Hvilke holdninger har Høyres velgere til dyrevelferd?

Undersøkelsen* viser at mange av dagens praksiser innenfor jakt på ville dyr går imot hva Høyre-velgerne synes er akseptabelt. Den viser også at velgerne er opptatt av å øke rettsvernet til ville dyr og forbedre forholdene for dyr i landbruket. En stor andel av Høyres velgere ønsker også at myndighetene skal gjøre plantebasert mat billigere og mer tilgjengelig.

Selv om Høyre har bidratt til å avvikle pelsnæringen og etablere dyrepoliti, har det vært få konkrete satsinger på bedre dyrevelferd i partiprogrammet. Undersøkelsen viser at det finnes et stort potensiale for Høyre til å styrke sin dyrevelferdspolitikk i tråd med forventningene velgerne deres har.

Høyres velgere ønsker strengere regler for kyllinger, griser og kuer

Flertallet av Høyre-velgerne ønsker konkrete endringer for kyllinger, griser og kuer. 76% svarer at det bør bli forbudt å avle kyllinger som vokser så raskt at de får unormal gange, mens kun 10% er imot dette. Kyllingene som slaktes i Norge vokser så raskt at de får alvorlige helseproblemer, og ved 4-5 ukers alder har flere fugler problemer med å gå.

Under 1% av grisene i industrien i Norge har tilgang til uteareal, og dette er noe velgerne er sterkt imot. Over halvparten (58%) av Høyre-velgerne mener det bør bli forbudt å holde griser innendørs hele livet, mens 21% er uenige i dette.

76% av Høyres velgere svarer at det bør bli forbudt å avle kyllinger som vokser så raskt at de får unormal gange.

I melkeproduksjonen skilles kalver fra mødrene rett etter fødselen, til tross for at forskning viser at kuer og kalver danner sterke sosiale bånd. Over det dobbelte (55%) av Høyre-velgerne mener at praksisen der kalven blir tatt fra mor rett etter fødselen bør forbys, enn de som er uenige (16%). Alt i alt mener et stort flertall av Høyres velgere (73%) at det ikke er akseptabelt at dyr lider som følge av produksjonen av kjøtt, mens kun 13% er uenige.

Klart flertall av Høyres velgere er kritiske til slaktemetoder

Metodene som benyttes ved slakt av dyr i landbruket er ikke like godt kjent blant befolkningen som andre dyrevernsspørsmål, men allikevel viser undersøkelsen at et stort flertall av Høyres velgere er kritiske til slakten.

Alle dyr i industrien risikerer å lide ved slakt, enten det er en kylling som ikke har blitt ordentlig bedøvet før avliving, eller en ku som er ved bevissthet når de avblødes. Griser bedøves ofte med CO₂-gass, til tross for at Veterinærinstituttet uttaler seg om smerte og ubehag for dyrene. Forskere ved Sveriges Lantbruksuniversitet mener CO₂-bedøving bør bli forbudt, og et flertall på Stortinget – inkludert Høyre – stemte i 2022 for en utfasing av denne avlivingsmetoden.

Et stort flertall av Høyres velgere (73%) mener at det ikke er akseptabelt at dyr lider som følge av produksjonen av kjøtt.

Partiet har her velgene i ryggen, for 68% av Høyre-velgerne mener at kjøttproduksjon ikke er akseptabelt dersom dyrene påføres lidelse ved slakt. Bare 17% er uenige.

Høyres velgere vil forby trålefiske i marine verneområder

Et flertall av Høyres velgere ønsker bedre beskyttelse av havet, og for mange er særlig påvirkningen av tråling et tema som vekker bekymring. Denne fiskemetoden innebærer at en stor «pose» slepes langs havbunnen, noe som både skader økosystemet og påfører fiskene store lidelser. Under trålfiske blir fisken jaget til utmattelse i flere timer, klemt sammen i trålposen, og mange fisker opplever at svømmeblæren sprenges på grunn av trykkforskjeller.

I tillegg drukner store mengder sjøfugl og sjøpattedyr som bifangst. Klimaavtrykket av trålfiske er også betydelig. 67% av Høyres velgere vil forby dette i marine verneområder, mens bare 14% synes det kan fortsette.

Høyre-velgerne vil at myndighetene skal fremme plantebasert mat

Danmark har allerede innført en nasjonal handlingsplan for å øke forbruket av plantebasert mat, men Norge mangler tilsvarende tiltak. 63% av Høyre-velgerne støtter en lignende plan og mener myndighetene bør satse på tiltak som gjør plantebasert mat billigere og mer tilgjengelig. Bare 18% er imot.

Undersøkelsen avslører også at mange av Høyres velgere (41%) ønsker å spise mer plantebasert i fremtiden, og at pris er en viktig faktor for bidra til dette. Ved et flervalgsspørsmål velger en like stor andel at rimeligere priser er det som skal til for å spise mer plantebasert mat.

Dette viser at Høyres landbrukspolitiske plattform som ble vedtatt i 2024 har sterk støtte blant velgerne. Her vedtok partiet å satse mer på produksjon av plantebasert mat i Norge, og fremhevet at dette er et viktig klimatiltak i landbruket. Ved siste budsjettoppgjør fremmet også Høyre forslag om større andel av landbrukssubsidiene til plantebasert mat.

I tillegg til et ønske om å fremme bærekraftig matproduksjon, vil Høyres velgere også redusere importen av produkter med dårlig dyrevelferd. Over halvparten (56%) vil forby import av foie gras – en fransk delikatesse laget av lever fra tvangsfôrede ender og gjess.

Høyres velgere ønsker bedre vern av rovdyr

Rovdyr er en naturlig del av norsk natur, og et stort flertall av Høyres velgere mener de er en viktig del av vår naturarv som må beskyttes. Til tross for at ulv, gaupe, bjørn og jerv alle er rødlistede arter i Norge, opprettholder myndighetene en politikk som holder bestandene nede gjennom både skadefelling, lisensjakt og tildels ordinær jakt.

74% av Høyres velgere mener jakt på rødlistede dyr bør stanses.

Dette går imot hva Høyre-velgerne ønsker: Hele 74% av Høyres velgere mener jakt på rødlistede dyr bør stanses, der kun 7% er uenige. Enda flere (79%), mener myndighetene har en forpliktelse til å sørge for at ingen dyr i norsk natur er truet, der bare 6% er uenige.

Norges ulvejakt har også fått sterk internasjonal kritikk. I desember 2024 åpnet Bernkonvensjonen en sak mot Norge, etter klage fra NOAH, der de blant annet ba regjeringen om å avstå fra å skyte ulveflokker eller par i ulvesonen. Undersøkelsen viser at mange av dem som stemmer Høyre er enige i Bernkonvensjonens kritikk. 50% er for å la ulven få leve i fred fra jakt i ulvesonen, mens kun 18% er imot. Over halvparten av velgerne (58%) er også enige i at ulver spiller en viktig rolle i økosystemet.

Når det gjelder Statens Naturoppsyns «hiuttak» av jerv, finnes det også skepsis blant Høyres velgere. Over dobbelt så mange (43%) er enige i at denne praksisen bør bli forbudt, sammenlignet med de som synes den kan fortsette (16%). En større andel (19%) er også usikre på temaet, mens 22% stiller seg nøytrale, som tyder på at temaet trolig er lite kjent.

Generelt ønsker klart flere Høyre-velgere (45%), enn de som ikke ønsker det (19%), at myndighetene heller bør fokusere på å fremme sameksistens med store rovdyr og prioritere tiltak som ikke innebærer skyting. Et flertall av de som har en mening (43% av totalen) også synes at skyting bidrar til mindre toleranse for rovdyr. Kun 18% er uenige i dette.

79% av Høyre-velgere mener myndighetene har en forpliktelse til å sørge for at ingen dyr i norsk natur er truet.

Høyre har på Stortinget i løpet av 2024 kommet med flere uttalelser som tyder på at en mer rovdyrvennlig politikk kan være på trappene, til tross for at de også har stemt for rovdyrfiendtlige forslag. Det er ikke tvil om at det er de kreftene i partiet som ønsker mer vern av truede rovdyr, som har velgerne i ryggen.

Høyres velgere ønsker bedre beskyttelse av dyr i den nye viltloven

I det nye forslaget «viltressursloven», legges det til rette for jakt i yngletiden, men dette møter sterk motstand blant Høyres velgere. Et overveldende flertall (74%) er enige om at ville dyr ikke bør tas livet av mens de har unger, mens kun 6% er uenige. Også skogshogst i dyr og fuglers yngle- og hekketid bør begrenses, ifølge et flertall av velgerne. 54% ønsker et forbud, mens kun 17% er imot dette.

Flertallet (46%) av Høyre-velgerne mener at jakt med høy risiko for skadeskyting, slik som skyting på fugler i flukt, bør forbys, mens 21% er uenige. Også smertefull fellefangst, som i dag er tillatt som hobby, er det et solid flertall imot. Hele 64% vil ha forbud mot fellefangst, bare 12% vil beholde praksisen.

Et overveldende flertall av Høyres velgere (74%) er enige om at ville dyr ikke bør tas livet av mens de har unger.

Myndighetene har brukt tid på å vurdere å tillate jakt med pil og bue, men også dette møter stor motstand blant dem som stemmer Høyre. Et overveldende flertall (74%) mener at dette forbudet bør opprettholdes. Kun 10% er uenige.

Når det gjelder rekreasjonsjakt, viser undersøkelsen at mange Høyre-velgere mener jakt ikke bør skje kun for underholdningens skyld. 68% sier seg enige i at ville dyr ikke bør drepes primært for rekreasjon, mens kun 15% er uenige. I samme ånd ønsker 55% å forby hijakt på rev og grevling, mens et mindretall (17%) er imot. Over halvparten (62%) synes også at forbudet mot jakt på helligdager rundt jul og påske skal opprettholdes, der bare 17% er imot.

Flertallet av Høyres velgere (71%) ønsker nasjonalparker hvor ville dyr får være i fred fra jakt.

Det er tydelig at et flertall av Høyre-velgerne er engasjert i å verne om de ville dyrene i Norge, men også internasjonalt. 60% ønsker at en grunneier skal kunne frede sitt område fra jakt uten at staten hindrer dette, kun 16% er imot. Et enda større flertall (71%) ønsker nasjonalparker hvor ville dyr får være i fred fra jakt, der bare 14% er imot. 75% av velgerne mener også at Norge bør stanse import av jakttroféer fra truede arter.

I tillegg er det bred støtte for tiltak som sikrer dyrs trygghet i møte med menneskelig infrastruktur og rutiner for håndtering av skadede ville dyr. 66% ønsker flere faunapassasjer på norske veier for å hindre påkjørsler, mens bare 5% er uenige. Norge er et av få land hvor hjelp av skadde ville dyr ikke er ren rutine. NOAH har tidligere måttet kjempe om lov for å igangsette rehabiliteringsaksjoner, som ved Full City- ulykken, som førte til flere hundre oljeskadde dyr. Flertallet (49%) mener at staten bør støtte opprettelse av rehabiliteringssentre for skadde ville dyr i Norge, med bare 19% imot.

Flertall av Høyres velgere vil kutte selfangstsubsidene

Grønlandsselene er avhengige av havis for å overleve og trues allerede av klimaendringer. Selv om den norske selfangsten har fått internasjonal kritikk, fortsetter næringen, som i dag primært brukes til å produsere kosttilskudd. Selfangsten, der 80% er subsidiert av staten, ville ikke vært økonomisk bærekraftig uten denne støtten. Kun 18% av Høyres velgere mener staten bør fortsette å finansiere kommersiell selfangst, mens et klart flertall (50%) er imot. Et flertall av de som har en mening (46% av totalen) ønsker også at Norge skal stoppe selfangsten helt, mens 20% mener den bør fortsette.

Høyre-velgere vil redusere norsk hvalfangst

Bekymringen for dyrevelferd i hvalfangsten er tydelig blant dem som stemmer Høyre. Nærmere 1 av 5 hvaler som blir tatt livet av i norsk hvalfangst, dør ikke umiddelbart, og noen hvaler bruker opptil 25 minutter på å dø. Hele 60% synes dette er uakseptabelt, mens kun 13% synes det er akseptabelt. Enda flere (68%) reagerer på at over ⅔ av hvalene som blir drept er hunner, der omtrent halvparten av dem er drektige. kun et mindretall på 10% forsvarer denne praksisen.

I tillegg ønsker et flertall av Høyre-velgere (48%) å redusere hvalfangsten basert på hvalens sentrale rolle i økosystemet, sammenlignet med de som er imot. Nyere forskning viser at hvalens biologiske prosesser bidrar til karbonfangst i havet, og spiller en viktig rolle i å motvirke klimaendringer. Likevel er det fortsatt ingen politiske tiltak for å begrense fangsten basert på denne forskningen. Kun 19% av velgerne er uenige at disse funnene bør føre til en reduksjon i hvalfangsten.

Høyre tok avstand fra pelsnæringen – velgerne vil også forby import

Høyre støttet lenge pelsnæringen i sitt partiprogram, men i 2013 uttalte partileder Erna Solberg at hun personlig var mot pels. Året etter gikk 6 Høyre-representanter ut med en kronikk hvor de erklærte at de ville «jobbe for at Høyre får inn for styrt avvikling av pelsdyrnæringen».

Høyre spilte senere en avgjørende rolle i vedtaket om å legge ned pelsdyrnæringen, som ble gjennomført i 2018 – på initiativ fra Venstre da de gikk inn i Solberg-regjeringen. Likevel tillater Norge fortsatt import av pelsprodukter fra dyr som holdes under forhold som ville vært ulovlige her i landet. Dette ønsker flertallet av Høyres velgere å endre – 55% mener at også importen bør forbys, mens kun 26% mener den kan fortsette.

Høyres velgere vil stoppe avliving av «overskyddsdyr» i dyrehager

NOAH har merket en økende kritikk mot dyrehager de siste årene – også blant Høyres velgere. I norske dyrehager har det lenge vært vanlig å avle frem nye unger for å tiltrekke publikum, selv om de risikerer å bli avlivet når de vokser til.

71% av Høyre-velgerne mener at dyrehager ikke bør avle dyreunger dersom det er fare for at de må avlives på grunn av plassmangel.

Denne praksisen der friske «overskuddsdyr» avlives, er bekreftet og støttet av så godt som alle norske dyrehager. 71% av Høyre-velgerne mener at dyrehager ikke bør avle dyreunger dersom det er fare for at de må avlives på grunn av plassmangel, mens kun 11% er uenige.

Forsøksdyrs lidelser – Høyre-velgere vil ha forbud

Høyres velgere ønsker en mer etisk og dyrevennlig forskning, da hele 76% er enige i at det bør være forbudt å utføre smertefulle dyreforsøk, og kun 11% er uenige. Nesten dobbelt så mange av velgerne (45%) ønsker også at Norge bør prioritere satsing på dyrefrie metoder innenfor forskning, enn de som er uenige (23%).

*NOAH – for dyrs rettigheter er en partipolitisk nøytral organisasjon. Et av NOAHs viktigste arbeidsområder er å endre lover og regler for å styrke dyrevelferden for alle dyr. Undersøkelsesresultatene er basert på to undersøkelser utført av Respons Analyse i oktober/november, 2024 på et landsrepresentativt utvalg. Feilmarginen er på rundt ±3,1 prosentpoeng ved et 95% konfidensintervall for et utvalg på 1000 respondenter.