Dyreforsøk - Nysgjerrighet som dreper

av Siri Martinsen

Ingen liker å se at dyr utsettes for smerte og lidelse. Men mange aksepterer allikevel at det skjer, hvis lidelsene foregår i laboratorier, blir kalt forskning og forsvares av personer med autoritet.

Dyr som lever i forsøkslaboratorier blir utsatt for et vidt spekter av ubehageligheter. Dyreforsøk drives innen flere områder; medisinsk forskning, psykologiforskning, forskning innen idrett, demonstrering av kjent kunnskap i undervisning, testing av kosmetikk og andre forbruksvarer, for militære formål og for å utvikle mest mulig effektive produksjonsdyr i landbruket. Mange dyreforsøk utføres først og fremst som et ledd i forskerens karriere. Firmaene som benytter dyreforsøk driver ikke veldedighet, men kommersiell industri. De må hele tiden lansere nye produkter for å være konkurransedyktige. Nye hodepinepiller eller sjampoer produseres på løpende bånd, uten at det er behov for produktene. Og de nye produktene testes på dyr, uansett hvor overflødige de måtte være.

Født til smerte

Stress- og smerteforskning foregår i Norge. Dyr blir utsatt for elektriske støt, påført magesår og frarøvet søvn over lengre tid.1) De blir avlet frem med psykiske og fysiske lidelser.1) De blir sultet og tvunget til å innta giftige stoffer.1) Slike plagsomme dyreforsøk er fullt tillatt etter norsk lov. Forskrifter for forsøk med dyr sier at “det skal nyttes bedøvelse med mindre formålet med forsøket er til hinder for dette». Med andre ord er det opp til forskerne selv å avgjøre om dyrene skal utsettes for smerte.

Livet i et sterilt laboratorium

Men også rutineinngrep, transport og oppstalling i trange bur er ofte stressende og frustrerende for dyrene. En kanin lever i et bur på en kvart kvadratmeter med gjennomhullet stålbunn.2) Selv om kaniner er flokkdyr, holdes de ofte alene. Der er ikke plass til å grave huler og hoppe og sprette på kaniners vis under slike forhold. En plastkasse på 30×30 cm kan huse fem mus – rotter og marsvin har tilsvarende liten plass.2) Det tas ikke hensyn til at disse dyrene er aktive, nysgjerrige og sosiale med en stor trang til å utforske omgivelsene. En katt kan holdes i et avlukke på ca. en halv kvadratmeter, og en hund kan holdes på 1-2 kvadratmeter.2) De som kjenner disse dyrenes natur, kan selv tenke seg hvilken lidelse selve oppstallingen er, i tillegg til hva de blir utsatt for i forsøk. Er hunden som kalles kjæledyr mer verdt og har større behov for et verdig liv, enn den hunden som kalles forsøksdyr?

Dyreforsøk – irrasjonell forskning

Alle dyr er ulike. Mus er ikke små mennesker med pels. Vi liker å tro at forskning er basert på logikk. Men hva kan være mer ulogisk enn å tro at sykdommer som kunstig påføres ikke-menneskelige dyr i et laboratoriemiljø kan fortelle noe om sykdommer som spontant oppstår hos mennesker?

«Dyr blir utsatt for elektriske støt, påført magesår og frarøvet søvn over lengre tid.1) De blir avlet frem med psykiske og fysiske lidelser.»

Andre metoder enn dyreforsøk blir imidlertid stadig mer akseptert innenfor fremtidsrettede forskningsmiljøer. Flere innser at cellekulturer, datasimulasjoner, harmløse forsøk på frivillige, befolkningsstudier og klinisk forskning forbedrer forskningen snarere enn å hemme den.

Dyreforsøk – irrasjonell moral

Dyr har evne til å føle frykt, smerte og frustrasjon, slik som mennesker. Hvorfor skal disse følelsene telle mindre bare fordi individet som opplever dem, er av en annen art enn vår egen? Dyr har, i kraft av å være levende og følende skapninger, egenverd. Deres egenverd burde respekteres slik vi respekterer menneskeverdet. Det er et tankekors at forskerne mener at dyr er så like mennesker at de kan tjene som forsøksmodeller, men samtidig så ulike mennesker at de ikke har krav på vår respekt.

Fakta

  • Ett dyr dør hvert minutt i Norges 80 forsøkslaboratorier. I alt 55.000 landdyr og 630.000 sjødyr ble ofre for forskning i 1997.3)
  • Forsøksdyrutvalget skal godkjenne dyreforsøk i Norge. Det består av 6 personer, hvorav flertallet selv har utført dyreforsøk.
  • Forsøksdyrutvalget praktiserer i stor grad hemmeligholdelse av dyreforsøkene.
  • 64% av nobelprisene i medisin og naturvitenskap mellom 1986 og 1996, bygger på arbeid hvor dyreforsøk ikke har vært nødvendig.4)
  • Flere legemidler er fremkommet uten dyreforsøk. Kliniske oppdagelser på pasienter ga bl.a. opphav til de første smertestillende midler, hjertemedisinen digitalis og penicillin. Sistnevnte er for øvrig dødelig for det vanlige forsøksdyret marsvin, og ville kanskje blitt forkastet hvis det var blitt testet på dyr. 5) 6)
  • Flere medisiner som har blitt erklært trygge etter dyreforsøk, har vist seg å være farlige for mennesker: Clioquinol, mot diarè, forårsaket blindhet og lammelser hos 10.000 ofre. Thalidomide, et beroligende medikament, ga misdannelser hos gravide pasienters barn.7)
  • Det finnes ikke noe offentlig fond for alternative metoder, og dermed ingen økonomisk oppmuntring til norske forskningsmiljøer om å redusere bruken av dyr.
  • Undersøkelser viser at studenter som bruker alternativer får like bra eller bedre resultater enn de som bruker dyr. 8) Allikevel drepes over 1000 dyr årlig i Norge for å demonstrere kjent kunnskap i undervisningen.3)
  • I Nederland, Italia og flere delstater i USA har studenter innenfor alle fag rett til ikke å delta i dyreforsøk.9) 10)
  • I England er det startet et farmasøytisk firma, Pharmagene, som ikke tester på dyr, men bare bruker donert menneskevev.11)

«Viviseksjon er den mørkeste av alle synder som menneskene i dag begår mot Gud og skaperverket.»
– Mahatma Gandhi

«Grusomheter blir ikke mindre grusomme selv om de foregår i laboratorier og blir kalt medisinsk forskning.»
– Georg Bernhard Shaw

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1999.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Kilder

  • 1) Søknadsskjemaer om tillatelse til å utføre forsøk med dyr, Utvalg for forsøk med dyr , 1987-1997
  • 2) Europarådets forsøksdyrkonvensjon av 18.03.1986
  • 3) Beretning for 1997, Utvalg for forsøk med dyr
  • 4) Undersøkelse av Martin Stephens Ph. D. gjengitt i «Alternatives: the gentle hand of science», American Anti-vivisection Society, 1996
  • 5) «Clinical medical discoveries», M. Beddow Bayly, National Antivivisection Society, 1961
  • 6) «Science on trial – the human cost of animal experiments», Dr. Robert Sharpe, Awareness Publishing Limited, 1994</em>
  • 7) “Animal research is wasteful and misleading», N. D. Bernard & S. R. Kaufmann, Scientific American, feb. 1997
  • 8) «Alternatives in education – overcoming barriers to acceptance», J. P. Balcombe, Animal Alternatives, Welfare and Ethics, 1997
  • 9) «From guinea pig to computer mouse – alternative methods for a humane education», Zinko, Jukes & Gericke, European Network of Individuals and Campaigns for Humane Education, 1997
  • 10) «Alternatives», N. C. Buyukmihci, The Association of Veterinarians for Animal Rights, 1998
  • 11) New Scientist 31. 08. 1996