% og 54% av dyreholdene. Samme år ble det gjort tilsyn i 270 anlegg med rensefisk, som avdekket at så godt som alle dør av sykdom og skade.^[4]

Mattilsynets tilsynsvirksomhet med pelsdyrhold startet i 2009. 244 farmer ble kontrollert, og 24% av minkoppdrettere og 58% av reveoppdrettere brøt loven. Mattilsynet vurderte det som «ikkje å vere tilfredsstillande».^[13] De påfølgende årene trappet Mattilsynet opp tilsynsvirksomhet med pelsfarmer, og en ny kampanje i 2014 avdekket fortsatt lovbrudd på 36% av farmene.^[14] Mattilsynet påpekte at pelsdyrnæringen krevde mye ressurser, og er «den næringen vi fører tettest tilsyn med».^[15]

Tilsynskampanjene var viktige, men overraskende sjelden førte de til anmeldelser for lovbruddene. Isteden kom «handlingsplaner» og «dyrevelferds-programmer».

Pelsnæringens hevn

I kun ett tilfelle kan man si at Mattilsynets tilsyn har bidratt til reelle konsekvenser for en næring, selv om sivilsamfunnets bidrag var mer avgjørende; pelsnæringen. I juni 2019 ble lov om forbud mot pelsdyroppdrett vedtatt. Men pelsnæringen hadde åpenbart bestemt seg for å ta med seg Mattilsynet i fallet. I mai 2019 ledet NRK Rogaland an i et mediekjør mot Mattilsynet, basert på en sak om en minkbonde med et halvt år gammelt tilbaketrukket avviklingsvedtak fra Mattilsynet.^[16]

Man kan spørre seg hva NRKs «avsløring» egentlig avslørte. Først og fremst «avslørte» den hvor raskt Mattilsynet beklaget når de oppdaget at en rapport de hadde skrevet ikke var korrekt. Tilsynspersonen sørget for å trekke rapporten samme dag som hun presenterte den. Lokal leder beklaget på telefon, og innen få uker hadde minkfarmeren fått en tredje beklagelse i form av brev. Grunnen til at minkfarmeren ikke måtte legge ned, var at Mattilsynet beklaget og avsluttet saken til farmerens fordel et halvt år før NRKs «avsløring». Men mediene dannet et bilde av at avvikling av dyrehold er hyppig forekommende.

Virkeligheten var en ganske annen: Det er en lang og vanskelig prosess å få avviklet dyrehold, selv om dyrene over tiår har levd under forhold som bryter med loven. I en sak fra lagmannsretten i 2014, kan man lese: «At domfelte ikke var i stand til å skjøtte dyrene på forsvarlig måte, visste dyremyndighetene om gjennom flere bekymringsmeldinger, men uten at det ble gjort mer enn mindre inngripende tiltak».^[17]

Dommer innenfor dyrevelferdsområdet i årene 2010-2016, som NOAH hadde samlet, viste at i 16 av 35 tilfeller påpekte retten utilstrekkelig eller forsinket handling fra myndighetenes side, noe som igjen førte til at gjerningspersonene fikk mildere straff. Da NOAH i 2017 klaget til Mattilsynet på manglende oppfølging av flere grove vanskjøtselssaker, svarte de at «det kan ofte være vanskelig å ta stilling til når det vil være et forholdsmessig inngrep å ta fra personer retten til å holde dyr (…) Særlig vanskelig kan det være dersom det forekommer ulike typer lovbrudd over lang tid.»^[18]

Dyrene som lider kan ikke løpe til villige avisredaksjoner med sin lidelseshistorie. Det kan derimot dyreholdere som kjemper for å få fortsette sitt kommersielle dyrehold. Det er et vanskelig landskap å manøvrere for Mattilsynet. Det letteste er selvsagt å føye seg mer etter klagende dyreholdere enn umælende dyr.

Mattilsynet bakbindes

Næringsorganisasjonene gikk hardt ut mot Mattilsynet. Næringspolitikere på Stortinget forlangte en «gransking» av Mattilsynet, komiteleder kalte saken «spinnvill» og landbruksministeren kalte Mattilsynet inn på teppet og ville «til bunns» i saken.^[19] Politiet åpnet etterforskning for «tjenestefeil»,^[20] og Senterpartiet ville forkaste loven om pelsdyrforbud som følge av «skandalen».^[21]

Og naturligvis; Mattilsynets leder Harald Gjein gikk av. Hadde han valgt å gå av i fortvilelse over at tilsynet ikke hadde kapasitet til å følge opp saker hvor dyr lider, ikke hadde ressurser til å anmelde saker som burde vært politianmeldt og ikke fått avviklet dyrehold med alvorlige dyretragedier fordi sakene slepet seg frem i rettssystemet, hadde det vært forståelig. At han gikk av fordi én feilaktig rapport ble trukket og beklaget på rekordtid, var imidlertid svært vanskelig å forstå.

At tilsynsorganet holder seg med et begrep som «kronisk dårlig dyrehold», avslører først og fremst et kronisk dårlig tilsyn.

Ikke mindre enn tre granskninger ble gjort av Mattilsynet i 2019: En intern gransking som viste at Mattilsynet i den nye rapporten om pelsbonden «overkompenserte ved å framstille situasjonen i minkfarmen i et mer positivt lys enn det var grunnlag for». Det avdekkes at det ble gjort hastevedtak på stedet om avliving av skadde dyr og behandling av syke dyr, at minst 150 minkvalper hadde dødd på gården og at det var feil å lage en ny rapport «der det fremstod som det nærmest ikke hadde vært noe å reagere på».^[22]

Uavhengig av pelssaken, hadde Riksrevisjonen i lengre tid jobbet med en rapport om Mattilsynet, som ble publisert høsten 2019. Denne bekreftet NOAHs bilde av situasjonen. Mattilsynet mangler «verktøy og systemer for å avdekke de dyreholdene som har størst risiko for brudd på dyrevelferdsloven». Brudd på dyrevelferdsloven kan «fortsette over lang tid med alvorlige konsekvenser for dyrene». Riksrevisjonen påpekte at «strengere virkemidler er lite brukt, selv i disse alvorlige sakene. Mattilsynet gir i mange tilfeller gjentatte pålegg over flere år. Det tar for lang tid for Mattilsynet å iverksette aktivitetsforbud for dyrehold med alvorlige brudd på dyrevelferdsloven.» Dessuten fant Riksrevisjonen at det ikke var mulig å hente ut statistikk fra Mattilsynet «som gir et dekkende bilde av arbeidet med dyrevelferdsområdet».^[23]

Granskingen igangsatt av Landbruks- og matdepartementet ble gjort av selskapet KPMG, og publisert kort tid etter Riksrevisjonens rapport.^[24] De legger frem kritikken fra næringen, og kommenterer deretter: «Kritikken presentert av Riksrevisjonen beskriver et system som er sendrektig og ikke strengt nok mot næringen. Dette fremstår som det motsatte av kritikken vi har om talt ovenfor; av et system som handler for raskt og er for strengt og næringsfiendtlig.»

KPMG mente at «samme grunnleggende årsaksforhold» både kan forklare «tillitskrisen nevnt ovenfor og Riksrevisjonens kritikk». Næringene og politikerne som forventet at Mattilsynet skulle kritiseres for «næringsfiendtlighet» fikk dermed kaldt vann i årene. Men det forhindret dem ikke i å vinne frem. Fra 2019 skulle Mattilsynet bli markant dårligere på dyrevelferd, og mer servile overfor næringene. I 2021 uttalte ny direktør i Mattilsynet at kritikken mot dem «har gjort medarbeiderne våre usikre på rollen. De er ikke trygge nok til å bruke de strengeste virkemidlene vi har».^[25]

«En vennlig hjelper»

På jubileumsarrangementet til Mattilsynet i november 2024, er det lite som tyder på at dette er et myndighetsorgan med dyrevelferd i høysetet. Riktignok nevnes ordet «dyrevelferd», men det brukes mest som pynt. At dette handler om mat og forbruk – akkurat slik navnet sier – er det ingen tvil om. Statssekretærene fra Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet snakker ivrig om næringene sine. Lerøy Seafood viser reklamefilm. Bondelaget snakker om bønder. Og Norgesgruppen snakker om handel. Dyrene er først og fremst synlige på lunsjbordet.

Mattilsynet viser frem sine nye slagord.^[26] Ordene «en vennlig hjelper» lyser mot salen fra storskjermen. Men det er ikke dyrene de vil hjelpe – retorikken er myntet på næringene. Det er næringene Mattilsynet skal være vennlig mot. For gjør man én liten feil overfor dem, faller himmelen ned i hodet. Såpass har Mattilsynet lært.

Fortsatt er ett av fem mål for Mattilsynet å «fremme god dyrevelferd og respekt for dyr». Men under Mattilsynets «identitet» står det nå «vi tror på at de fleste følger regelverket». Dette til tross for at eget arbeid gjennom 20 år i stor grad har vist det motsatte. Videre skal Mattilsynet «samarbeide med næring og offentlige aktører» – de skal være «ett lag». Og utenfor dette laget står de som representerer dyrene, kan man merke seg. Alt Mattilsynet gjør skal være «basert på oppdatert kunnskap og praktisk kompetanse, i samarbeid med næring og kunnskapsstøtte». Kunnskap skal tydeligvis «godkjennes» av næringen før den brukes…

Ikke noe å feire

Det er ikke kun jubileumsfrasene som indikerer at næringene har vunnet og dyrene har tapt. Tallene viser det samme. Selv om antall bekymringsmeldinger til Mattilsynet har økt betraktelig fra 8425 i 2015 til 13 253 i 2023, har andelen som Mattilsynet følger opp stupt. Fra 2015 – 2018 ble ca. 50% håndtert, men dette gikk markant ned fra 2020 til bunnpunktet på 12% i 2023. I 2023 klassifiserer Mattilsynet 40% som irrelevante saker, mot 23% i 2025. Andel saker som ikke følges opp uten noen spesiell begrunnelse har økt fra 27% i 2015 til 47% i 2023. Antallet tilsyn i 2015 var 9317, mens det i 2023 kun var 1975.^[4]

Året 2015 er valgt som sammenligning fordi Mattilsynet da begynte å publisere årlige dyrevelferdsrapporter. I rapporten for 2015 skriver Mattilsynet at de er «avhengig av at folk melder fra om dyr som lider». Fra 2019 blir tonen en annen. Det virker ikke lenger som de er interessert i å få melding om dyr som lider. Mattilsynet «prioriterer strengere» og «er på tilsyn i færre dyrehold enn tidligere». De kan også skilte med en «halvering fra året før» i både antall saker de fant med alvorlig vanskjøtsel, antall vedtak om avvikling av dyrehold og 40% nedgang i antall vedtak om forbud mot dyrehold.^[4] Naturlig nok forklares ikke dette med at dyr har det reelt bedre…

I 2020 melder Mattilsynet at de går på enda færre tilsyn, og at «Covid 19 må ta mye av skylden for dette. Men nedgangen skyldes også en styrt utvikling». Dette året omtales lovbrudd i grisenæringen i forbindelse med den påbegynte tilsynskampanjen – «det er knapt noen graverende funn», ifølge tilsynet. Det skal de få bite i seg i rapporten fra 2023, hvor det innrømmes at «majoriteten svineprodusenter har regel verksbrudd».^[4]

Til tross for at Mattilsynet får 20 millioner ekstra til dyrevelferd i budsjettet for 2022, fortsetter antall tilsyn å synke. Pengene brukes på en handlingsplan. På Mattilsynets nettsider skriver de; «vi lanserte i 2022 en handlingsplan i ti punkter, se figur 12». Figur 12 har ti små bilder som illustrerer generiske begreper som «regelverksutvikling» og «datadrevet dyrevelferd». Det står også «fiskevelferd», «dyrevelferd for svin», «dyrevelferd for kjøttfe» og «kronisk dårlig dyrehold» på bildene.^[27] Stort mer får ikke allmuen vite.

Diagnose: «Kronisk dårlig»

Ett av punktene er imidlertid selve hovedsymptomet på Mattilsynets fallitt; «kronisk dårlig dyrehold». Dette defineres som «dyrhold der Mattilsynet i minst ett år har påvist gjentatte brudd på vesentlige krav i dyrevelferds-regelverket».^[28] Det er fremst produksjonsdyrhold dette gjelder, og NOAH vet at «minst ett år» kan bety flere tiår.

I 2016 skrev Mattilsynet i sin årsrapport at «det er utfordrende å føre tilsyn med slike dyrehold, og det kan ta tid før standarden enten blir hevet til et akseptabelt nivå, eller dyreholdet blir avviklet». I rapporten fra 2023 står det: «Vi har ingen total oversikt over hvor mange dyrehold som faller inn under definisjonen. Mattilsynet har arbeidet for en mer effektiv og målrettet håndtering av kronisk dårlige dyrehold siden 2017. Oppfølgingen av hvert enkelt dyrehold (…) kan strekke seg over flere år. Én avdeling kan derfor ikke arbeide med mer enn noen få slike dyrehold av gangen.» Og hvert år avdekkes nye dyretragedier. Tross få tilsyn ble 58 slike saker avdekket i 2023.^[4]

At tilsynsorganet holder seg med et begrep som «kronisk dårlig dyrehold», avslører først og fremst et kronisk dårlig tilsyn. Etter 2019 har flere av Mattilsynets egne ansatte varslet offentlig om en uholdbar situasjon. De forteller at det er «først alt annet. Så dyrevelferd». Såkalte «må-oppgaver» som kjøttkontroll og prøvetaking, tar all tid. «Vi nedprioriterer alt! Vi har steder der (…) syke dyr ligger og dør i fellesbingene (…) Det er sånne steder vi ikke får fulgt opp», uttalte en inspektør til NRK.^[29] Mattilsynet fikk dessuten ikke lov å bruke dyrevernnemndene aktivt etter 2020 – noe som gikk drastisk ut over kapasiteten.

En studie fra 2023 fra Universitetet i Sør-Øst beskriver at «mye strengere rutiner» for rapportskriving for ikke å risikere kritikk fra næringene, stjeler tid fra hjelp til dyr. Bekymringsmeldingene baller på seg: «Den er jo kjempe alvorlig. Du kan ikke bare avskrive den meldingen der. Den må jo følges opp (…) Men så ligger den der, og så går det én uke, og så går det to uker, og så har det kommet åtte nye meldinger som også skal følges opp. Og så hoper det seg opp, og så blir det en lang backlogg av bekymringsmeldinger.»^[30]

«Vi nedprioriterer alt! Vi har steder der (…) syke dyr ligger og dør i fellesbingene (…) Det er sånne steder vi ikke får fulgt opp.»
– Ansatt i Mattilsynet

Mattilsynet har også en tradisjon for å sjelden politianmelde disse alvorlige sakene. Antall politianmeldelser for dyrevernsaker var 20 i 2015 og sneglet seg sakte opp til 44 i 2022. Da uttrykte Økokrim på seminar om dyrevelferdskriminalitet, undring over at Mattilsynet ikke anmeldte flere alvorlige saker fra sine tilsynskampanjer. I et internt skriv i 2023 skrev Mattilsynet at «svinekampanjen har avdekket at vi er for «snille» (…) og legger lista (for å anmelde) for høyt i en del saker».^[31] I 2023 økte antall anmeldelser til 66. Men realiteten er at Mattilsynets inspektører drukner i lidende dyr.

Behandling: Dyreverntilsyn

Mattilsynet slites mellom å være næringens «venn» og å gjøre jobben sin overfor dyrene. I et innlegg av Mattilsynet i Veterinærtidsskriftet i 2023 kommer frustrasjonen til syne: «Dyreholderne finner støtte hos næringsorganisasjoner som argumenterer for å holde nivået så lavt som mulig, både ved tolking av gjeldende regelverk og utvikling av nytt regelverk. Denne «minst mulig-strategien» bidrar til at dyreholdere bryter regelverket eller driver på grensa til det ulovlige. Strategien gjør det også vanskelig for Mattilsynet å få gjennomslag for strengere krav i forskriftene. På denne måten hindres og sinkes arbeidet med å forbedre dyrevelferden.»^[28]

Helt siden Mattilsynet ble opprettet har NOAH advart om risikoen for at dyrevelferd skulle skvises ut av næringshensyn, og bli salderingspost. Det har det også blitt – og tilsynets egne ansatte uttrykker fortvilelse over det. Dyrevern har aldri hørt hjemme i et tilsyn med fokus på mat og forbruk. Det er på tide å opprette en egen tilsynsetat med fullt fokus på dyrevelferd, og hvor penger og personell ikke systematisk smuldrer bort fra denne viktige samfunnsoppgaven.

Dyrevern har aldri hørt hjemme i et tilsyn med fokus på mat og forbruk. Nå er det nødvendig med en egen tilsynsmyndighet dedikert til dyrevelferd.

Det var nødvendig å dedikere egne dyrepoliti-ressurser innenfor politiet. Det jobbet NOAH målrettet for å realisere, og vi klarte det. Nå er det nødvendig med en egen tilsynsmyndighet dedikert til dyrevelferd. Et eget tilsyn vil synliggjøre ressursbruken og sikre at dyrevelferd som fagområde får hevet status. Det vil også frigjøre tilsynsmyndigheten fra grepet til næringsinteresser som overstyrer hensynet til dyr. Tilsynet kan godt være en «vennlig hjelper» – men helst en som hjelper de som trenger det mest.

Er du også lei av at dyrene nedprioriteres? Skriv under for et eget dyreverntilsyn utenfor Mattilsynet!

Denne artikkelen er tidligere publisert i NOAHs Ark #3/2024