NOAH – for dyrs rettigheter ser at formålet med samling av dyrevern-, landbruks- og næringsmiddeltilsyn er rasjonalisering/effektivisering og økt fokus på forbrukerinteresser. Det er tydelig at prosessen allerede er kommet langt, og at det ligger et politisk ønske til grunn.
NOAH vil imidlertid oppfordre til ikke å inkludere tilsyn med dyrevern i denne rasjonaliseringsprosessen. NOAH mener det er feil utgangspunkt å ønske å slå sammen dyrevernspørsmål og matvarespørsmål – i realiteten rasjonaliserer man bort dyrevern som en egen viktig politisk sak. Dette er ikke i tråd med den økte interesse for temaet, nasjonalt og internasjonalt.
En prioritering av dyrevern i form av eget tilsyn, vil høyst sannsynlig bli mottatt positivt av opinionen.
NOAH anmoder om å utvise fremsynthet, og etablere en egen myndighet for tilsyn med behandling av levende dyr. Etter NOAHs syn er det ikke riktig at tilsyn med levende dyrs forhold innlemmes i ansvarsområdet til en tilsynsmyndighet hvis primære fokus er menneskers matvarer.
Fordeler ved et eget tilsyn for behandling av levende dyr
NOAH mener man bør etablere et eget tilsyn hvor ansvaret for dyrevernspørsmål samles. Rådet for Dyreetikk har hittil hatt en rådgivende og utredende rolle på dette området – noe som hører inn under en tilsynsmyndighets hovedoppgaver. NOAH anmoder Departementet å vurdere muligheten for et nytt tilsyn for dyrevern, eventuelt ved utbygging og videreutvikling av Rådet for Dyreetikk. Fordelene ved et eget tilsyn for dyrevern er som følger:
- Alt tilsyn med behandling av levende dyr samles i et organ. Dette er positivt for å kunne ha en konsekvent utvikling innenfor politikken rundt dyreetiske spørsmål – slik at alle arter på likt nivå bl.a. kan nyte godt av ny etologisk kunnskap.
- Et eget tilsyn vil ha et navn som reflekterer tilsynsoppgaven på en klar og tydelig måte. Navnet vil reflektere at tilsynets oppgave gjelder behandlingen av levende skapninger, og at tilsynet har ansvar for individer – ikke for produkter/varer.
- En slik tilsynsmyndighet vil på en langt riktigere måte reflektere den økte interessen for dyreetiske spørsmål og dyrs rettigheter i samfunnet. Dyrevernets plass i “Mattilsynet” fremstilles i stor grad som en følge av matvarers “etiske kvalitet”. Dette er imidlertid en undervurdering av samfunnets engasjement – den økte interessen for dyrs leveforhold gjelder alle dyr, og grunnes trolig mer i interesse for dyrenes egenverdi, enn i ønsket om “produktkvalitet”. I et bredt internasjonalt perspektiv vil behandling av dyr være et stadig viktigere tema i seg selv. Det er i denne sammenheng interessant og tidstypisk at Sverige vurderer en egen ansvarsmyndighet for dyrevern. Også av økonomiske hensyn bør det i den norske forvaltningen velges en fremtidsrettet løsning, slik at senere omorganiseringer blir unødvendige.
- Et eget tilsyn for dyrevern vil forvaltningsmessig være skilt fra tilsyn som omhandler behandling av varer/produkter og næringsinteresser. Interessekonflikter/ inhabilitet vil dermed kunne reduseres betraktelig. Et tilsyn for dyrevern bør prioritere nettopp hensyn til dyr, og bør kunne ha mulighet til å fremme dyrevernkrav der disse er i konflikt med næringsinteresser/ forbruksinteresser. “Mattilsynet” derimot, skal ved interessekonflikter føre forbrukerens sak. Det er derfor behov for et eget tilsyn for fremme av dyrevernpolitiske interesser.
- Ressurser til tilsyn og tiltak som gjelder levende dyr blir tydelig skilt fra andre budsjettposter, og dermed prioritert. Slik unngår man interessekonflikt innad i tilsynet, med intern nedprioritering av dyrevern – slik man kan frykte at situasjonen kan bli i et “Mattilsyn” med mange ressurskrevende oppgaver utenom dyrevern.
Tanker rundt eventuelle motforestillinger
Grunnen til at dyrevernspørsmål fra departementets side ønskes sortert under “Mattilsynet” synes å være at “Mattilsynets” personell vil ha veterinær kompetanse. Imidlertid bør det være et poeng i seg selv å ansette egen etologisk og veterinær kompetanse i et eget tilsyn for behandling av levende dyr. Dette er et område som bør utbygges, ikke rasjonaliseres bort til en tilleggsoppgave for veterinært personell med hovedfokus i næringsmiddelfaget. Det er også viktig å se på dyrevern som et videre arbeidsfelt enn dyrehelse/dyresykdommer. Et eget tilsyn vil kunne gis kapasitet til nettopp dette.
Uten tvil vil beslutninger som tas av næringsmiddelpolitiske interesser ha betydning for situasjonen til levende dyr. Ansatte som arbeider med dyrevernspørsmål vil kunne se på det som viktig å være godt informert om landbruk/næringsmiddelindustri. Imidlertid kan nærhet i lokalisering, bidra til at informasjonsutveksling forenkles.
Oppsummering
NOAH innser at formålet med endringen er en rasjonalisering økonomisk og ressursmessig. Men dyrevernet bør ikke rasjonaliseres bort i et “Mattilsyn”, men heller løftes frem og styrkes som en viktig oppgave i seg selv under et eget tilsyn – i tråd med samfunnsutviklingen ellers på området. En prioritering av dyrevern i form av eget tilsyn, vil høyst sannsynlig bli mottatt positivt av opinionen.
