Fellefangst – pining som hobby

NOAHs kamp for et forbud mot fellefangst startet allerede i 1992. I dag, over 30 år senere, er fellefangst av ville dyr fortsatt tillatt. Sterkt truede gauper skades og stresses i forsøk på å komme ut av båsfeller. Bevere risikerer å drukne i slagfeller. Ryper kveles i snarer fordi noen mener det er «tradisjon». Alle disse uetiske fangstmetodene er lovlige i Norge. Dessuten; feller som for lengst er forbudt av dyrevernshensyn i andre land, er fortsatt tillatt i Norge.

Miljødirektoratet jobber for tiden med en gjennomgang av forskrift om utøvelse av jakt, fangst og felling, med fokus på nettopp feller, og NOAH har sendt et omfattende høringsinnspill innen høringsfristen i september. Planlagt ikrafttredelse er fra og med 1.april 2024.

Faglig kritikk mot feller

Allerede i 2004 uttrykte Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (VESO), som nå er en del av Veterinærinstituttet, bekymring for bruken av feller og fangstredskaper: «Et vilt dyr som fanges levende i en bur- eller båsfelle utsettes for en betydelig stressbelastning».^[1] VESO belyste også faren for at «feil» dyr fanges i feller: «Et stort dyr som kommer i kontakt med en drepende felle beregnet på et lite dyr, vil kunne påføres betydelig lidelse. Et lite dyr (f.eks. ekorn) i en felle beregnet på et større dyr (f.eks. mår) kan få slaget på feil sted på kroppen og forlenget avlivingstid».

Tross kritikk fra veterinærrapporter, har det ikke blitt gjennomført en systematisk vurdering av tillate fangstredskaper opp mot dyrevelferdsloven i Norge.

Til tross for kritikk fra veterinærrapporter, har det ikke blitt gjennomført en systematisk vurdering av tillate fangstredskaper opp mot dyrevelferdsloven i Norge. Noen feller ble testet for 40 år siden, da synet på dyrevelferd var et ganske annet. I forbindelse med nytt regelverk, varslet Miljødirektoratet at de skulle undersøke fellene med hensyn til risiko for lidelse.^[2]

I den forbindelse skulle de sette sammen en referansegruppe med jegere. NOAH ba om å delta, men ble avvist. Det skulle også vise seg at undersøkelsen rant ut i sanden:

I testforsøket ble eksemplarer av Aasbøfella og Syningfella plassert ut med viltkamera under ordinær fangst i jaktårene 2020/2021 og 2021/2022. Men Miljødirektoratet skrinla forsøkene, da de ikke klarte å få nødvendige bilder av fangsten, som kunne si noe om fellenes funksjon og effektivitet.^[3] I stedet ba Miljødirektoratet Universitetet i Tromsø om å gjennomføre en teknisk test av fellene ved å måle opptrekkskraft, utløsningskraft, slagkraft og treffpunkt. Universitetet utførte disse testene ved å føre en plankebit inn i fellene.^[4] Test på plankebiter er selvsagt noe helt annet enn levende dyr som kjemper for livet. Men resultatene avslørte at fellene ikke traff slik de var ment å gjøre, utløsermekanismen var svak, og fellene endret form med små krefter. Miljødirektoratet konkluderte tross dette med at fellene hadde «god funksjon og effektivitet», og inkluderte dem i listen over tillate feller i Norge.

En lidelsesfull død

Ingen har dermed reelt sett studert hva slags effekt fellene som er tillatt i Norge har på dyr ute i naturen. Studier fra USA og Canada har imidlertid funnet at 30 % av dyrene som fanges i lovlige drepende feller ble truffet med ikke-dødelige slag, og enten mistet bevisstheten mange minutter etter den «godkjente» avlivingstiden, eller fortsatt var i live flere timer etter fangst.^[5][6]

En studie fra USA som testet slagfellers drapseffektivitet, fant at den vanlige slagfellen, Conibear, generelt ikke drepte dyr momentant og at bare 64,3 % av dyrene ble fanget over nakken eller hodet.^[7] En annen studie som sammenliknet «No.2 Victor leg-hold trap» med «220 Conibear», fant 59 arter som ikke skulle ha blitt fanget i fellene i studieperioden på tre måneder.^[8]

Det kan bli mange timer eller dager for skadde dyr i kamp mot smerte, kulde, sult og tørst, før fangstmannen dukker opp.

I Conibear-fellen var 11 % av dyrene fortsatt levende da fangstmannen dukket opp. Videre fant en studie som utførte mekaniske evalueringer av «Conibear-120»-feller, at fellene ikke har potensial til å gjøre dyr bevisstløse på mindre enn 3 minutter.^[9] Det er også demonstrert i studier med ville dyr i simulerte naturlige miljøer, at 2 av 6 dyr ikke mistet bevisstheten innen 5 minutter.^[10] En studie fant at minst 4 av 13 mår fanget i «Conibear 120» ble truffet på ikke-dødelige steder på kroppen, som førte til lengre lidelse før døden.^[5]

I Sverige er alle de minste Conibear-fellene ikke lenger tillatt i bruk fordi de ikke anses gode nok. Conibear-feller av alle varianter er imidlertid vanlige i Norge, til tross for at fellene påfører dyrene store lidelser.

I den nye forskriften om fangst har Miljødirektoratet foreslått at slike feller skal ha tilsyn kun to ganger i uken. Det kan bli mange timer eller dager for skadde dyr i kamp mot smerte, kulde, sult og tørst, før fangstmannen dukker opp. Feil bruk og montering kan føre til store dyretragedier, både for dyrene de er «ment for», så vel som tilfeldig ofre som familiedyr og andre ville dyr.

Mange ofre

Dyr det er tillatt å fange i dødelige feller for hobbyens skyld, omfatter mår, røyskatt, mink, mårhund, bisamrotte og bever.^[11]

I USA alene er det anslått at hundretusener av «uønskede» dyr blir tilfeldig ofre for slagfeller. Det legges ut åte som selvsagt tiltrekker seg dyr det ikke er tillatt å fange, og påfører også dem stress og skader. En litteraturstudie utført av American Veterinary Medical Association anslår at fangst av utilsiktede ofre kan komme opp i 67 % av den totale fangsten.^[12] I Norge har man verken oversikt over antall dyr som fanges i feller som «lovlig fangst», eller antallet tilfeldige ofre for slagfeller.

Kvelende snarer

I Norge er snarefangst egentlig forbudt av dyrevernhensyn, men tillates likevel for å drepe ryper nord i Norge – kun på grunn av «tradisjon». Snarefangst innebærer at det blir satt opp en snare bestående av en renneløkke der man forventer at rypa vil passere. Rypa får hodet, men ikke kroppen gjennom, og når fuglen prøver å komme fri strammes renneløkken, og rypa kveles.

Statens dyrehelsetilsyn (nå Mattilsynet) uttalte allerede i 2001 at rypene pines før de dør og at de ville forby slik fangst fordi det strider med dyrevelferdsloven.^[13][14] Likevel har praksisen fortsatt. Snarefangsten fortsatte også selv om fjell- og lirypebestanden har hatt en omfattende tilbakegang over tid, og havnet på rødlista som «nær truet» i 2015. Også i 2023 har Miljødirektoratet foreslått å videreføre praksisen med å kvele ryper med snare, og mener at det holder å føre tilsyn med snarene annenhver dag.

Fangst i yngletiden

Utrolig nok er det tillatt å sette feller for dyr også i yngletiden. Beveren er en viktig nøkkelart som skaper livsgrunnlag for mange andre arter, og er totalfredet i flere land i Europa. Beveren er etter Bernkonvensjonen betraktet som en hensynskrevende art, på linje med truede arter som gaupe.

Men i Norge tas ikke mye hensyn. Her drives jakt og fangst av bevere fra oktober og helt ut i bevernes yngletid, til slutten av mars. Bever fanges under vann med «Conibear 330-2»-felle. Fellen skal drepe ved hals- eller nakkeslag, men beveren risikerer å få fellen slått over ryggen og lide en langsom og smertefull død ved drukning. Bevere tilbringer store deler av livet i vann og er i stand til å klare seg lenge med lite oksygen til hjernen. Dette medfører at bevisstheten beholdes lenger enn hos dyr uten denne tilpasningen.^[1] Derfor blir det å lide døden ved kvelning eller drukning ekstra pinefullt for beveren.

I Norge har man verken oversikt over antall dyr som fanges i feller som «lovlig fangst», eller antallet tilfeldige ofre for slagfeller.

Grevling er et annet dyr som risikerer å gå i feller midt i yngletiden – ofte under dekke av såkalt «skadefelling» på grunneiers initiativ. Grevlinger lokkes til hager for å spise larver og mark, og enkelte kommuner deler ut «levendefeller» ukritisk, slik at man i praksis får en «lokke-fangst» av grevling i yngletiden. Likeledes tillates fangst av kråkefugler i kråkefeller hvor fuglene lokkes inn og ikke kommer ut – også dette skjer ofte som «skadefelling» i yngletiden.

Kråkefuglene som fanges er sosiale fugler, og det er en stor stressbelastning når fuglene blir stående i fellene, og flere og flere fanges.

Betydelig psykisk påkjenning

Såkalte «levendefeller» er en stor belastning for dyrene som fanges. Det er lov å utsette en rekke arter for dette; grevling, rødrev, villsvin, kråke, skjære, ravn, mink, røyskatt, mårhund og sterkt truet gaupe og jerv.^[15] Ved slik fangst risikerer dyrene å stå innesperret i lang tid, før de blir skutt. Bruk av fangstbur og feller til såkalt «levende-fangst» av ville dyr ble kritisert av Rådet for dyreetikk allerede i 2007: «Inne- sperring er sannsynligvis en betydelig psykisk påkjenning for ville dyr. Dyret kan skade seg i forsøk på å komme fri, spesielt går det ut over tenner og klør». De påpekte også at «senskader (dødsfall) pga. hjertemuskeldegenerasjon forårsaket av stress kan forekomme» for de dyrene som er fanget feil i fellen og så slippes ut igjen.^[16]

I 2020 fikk Villsvinprosjektet dispensasjon til å teste ut levendefangst av villsvin. Rapporten med at «Gjennomgående opplever fellerøkterne at det er svært arbeidskrevende å følge opp fellene», og «basert på våre erfaringer fra – den og bestandssituasjonen i Norge idag vurderer vi ikke fellefangst av villsvin som et hensiktsmessig tiltak».^[17] Likevel skrev

Villsvinprosjektet i sitt høringssvar til høring om bruk av feller til fangst av villsvin: «På lang sikt vil det være positivt at det er tillatt med feller til fangst av villsvin.» Bifangst er også vanlig for slike typer feller – det legges ut åte som selvsagt også tiltrekker seg andre ville dyr.

Forvaltningen prioriterer hobbyfangst foran dyrevelferd

Feller som har blitt forbudt i andre land, eller som forvaltningen selv har foreslått å forby, risikerer likevel å fortsatt være tillatt – fordi forvaltningen legger større vekt på jegernes interesser.

«Värmlänsk tunnelfelle», som brukes til fangst av gaupe i Norge, er blitt forbudt i Sverige av dyrevelferdshensyn. I disse fellene kan gaupe og andre dyr bli fanget i flere timer før de blir skutt, siden det kun er krav om tilsyn hver morgen og kveld. Fangsten foregår også i yngletiden når gaupeungene har kommet ut av hiet. En svensk studie fant at 46 % av gaupene som ble fanget i slike feller hadde treflis fra båsen i fordøyelsesorganene etter å ha forsøkt å gnage seg ut, 17 % hadde skader på klør, mens 9 % hadde tannskader.^[18] Dette førte i 2008 til at fellen ikke lenger ble godkjent som fangstredskap for gaupe i Sverige.^[18]

Økokrim slo alarm i 2022 om at ulovlig avliving av ville dyr, særlig store rovdyr, er utbredt – og at få saker får dom.

Båsfangst er en uetisk fangstmetode på gaupe og jerv som i svært begrenset grad brukes på andre dyr, nettopp av etiske hensyn. Dyr som fanges i slike feller blir desperate og opplever panikk når de holdes fanget i timevis. I 2002 foreslo Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) å forby båsfangst på gaupe, fordi de mente at slik fangst kunne medføre «unødige lidelser». Det forelå dokumentert kunnskap om skader fordi gaupa prøver å komme seg ut av båsen. Likevel har direktoratet fortsatt å se bort ifra gaupenes dokumenterte lidelser og heller lyttet til jaktinteresser. Heller ikke i den nye forskriften, er det forslag om å forby båsfeller.

Kontroll og ulovlige feller

Man vet at fellefangst rammer tilfeldig og innebærer stor risiko for lidelser for ville dyr. I hvilket omfang er det imidlertid ingen som vet så lenge det ikke er rapporterings- eller meldeplikt på dette.

Ifølge nåværende forskrift om fangst er det kun meldeplikt på feller til villsvin og snarefangst av rype. Ved fangst av villsvin skal meldingen inneholde opplysninger om type fangstinnretning, stedsangivelse og navn på fangstperson. Ved snarefangst på rype skal meldingen gi opplysninger om navn, adresse, fangstområde og fangstperiode. Andre typer feller kan settes opp hvor som helst så lenge det er innenfor jakttiden og grunneier har gitt tillatelse. Verken kommunene eller Miljødirektoratet har en samlet oversikt over alle feller som er brukt i jakta.

Man skulle tro at nye regler ville kreve mer dokumentasjon. Men i den reviderte forskriften har Miljødirektoratet tvert imot foreslått å oppheve dagens § 36 om meldeplikt til kommunen – uten at det foreslås en alternativ ordning som sikrer samling av statistikk om fangst og dermed kunnskap om belastning på artene. Jegere og fangstmenn selv blir dermed de eneste som får vite hva som skjer med fangede ville dyr i norske skoger.

Statens naturoppsyn (SNO) gjennomførte 49 kontroller av felle- og båsfangst i 2022.^[19] Av disse ble det funnet avvik ved 14, og 13 av avvikene ble per desember 2022 anmeldt til politiet. Av alle kontrollene i 2022 førte altså 27 % til anmeldelse.

Økokrim slo alarm i 2022 om at ulovlig avliving av ville dyr, særlig store rovdyr, er utbredt – og at få saker får dom.^[20] Dyr blir ulovlig skutt, forgiftet og pint i ulovlige feller, slik som fotsakser. I 2021 registrerte politiet 107 saker som gjaldt jakt med ulovlig redskap eller metode, jakt utenfor jakttiden eller andre brudd på viltloven.

NOAH får også flere tips fra publikum om ulovlig fangst, og anmelder hvert år saker der ulovlige feller er brukt, der feller er brukt på en ulovlig måte og overfor dyr det er ulovlig å fange. Det virker å være en holdning blant visse grupper om at fangst av ville dyr er noe man kan gjøre med de metoder man selv finner for godt. Et forbud mot fellefangst vil være et tydelig signal til disse miljøene om at de tar feil.

Kjemper for forbud mot fellefangst

Uansett dyreart gir fellefangst svært høy risiko for lidelse – i strid med både dyrevelferdsloven og viltloven. Det er ingen grunn til at ville dyr skal oppleve store lidelser for noen menneskers hobby. I lys av moderne kunnskap om både dyr og natur, er det kritikkverdig og utdatert at også ny forskrift om fangst er innrettet først og fremst mot jaktinteressene.

Det er uforståelig at Norge kan fortsette fellefangst, når vi har en dyrevelferdslov som stadfester at dyr har egenverdi – og ikke minst at dyr ikke skal tas livet av for underholdningens skyld. Fellefangst som hobby opererer på kanten av dette forbudet; ville dyr tas livet av på en smertefull måte fordi selve avlivingsmetoden anses «spennende». Samtidig er naturkrisen her, og vern av ville dyr blir stadig mer nødvendig. Tiden er definitivt inne for å forby fangst av ville dyr i feller, og NOAH vil fortsette arbeidet for å få et forbud mot dette i Norge.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2023.

Vil du bidra til et forbud mot å fange dyr i feller? Her kan du signere vår underskriftskampanje mot fellefangst.