Hvilke holdninger har FrPs velgere til dyrevelferd?

Undersøkelsen* viser at mange av dagens praksiser for dyr i landbruket går imot hva FrP-velgerne synes er akseptabelt. Den viser også at velgerne er opptatt av å øke rettsvernet til ville dyr og forby uetiske jaktformer og fangstmetoder som medfører risiko for skadeskyting.

Selv om FrP har ført frem dyrepolitisaken i samarbeid med NOAH, har partiets program vært preget av flere negative vedtak for dyr, spesielt for landbruksdyr og ville dyr. Undersøkelsen viser at det finnes et tydelig rom for FrP til å utvikle sin dyrevelferdspolitikk i tråd med forventningene til deres velgere – som viser et engasjement for dyrs velferd som favner flere dyrearter enn partiets nåværende fokus på familiedyr.

FrPs velgere ønsker strengere regler for kyllinger, griser og kuer

Flertallet av FrP-velgerne ønsker konkrete endringer for kyllinger, griser og kuer. Kyllingene som slaktes i Norge vokser så raskt at de får alvorlige helseproblemer, og ved 4-5 ukers alder har flere fugler problemer med å gå.

I april i år fremmet Stortinget et forslag om å fastsette en sluttdato for bruken av hurtigvoksende kyllinghybrider. Selv om forslaget ble stemt ned, stemte et flertall av FrPs representanter for en sluttdato – kun én stemte imot. Dette samsvarer med forventningene fra partiets velgere: Hele 72% mener det bør bli forbudt å avle kyllinger som vokser så raskt at de utvikler unormal gange. Bare 9% er imot.

Under 1% av grisene i industrien i Norge har tilgang til uteareal, og dette er noe velgerne er sterkt imot. Over halvparten (64%) av FrP-velgerne mener det bør bli forbudt å holde griser innendørs hele livet, mens 25% er uenige i dette.

72% av FrP-velgere mener det bør bli forbudt å avle kyllinger som vokser så raskt at de utvikler unormal gange.

I melkeproduksjonen skilles kalver fra mødrene rett etter fødselen, til tross for at forskning viser at kuer og kalver danner sterke sosiale bånd. Over det dobbelte (52%) av FrP-velgerne mener at praksisen der kalven blir tatt fra mor rett etter fødselen bør forbys, enn de som er uenige (24%). Alt i alt mener et stort flertall av FrPs velgere (65%) at det ikke er akseptabelt at dyr lider som følge av produksjonen av kjøtt, mens kun 18% er uenige. Dermed går FrP imot egne velgere når de i år gikk inn for at kuer ikke skulle få slippe båsdrift fra 2034.

Klart flertall av FrPs velgere er kritiske til slaktemetoder

Metodene som benyttes ved slakt av dyr i landbruket er ikke like godt kjent blant befolkningen som andre dyrevernsspørsmål, men allikevel viser undersøkelsen at et stort flertall av FrPs velgere er kritiske til slakten.

Alle dyr i industrien risikerer å lide ved slakt, enten det er en kylling som ikke har blitt ordentlig bedøvet før avliving, eller en ku som er ved bevissthet når de avblødes. Griser bedøves ofte med CO₂-gass, til tross for at Veterinærinstituttet uttaler seg om smerte og ubehag for dyrene.

Forskere ved Sveriges Lantbruksuniversitet mener CO₂-bedøving bør bli forbudt, og et flertall på Stortinget – inkludert FrP – stemte i 2022 for en utfasing av denne avlivingsmetoden. Partiet har her velgerne i ryggen, for 62% av FrP-velgerne mener at kjøttproduksjon ikke er akseptabelt dersom dyrene påføres lidelse ved slakt. Bare 21% er uenige.

FrP velgere ønsker et eget offentlig Dyreverntilsyn

NOAH har i lang tid advart mot Mattilsynets nedprioritering av dyrevelferd, og har gjentatte ganger bedt regjeringen om å opprette en egen tilsynsetat med fullt fokus på dyrevelferd. Også flere veterinærer i Mattilsynet har varslet om alvorlige konsekvenser av nedprioriteringen: grove dyrevelferdssaker blir verken anmeldt eller fulgt opp, og de som faktisk blir anmeldt, ender ofte med lave straffer – blant annet på grunn av lang liggetid hos både Mattilsynet og politiet.

Hele 63% av FrPs velgere støtter etableringen av et eget dyreverntilsyn med øremerkede ressurser til dyrevern.

I april i år fremmet Venstre og Miljøpartiet De Grønne et forslag om at regjeringen burde vurdere å opprette et eget dyretilsyn under et næringsnøytralt departement. Ingen representanter fra FrP stemte for forslaget – til tross for at et klart flertall av velgerne ønsker endring. Hele 63% av FrPs velgere støtter etableringen av et eget dyreverntilsyn med øremerkede ressurser til dyrevern, mens bare 12% er uenige.

Høy bevissthet blant FrPs velgere om kjøttkutt-anbefalinger

Det er høy bevissthet blant FrPs egne velgere om Miljødirektoratets anbefalinger om redusert kjøttforbruk. Hele 73% kjenner til at et av de viktigste klimatiltakene for forbrukere er å spise mer plantebasert og mindre rødt kjøtt.

I 2017 var FrP med på å foreslå at bare Opplysningskontoret for frukt og grønt skulle motta statlig støtte – et tiltak som kunne signalisere en positiv holdning til et mer bærekraftig kosthold. Samtidig tok partiet avstand fra kjøttkutt og ville «motsette seg en politikk som bygger på å plage egne innbyggere med symbolpolitikk som har liten eller ingen påvirkning på globale utslipp, men gjør hverdagen vanskeligere for folk flest».

Hele 73% av FrPs velgere kjenner til at et av de viktigste klimatiltakene for forbrukere er å spise mer plantebasert og mindre rødt kjøtt.

Internasjonale miljørapporter har fastslått at det beste vi kan gjøre for miljøet er å øke inntaket av plantebasert mat, og dermed minske kjøttforbruket. Bruken av ressurser til produksjon av animalske produkter står for enorme klimagassutslipp, både med tanke på biologiske utslipp av metan, men også fra produksjon av fôr til landbruksdyrene. Her ligger det et stort potensial for FrP til å styrke klimaengasjementet blant den norske befolkningen og anerkjenne den viktige rollen redusert kjøttforbruk spiller for klimaet – ikke som symbolpolitikk, men som et konkret og effektivt klimatiltak.

FrPs velgere vil forby trålefiske i marine verneområder

Et flertall av FrPs velgere ønsker bedre beskyttelse av havet. Særlig er påvirkningen av tråling et tema som vekker bekymring. Denne fiskemetoden innebærer at en stor «pose» slepes langs havbunnen, noe som både skader økosystemet og påfører fiskene store lidelser.

Under trålfiske blir fisken jaget til utmattelse i flere timer, klemt sammen i trålposen, og mange fisker opplever at svømmeblæren sprenges på grunn av trykkforskjeller. I tillegg drukner store mengder sjøfugl og sjøpattedyr som bifangst. Klimaavtrykket av trålfiske er også betydelig. 69% av FrPs velgere vil forby dette i marine verneområder, mens bare 10% synes det kan fortsette.

FrPs velgere ønsker bedre vern av rovdyr

Til tross for at ulv, gaupe, bjørn og jerv alle er rødlistede arter i Norge, opprettholder myndighetene en politikk som holder bestandene truet gjennom både skadefelling, lisensjakt og tildels ordinær jakt. Dette går imot hva FrP-velgerne ønsker: Hele 63% av FrPs velgere mener jakt på rødlistede dyr bør stanses, der kun 17% er uenige. Enda flere (73%), mener myndighetene har en forpliktelse til å sørge for at ingen dyr i norsk natur er truet, der bare 12% er uenige.

73%  av FrP-velgerne mener myndighetene har en forpliktelse til å sørge for at ingen dyr i norsk natur er truet.

Norges ulvejakt har også fått sterk internasjonal kritikk. I desember 2024 åpnet Bernkonvensjonen en sak mot Norge, etter klage fra NOAH, der de blant annet ba regjeringen om å avstå fra å skyte ulveflokker eller par i ulvesonen. Til tross for at FrP har konstatert at de ønsker en norsk fauna uten ulv, viser undersøkelsen at mange av deres velgere står bak Bernkonvensjonens kritikk. 47% er for å la ulven få leve i fred fra jakt i ulvesonen, mens et mindretall (31%) er imot. Over halvparten av velgerne (55%) er også enige i at ulver spiller en viktig rolle i økosystemet.

Når det gjelder Statens Naturoppsyns «hiuttak» av jerv, finnes det også skepsis blant FrPs velgere. Jerven er fredet og sterkt truet, men hvert år gir Miljødirektoratet lov til å drepe dem for å «forebygge skader på husdyr og tamrein». En større andel (33%) er enige i at denne praksisen bør bli forbudt, sammenlignet med de som synes den kan fortsette (19%). Mange (21%) er også usikre på temaet, mens 26% stiller seg nøytrale, som tyder på at temaet trolig er lite kjent. NOAH mener at å skyte rovdyr ikke er et effektivt, langsiktig tiltak for å beskytte beitedyr, da det finnes en rekke andre ikke-dødelige tiltak som kan utføres for at ikke beitedyr skal bli tatt av rovdyr.

FrPs velgere ønsker bedre beskyttelse av dyr i den nye viltloven

I det nye forslaget «viltressursloven», legges det til rette for jakt i yngletiden, men dette møter sterk motstand blant FrPs velgere. Et overveldende flertall (69%) er enige om at ville dyr ikke bør tas livet av mens de har unger, mens kun 13% er uenige. Også skogshogst i dyr og fuglers yngle- og hekketid bør begrenses, ifølge et flertall av velgerne. 55% ønsker et forbud, mens kun 17% er imot dette.

Nesten halvparten (47%) av FrP-velgerne mener at jakt med høy risiko for skadeskyting, slik som skyting på fugler i flukt, bør forbys, mens et mindretall (32%) er uenige. Også smertefull fellefangst, som i dag er tillatt som hobby, er det et solid flertall imot. Hele 51% vil ha forbud mot fellefangst, bare 25% vil beholde praksisen.

72% av FrPs velgere mener forbudet mot buejakt bør opprettholdes.

Myndighetene har brukt tid på å vurdere å tillate jakt med pil og bue, men også dette møter stor motstand blant dem som stemmer FrP. Et overveldende flertall (72%) mener at dette forbudet bør opprettholdes. Kun 12% er uenige.

Når det gjelder rekreasjonsjakt, viser undersøkelsen at mange FrP-velgere mener jakt ikke bør skje kun for underholdningens skyld. 51% sier seg enige i at ville dyr ikke bør drepes primært for rekreasjon, mens kun 27% er uenige. I samme ånd ønsker 41% å forby hijakt på rev og grevling, mens et mindretall (26%) er imot.

71% av FrP-velgerne ønsker nasjonalparker hvor ville dyr får være i fred fra jakt.

Det er tydelig at et flertall av FrP-velgerne er engasjert i å verne om de ville dyrene i Norge. Et større flertall (71%) ønsker nasjonalparker hvor ville dyr får være i fred fra jakt, der bare 12% er imot. I tillegg er det bred støtte for tiltak som sikrer dyrs trygghet i møte med menneskelig infrastruktur. 62% ønsker flere faunapassasjer på norske veier for å hindre påkjørsler, mens bare 9% ikke ser behovet av dette.

Flertall av FrPs velgere vil kutte selfangstsubsidene

Selv om den norske selfangsten har fått internasjonal kritikk, fortsetter næringen, som i dag primært brukes til å produsere kosttilskudd. Selfangsten, der 80% er subsidiert av staten, ville ikke vært økonomisk bærekraftig uten denne støtten. Kun 25% av FrPs velgere mener staten bør fortsette å finansiere kommersiell selfangst, mens over dobbelt så mange (52%) er imot.

FrP-velgere skeptisk til dyrevelferden i norsk hvalfangst

Bekymringen for dyrevelferd i hvalfangsten er tydelig blant dem som stemmer FrP. Nærmere 1 av 5 hvaler som blir tatt livet av i norsk hvalfangst, dør ikke umiddelbart, og noen hvaler bruker opptil 25 minutter på å dø. Over halvparten (51%) synes dette er uakseptabelt, mens kun 18% synes det er akseptabelt. Enda flere (59%) synes det er uforsvarlig at over ⅔ av hvalene som blir drept er hunner, der omtrent halvparten av dem er drektige. kun et mindretall på 17% forsvarer denne praksisen.

FrPs velgere vil stoppe avliving av «overskyddsdyr» i dyrehager

Selv om enkelte FrP-politikere, slik som stortingsrepresentant Helge André Njåstad og partileder Sylvi Listhaug, har reagert negativt i media på kritikk rettet mot hold av ville dyr i fangenskap, betyr det ikke at de representerer holdningene til sine velgere. Ville dyr i fangenskap har flere velferdsproblemer: Områdene til rådighet er ikke i nærheten av størrelsen på deres revirområder i det fri, og ofte har de hverken et naturlig miljø eller naturlige sosiale relasjoner. Dette påvirker dyrene negativt, både fysisk og mentalt.

I norske dyreparker har det også lenge vært vanlig å avle frem dyreunger for å tiltrekke publikum – selv om disse dyrene risikerer å bli avlivet når de blir voksne og det ikke finnes plass. Et klart flertall av FrP-velgerne er skeptisk til denne praksisen der friske «overskuddsdyr» avlives, og 68% av velgerne vil at avl av dyreunger skal stanses dersom det er fare for at de må avlives på grunn av plassmangel, der kun 17% er uenige i dette.

Forsøksdyrs lidelser – FrP-velgere vil ha forbud

Norge har en omfattende bruk av forsøksdyr, også i forsøk som påfører dem smerte. I år stemte FrP for forslaget om et 3R-senter i Norge – et senter som skal forske på alternativer til dyreforsøk. 3R-sentere finnes allerede i en rekke europeiske land, slik som i Danmark, Nederland, Tyskland og Finland, men også i Japan, Brasil og India.

72% av FrPs velgere er enige i at det bør være forbudt å utføre smertefulle dyreforsøk.

De tre R-ene står for replace, reduce og refine – med mål om å erstatte, redusere bruk og minske lidelsene til dyrene i forskning. Det ser ut til at FrP-velgerne også deler denne ambisjonen, da hele 72% er enige i at det bør være forbudt å utføre smertefulle dyreforsøk, og kun 12% er uenige.

FrP-velgere ønsker at myndighetene skal hjelpe de hjemløse kattene

I Norge finnes mange hjemløse katter. Disse dyrene lever harde liv der mange fryser i hjel om vinteren, sulter, og rammes av sykdommer og skader som ofte forblir ubehandlet. Dersom de behøver hjelp, er avliving det eneste som finansieres av offentlige midler i dag. I tillegg til at denne praksisen sprer dårlige holdninger til katter, har flere studier vist at avlivingsaksjoner ofte har kortvarig effekt, og faktisk kan bidra til at antallet hjemløse katter øker i området.

Blant FrPs velgere er det stor støtte om å endre måten myndighetene håndterer hjemløse katter. Halvparten (50%) av FrP-velgerne ønsker at myndigheten skal støtte «omsorgsprogrammer» som er vanlig i flere andre land. I slike programmer blir hjemløse katter kastrert, og får tilsyn og mat via dyrevernorganisasjoner. Kun et mindretall (29%) er imot dette. Et enda større flertall av velgerne (56%) mener det bør innføres krav om kastrering av katter som ikke er registrert for avl, for å redusere antall hjemløse dyr. Kun 16% er imot.

*NOAH – for dyrs rettigheter er en partipolitisk nøytral organisasjon. Et av NOAHs viktigste arbeidsområder er å endre lover og regler for å styrke dyrevelferden for alle dyr. Undersøkelsesresultatene er basert på undersøkelser utført av Respons Analyse i 2024/2025 på et landsrepresentativt utvalg. Feilmarginen er på rundt ±3,1 prosentpoeng ved et 95% konfidensintervall for et utvalg på 1000 respondenter.