Hva gjør du ved mistanke om dyremishandling og dyreplageri?

Om man er vitne til at dyr utsettes for vold, eller vet at dyr lider sier dyrevelferdsloven at man faktisk har en plikt om å varsle. Du har også rett til å varsle anonymt. Kravet om varsling er ikke bare en plikt, men også en rett. Det betyr at om du f.eks. jobber i helsevesenet har du rett til å bryte taushetsplikten for å varsle om dyremishandling.^[1] Jobber du for eksempel i hjemmesykepleien og er vitne til at dyr lider hos en av dine brukere, har du lov til å varsle om dette. Arbeidsmiljøloven gir også rett til å varsle om forhold på arbeidsplassen, uten at det skal bli konsekvenser for deg.^[2]

Når bør jeg varsle om dyremishandling?

Vanskjøtsel trenger ikke alltid å være åpenlyst, som åpne sår, møkk eller skadde dyr. Vanskjøtsel kan også være en kanin som står hele sitt liv i et lite bur, eller en hund som står i kjetting hele året uten å få nok bevegelse og stimuli. Dersom du er i tvil om hvor grensene går for når et dyrehold bryter loven, så meld ifra uansett. Er man bekymret er det bedre å varsle en gang for mye, enn en gang for lite.

Det er opp til Mattilsynet og/eller politiet å vurdere om det er grunnlag for bekymring. Et av Mattilsynets første tiltak kan i noen tilfeller være å veilede dyreholdere om lovverket, der det mangler kunnskap om dyrs behov. Men for at Mattilsynet skal dra på tilsyn, trenger de nok informasjon om sted og konkret hva du er bekymret over. Les mer om dette senere i artikkelen.

Hva er dyreplageri?

Vold mot dyr trenger ikke være grov for at man bør varsle noen om det. Også mindre alvorlige typer vold bør varsles til Mattilsynet og eller politi. På politiets nettsider informerer de om eksempler på vold som man har plikt til å melde fra om. Vi har listet opp noen nedenfor:

• bite, klype, sparke, eller slå et dyr.
• tråkke hunden på potene
• løfte etter hodet, nakkeskinnet, beinet, halen, ørene, pelsen eller halsbåndet
• kaste dyret i bakken

Hvor skal jeg varsle om dyremishandling?

• Dyrevelferdssaker  kan varsles ved bekymringsmelding til Mattilsynet på telefon: 22 40 00 00
• Eller ved å fylle inn Mattilsynets skjema for bekymringsmeldinger.
• Politiet kan varsles på tlf: 02800
• Ved ulovlig jakt kan du varsle politiet, men også via Miljødirektoratets skjema for bekymringsmeldinger om ulovlig jakt.
• Dersom du ønsker hjelp eller tips fra NOAH, kontakt oss på: support@dyrsrettigheter.no

Sikre bevis for dyreplageri

Det er en stor fordel å ha bevis for forholdene man varsler om, gjerne bilder eller film. Noen ganger er det snakk om åpenbar mishandling av dyr, som at noen slår eller sparker hunden sin, løfter katten etter nakkeskinnet, løfter en kanin etter ørene, eller lignende. Eller det kan være vanskjøtsel av dyr, der dyr vasser i møkk, er avmagret, har ubehandlede skader eller hester med for lange høver. Beviskravet i straffesaker er strengt, og videobevis, opptak, bilder og vitner kan være det som avgjør om en sak henlegges eller fører til dom. Å sikre bevis kan derfor redde dyrs liv!

Er det lov å ta opptak eller bilder for å bevise dyremishandling?

I mange tilfeller er det fullt lovlig å ta opp video, lyd eller å ta bilder for å dokumentere dyremishandling eller vanskjøting av dyr. Ifølge norsk lov har du f.eks lov å ta skjulte lydopptak av samtaler du selv er med i. Du har også lov til å filme og ta bilder på offentlige steder.

Det er generelt ikke et forbud dersom du står på offentlig sted og filmer mot privat eiendom. Det er noen unntak, for eksempel dersom det «krenker privatlivets fred». Man kan for eksempel ikke følge etter noen mens man filmer, eller filme inn i private hus gjennom vinduer. I Norge har vi også lovverk for for publisering av opptak/video/bilder uten samtykke. Men, å gi opptakene til politiet, eller Mattilsynet defineres ikke som publisering, så du kan legge bevis/opptak ved en anmeldelse eller bekymringsmelding.

Mattilsynet mottar mange bekymringsmeldinger, og dessverre legges mange bort uten at det fører til tilsyn. Dette kan skje dersom du ikke legger ved adresse eller veibeskrivelse til der dyrene befinner seg, eller du ikke har med nok informasjon. En bekymringsmelding kan også legges bort dersom den er for generell, og ikke inneholder noe konkret. Beskriv i detalj hvordan du opplever at dyrene har det, hva de utsettes for, hvordan de bor o.l.

Snakk med dyreeier

I tillegg til å varsle Mattilsynet og politiet, bør man reagere når dyr utsettes for vold. Noen dyr utsettes for gammeldagse «treningsmetoder» eller håndtering, som i dag defineres som vold, men fortsatt praktiseres åpenlyst på både hester, hunder og katter. Det er viktig å vise at man som tilskuer reagerer på slik vold mot dyr, men selvfølgelig må man se an situasjonen så man ikke setter seg selv i fare.

Hva skjer om jeg sender bekymringsmelding til Mattilsynet?

Dersom Mattilsynet følger opp en bekymringsmelding og avdekker dyremishandling eller vanskjøtsel, kan de kreve at ulike tiltak gjennomføres innen en tidsfrist. De kan også gi et overtredelsesgebyr. De skal også ta alvorlige saker videre med politiet, gjennom en anmeldelse og samarbeid. Både Mattilsynet og politiet kan gi dyreholder forbud mot å holde dyr, dersom det er begått grov dyremishandling. Produksjonstilskudd for bønder kan også bli holdt tilbake ved brudd på dyrevelferdsloven.

Dersom Mattilsynet ikke har fulgt opp saken du har varslet om, kan du sende en klage til Mattilsynets hovedkontor: postmottak@mattilsynet.no NOAH kan også hjelpe deg å ta saken videre, og eventuelt anmelde til politiet.

Hva skjer om jeg anmelder en sak til politiet?

Ved en eventuell anmeldelse vil politiet etterforske saken. Hvem som helst kan sende en anmeldelse, og i noen tilfeller anmelder politiet også selv. NOAH har jobbet i mange år med etablering av et dyrepoliti, og har fått gjennomslag for et landsdekkende dyrepoliti. Dette har økt kompetansen og antallet saker som etterforskes hos politiet. Men bevis er vesentlig for at lovbruddene skal bli dømt i retten. Her kan du lese mer om NOAHs arbeid for dyrepoliti.

Hva gjør jeg om Mattilsynet eller politiet ikke gjør noe?

Om du opplever at saken ikke følges opp kan du forsøke å samle flere vitner eller mer bevis, og eventuelt også kontakte media. Om saken du anmelder til politiet henlegges har du rett til å klage på henleggelsen. Klagefristen er 3 uker fra du blir gjort kjent med henleggelsen. Om du mener dyr lider, og du ikke kommer videre hos verken Politiet eller Mattilsynet kan du kontakte NOAH, som kan være behjelpelige med å følge opp saken.