Hjelp oss redde de ville dyrene - skriv til politikerne om den nye viltoven!

Arbeidet med å gjennomgå og modernisere viltloven startet i 2020, og NOAH har deltatt aktivt fra første stund. Viltloven er svært viktig for alle ville dyr, og bør nå bygge på helt andre prinsipper enn den 40 år gamle loven man per nå har. Politikerne vil at den nye loven skal hete «viltressursloven» – det sier alt om hvordan de ser på dyrene.

Ville dyr ses ikke som individer, men som varer – «ressurser» som vi mennesker skal utnytte mest mulig. Samtidig åpner loven for flere jaktmetoder som påfører dyrene unødig lidelse. Dette må vi protestere mot, og du kan bidra ved å skrive til politikerne. Les mer om dette lengre ned i saken!

Problemer med den nye viltloven

Forslaget til ny lov er ikke i tråd med grunnleggende prinsipper om naturmangfold og dyrevelferd. Loven bygger i alt for stor grad på utdaterte prinsipper om viltforvaltning, hvor jegerens interesser står i sentrum. Det er 40 år siden den nåværende loven ble vedtatt, og den nye viltloven må forventes å vare i flere tiår – inn i en tid hvor naturkrisen er eskalerende. For å sikre en lov som kan vare, kan den ikke fortsette å bygge på utdaterte forestillinger om natur og ville dyr.

Det er behov for regelverk som sørger for at natur og ville dyr får være mer i fred. Det er ikke akseptabelt at jakt, som i all hovedsak utføres som hobby av en begrenset gruppe, får en positiv særstilling i forhold til viktige interesser som å motvirke naturkrisen og sørge for bedre vern av ville dyr, og sikre at menneskers nærvær i naturen ikke har negativ innvirkning på dyrene. NOAH har sendt et omfattende høringsinnspill til den nye viltloven, det finner du her.

NOAH sendte også innspill tidligere i prosessen. Her finner du vårt innspill fra 2020, og vårt innspill fra 2022.

Vil du vite mer om den nye viltloven har vi skrevet om dette i vårt medlemsblad NOAHs Ark, artikkelen kan du lese her.

Slik kan du hjelpe de ville dyrene

Det er næringskomiteen på Stortinget som nå skal behandle den nye viltoven. Du kan hjelpe dyrene ved å skrive til dem, og be dem ta hensyn til dyrene. Du kan bruke denne oppsummering av de viktigste punktene, som vi mener er avgjørende for en bedre lov – men skriv gjerne med egne ord!

Her finner du adressen til medlemmene i næringskomiteen på Stortinget:

Arbeiderpartiet: rune.stostad@stortinget.no, Runar.Sjastad@stortinget.no, solveig.vitanza@stortinget.no,

SV: Kari-Elisabeth.Kaski@stortinget.no

MDG: Rasmus.Hansson@stortinget.no

FrP: Sivert-Haugen.Bjornstad@stortinget.no, bengt.rune.strifeldt@stortinget.no

Venstre: alfred.jens.bjorlo@stortinget.no

Senterpartiet: erling.sande@stortinget.no, nils.t.bjorke@stortinget.no, jenny.klinge@stortinget.no

Høyre: nikolai.astrup@stortinget.no, olve.grotle@stortinget.no, Sveinung.Stensland@stortinget.no, lene.westgaard-halle@stortinget.no

Rødt: geir-asbjorn.jorgensen@stortinget.no

Her er noen av de viktigste punktene:

• Nei til buejakt: Regjeringen foreslår første skritt mot å legalisere buejakt ved å fjerne krav om kruttvåpen. Buejakt medfører en større risiko for skadeskyting, og faginstanser som Veterinærinstituttet og Rådet for dyreetikk er imot buejakt.  §3 og § 24 må presisere at bare kruttvåpen er lov. 
• Forby skuddpremier (§ 52): Skuddpremier er en utdatert praksis som øker risikoen for skadeskyting, og senker respekten for dyr. Dyr som lever i norsk natur skal ikke ses som «skadedyr» som man skal få penger for å skyte. § 52 må forby skuddpremier!
• Stryk § 53: Grunneiers rett til å frede sitt eget område fra jakt må bevares. Å gi staten rett å overstyre denne retten med henvisning til vage grunner som “landbruk” og “samfunn”, vil stride mot både hensyn til ville dyr og menneskerettighetene. Derfor må § 53 strykes.
• Forby jakt på ville dyr i hekke- og yngletiden:
  Det bør presiseres i § 10 at dyr er totalfredet for jakt og fangst i hekke- eller yngletiden. Derfor bør det stå at jakt ikke “skal fastsettes” i dyrenes yngletid.
• Forby «lodden» – vårjakt på ender:
  Lodden (nordsamisk vårjakt på ender) er en jakt som bryter mot yngletidsfredningen av dyr. Miljødirektoratet mener denne jakten bør forbys, men departementet vil tillate den. Vårjakt på ender forbys i § 12.
• Forby fellefangst for rekreasjon og næring (§ 25): Fellefangst påfører dyr store lidelser. Fellefangst som hobby er tillatt fordi jegernes interesser prioriteres foran dyrene. Fellefangst må forbys – helst på alle arter, som et minimum på stedegne arter. Dette bør legges inn som en merknad i lovarbeidet.
• Forby hijakt: Hijakt på grevling og rev, hvor hunder hetser dyrene i hiet, er en ekstra lidelsesfull jaktform, som Rådet for dyreetikk har tatt til orde for å forby. I forskrifter om bruk av hund på jakt, som departementet planlegger parallelt med loven, bør hijakt – og jakt med løse drivende hunder generelt – forbys. Dette bør legges inn som en merknad i lovarbeidet.
• Forby bruk av drivende hund under jakt (§ 27): Bruk av drivende hund påfører dyrene stress og lidelse. Av dyrevernmessige årsaker bør dette forbys i loven.

Andre viktige punkter:

• Forby skyting på dyr i flukt, i flokk og nattjakt: Det er behov for strengere reguleringer som forbyr jakt på dyr i flukt, i flokk, samt nattjakt, da dette øker risikoen for skadeskyting og unødig lidelse for dyrene. Dette kan legges inn i § 21 om «forsvarlig jakt».
• Lisensjakt kan ikke tillates (§ 45): Bernkonvensjonen har åpnet sak mot Norge, fordi ulvepolitikken med årlig lisensjakt bryter konvensjonen. Rutinemessig jakt på truede, fredede dyr – lisensjakt – er ikke i tråd med internasjonale avtaler.
• Formålsparagrafen må endres: Departementet har tatt vekk følgende formulering fra formålsparagrafen: “naturens produktivitet og artsrikdom bevares og at dyrevelferden ivaretas”. Den bør tas inn igjen. Formålet med loven må være nettopp å sikre artsrikdom, naturmangfold og dyrevelferd.
• Gift bør forbys: Gift er en utdatert avlivingsmetode, som påfører dyr lidelse og viser seg å ha store økologiske konsekvenser. Gift er forbudt til jakt og fangst, men bør totalforbys.
• Støtte forbud mot kunstig lys, infrarød teknologi under jakt, samt helligdagsfredning: Fortsatt forbud mot bruk av kunstig lys, infrarødt utstyr, samt opprettholdelse av julefredning og annen helligdagsfredning, er viktig og bør beholdes slik lovforslaget legger opp til.