Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2023: Dødeligheten stiger
Den nye risikorapporten for norsk fiskeoppdrett avslører stigende dødstall blant oppdrettslaksen og risikoer forbundet med rømning fra merdene.
Havforskningsinstituttet har lansert risikorapporten for norsk fiskeoppdrett 2023. Rapporten viser at næringen fortsatt driftes på en måte som fører til enormt høy dødelighet for fiskene. Resultatene viser at totalt 58 millioner oppdrettslaks døde eller var i så dårlig tilstand at de ble registrert som «utkast» i 2022. Dette er en økning på en million døde fisker fra året før, og tilsvarer en dødelighet på rundt 15 prosent. Instituttet viser til at sykdom, avlusningsprosesser og fiskenes vannmiljø er faktorer som øker dødeligheten.
Høy dødelighet betyr dårlig velferd
Havforskningsinstituttet mener den høye dødeligheten er et tegn på dårlig dyrevelferd: “Dødelighet er en grov velferdsindikator, men det er rimelig å anta at fisk som dør har opplevd dårlig velferd før de døde, og at høy dødelighet er et tegn på dårlig velferd. Lav dødelighet trenger imidlertid ikke bety at fisken har det bra.”, uttrykker rapporten.
“Dødelighet er en grov velferdsindikator, men det er rimelig å anta at fisk som dør har opplevd dårlig velferd før de døde.“
— Havforskningsinstituttet
Det er imidlertid lite offentlig tilgjengelige data om hvordan det står til med fiskene i oppdrettsnæringen. Rapporten påpeker at den eneste velferdsindikatoren som oppdretterne rapporterer regelmessig til Fiskeridirektoratet er antall tonn fisker som dør i oppdrettsanleggene.
Oppdrett skaper konsekvenser for villfisk
Rapporten tar også for seg risikofaktoren ved rømming, og hvordan det påvirker villaksen når det gjelder genetiske endringer, lakselus og annen sykdomssmitte.
Resultatene viser at så mange som seks av landets produksjonsområder vurderes å ha høy risiko for ytterligere genetiske endringer hos villaksen. Dette fordi det stadig oppstår større rømningshendelser. “Kombinert med laksens medfødte atferd vil det være sannsynlig at noe av denne rømte oppdrettslaksen finner veien opp i en eller flere av våre rundt 440 lakseelver og krysser seg inn med villaksen i elvene.” heter det i rapporten.
I enkelte produksjonsområder vurderes det å være høy risiko knyttet til dødelighet på utvandrende postsmolt laks som følge av smitte av lakselus fra fiskeoppdrett. Det vurderes også å være høy risiko knyttet negative effekter på sjøørret og sjørøye som følge av lakselussmitte i flere produksjonsområder.
Mangel på kunnskap og data er en gjennomgående faktor
Noe som er gjennomgående i risikorapporten er at det vises til mangel på kunnskap og data i forbindelse med lakseoppdretten. Det finnes data om fiskenes velferd i oppdrettsnæringen. Instituttet peker også på behovet for mer kunnskap for å kunne tilegne seg en større forståelse for spredningspotensialet til rømt oppdrettslaks.
Fisker har også egenverdi
Selv om bevisene er mange og sterke for at fisk føler både smerte, frykt og andre følelser som vi kjenner igjen fra oss selv, tyder mye på at det er langt igjen til denne kunnskapen når ut til folk. Anerkjennelsen av fisk som følende enkeltindivider med egenverdi står i sterk kontrast til folks oppfatning av fisk som en ”ressurs” som måles i tonn.
Dødeligheten blant oppdrettsfisker og rensefisk i norsk oppdrettsnæring er uakseptabelt høy. Til tross for at dyrevelferdsloven tilsier at alle dyr – inkludert fisk – skal behandles godt og beskyttes mot fare og unødige påkjenninger holdes fiskene i norske oppdrettsanlegg på en måte som gjør at sykdom, sosialt stress og lus ikke er til å unngå – over 100 millioner fisker dør av skade eller sykdom lenge før de skal sendes til slakt. Det er på tide at vi innser at fisk også er levende individer og at måten den utnyttes i oppdrettsnæringen er et klart og tydelig brudd på dyrevernslovgivningen.
Støtt NOAHs arbeid for dyrene! Bli medlem i NOAH!
