Ny undersøkelse kartlegger nordmenns holdninger til dyrevelferd

Undersøkelsen* viser at flere av dagens praksiser i landbruket, går imot forventningene befolkningen har til hvordan dyr bør ha det. Den viser også at mange er opptatt av å øke rettsvernet til ville dyr.

Folk flest ønsker strengere regler for kyllinger, griser og kuer

De fleste kyllingene som slaktes i Norge tilhører rasen Ross 308, som er avlet for ekstrem veksthastighet. Også kyllinger som markedsføres som «saktevoksende» vokser raskere enn naturlig for å opprettholde høy kjøttproduksjon. Den hurtige veksten fører til alvorlige helseproblemer, som bevegelsesvansker og redusert livskvalitet. Hele 80% av befolkningen mener at det bør bli forbudt å avle kyllinger som vokser så raskt at de får problemer med gangen, mens kun 7% er uenige.

80% av befolkningen mener at det bør bli forbudt å avle kyllinger som vokser så raskt at de får problemer med gangen.

I norsk kjøttproduksjon er det tillatt å holde griser innestengt i trange binger hele livet, uten tilgang til å grave i jord, trå på gress eller mulighet til å utøve annen naturlig atferd. Per i dag holdes griser i binger der de har 1 m² per individ. Under 1% har tilgang til uteareal. Over halvparten av respondentene (65%) mener at det bør bli forbudt å holde griser innendørs hele livet, mens kun 17% er uenige.

I melkeproduksjonen skilles kalver fra mødrene rett etter fødselen, til tross for at forskning viser at kuer og kalver danner sterke sosiale bånd. Separasjonen kan føre til stress og ubehag for begge parter. 59% av befolkningen er enige i at denne praksisen bør forbys, mens kun 16% er uenige.

Et klart flertall mener kjøttproduksjon ikke er akseptabel dersom dyrene påføres lidelse

For griser brukes ofte CO₂-gass som bedøvelsesmetode, selv om Veterinærinstituttet påpeker at «stress, smerte og ubehag» kan oppstå under eksponeringsfasen fordi «inhalasjonen av CO₂-gass oppleves som ubehagelig». Også kyllinger utsettes for CO₂-bedøvelse eller elektrisk sjokk i vannbad, hvor det kan være utfordrende å sikre at alle dyr er tilstrekkelig bedøvet før avlivingen.

72% av befolkningen mener at kjøttproduksjon ikke er akseptabelt om dyr lider som følge av produksjonen.

Kyr i norsk kjøttproduksjon avlives ved å skytes i hodet med en boltpistol for å deretter tappes for blod. Men dersom skuddet ikke treffer nøyaktig, kan dyret være ved bevissthet når det stikkes i halsen.

Metodene som benyttes ved slakt av dyr i landbruket er ikke godt kjent i befolkningen, men allikevel viser undersøkelsen at et stort flertall av befolkningen (68%) mener at kjøttproduksjon ikke er akseptabel dersom dyrene påføres lidelse ved slakt, og enda flere (72%) mener at kjøttproduksjon ikke er akseptabelt om dyr lider som følge av produksjonen.

Delte meninger om fiskeoppdrettens fremtid

Fiskeoppdrettsnæringen møter økende kritikk, både med tanke på dyrevelferd og miljøpåvirkning. 42% av nordmenn er enige i at oppdrettsnæringen bør fase ned fiskeoppdretten istedenfor å fremme økt vekst, mens 29% er uenige. 21% forholder seg nøytrale og svarer at de er verken enig eller uenig.

Veterinærinstituttet har rapportert om høy dødelighet i norske oppdrettsanlegg, og en professor i filosofi, Espen Gamlund, har omtalt næringen som «etisk uforsvarlig», blant annet på grunn av smertefulle avlusningsmetoder der fisken føres over et vannbad på ca. 30°C. Over halvparten (55%) av befolkningen sier seg enige i at fiskeoppdrett er «etisk uforsvarlig», mens 21% er uenige.

Nordmenn ønsker bedre tilgang på plantebasert mat

FN oppfordrer til å redusere kjøttforbruket av miljø- og klimahensyn og i Danmark har de satt i gang en nasjonal handlingsplan for å øke forbruket av plantebaserte matvarer. Dette inkluderer økonomisk støtte til produsenter av plantebaserte råvarer, økt satsing på plantebasert mat i kantiner og støtte til forskning og innovasjon innen sektoren.

63% av respondentene mener at myndighetene bør jobbe for tiltak som gjør plantebasert mer tilgjengelig og rimeligere.

Slike tiltak finnes ikke i samme omfang i Norge, men undersøkelsen viser bred støtte for tiltak som gjør plantebasert mat mer tilgjengelig og rimeligere. 63% av respondentene mener at myndighetene bør jobbe for dette, i tillegg til at 45% oppgir at de ønsker å spise mer vegetarisk og plantebasert i fremtiden.

At det må bli billigere og enklere å velge plantebasert, er også det som skal til for at befolkningen skal spise mindre kjøtt. I et flervalgsspørsmål velger 48% at billigere plantebasert mat vil være en viktig faktor, mens 37% ønsker bedre utvalg i butikken. Flere oppga også behov for mer kunnskap om plantebasert matlaging (27%) og enklere tilgang til oppskrifter og inspirasjon (21%).

Hvor enige er befolkningen med den nye viltloven?

Dagens lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) er over 40 år gammel, og i år skal den «moderniseres». Regjeringen har kommet med et nytt forslag: «viltressursloven». Men hvor enige er befolkningen i det de har foreslått? Undersøkelsen viser sterk støtte til flere av tiltakene som NOAH nå kjemper for å få inn i loven.

77% av befolkningen er enige om at ville dyr ikke bør tas livet av mens de har unger.

I forslaget legges det til rette for jakt i yngletiden, en periode der dyreunger er avhengig av sine foreldre for å overleve. Dette er en praksis et klart flertall av befolkningen er imot. 77% er enige om at ville dyr ikke bør tas livet av mens de har unger, mens kun 6% er uenige. Over halvparten av befolkningen er også enige i at skogshogst i dyrs og fuglers yngle- og hekketid bør forbys der 65% er enige, mens 13% er uenige.

77% av befolkningen er enige i at jakt på rødlistede dyr bør stanses.

Rødlisten gir en oversikt over arter som er vurdert å ha en risiko for å dø ut, og i forslaget til den nye loven åpnes det for å kunne drepe arter i denne kategorien. Undersøkelsen viser at de fleste nordmenn er uenige i dette. Et stort flertall av nordmenn sier seg enige i at «jakt på rødlistede dyr bør stanses». 77% er enige, og kun 6% er uenige. Likevel fortsetter jakt på truede dyr, slik som ulv, bjørn, gaupe og jerv gjennom skadefelling og lisensjakt, som opprettholder den kritiske situasjonen for disse artene.

En annen praksis som får mulighet til å fortsette, er bruk av skuddpremier, der jegere får betalt for å felle bestemte arter, til og med rødlistede. Dette gjøres for å redusere bestander av dyr som regnes som skadedyr eller trusler mot andre arter.

Forskning har imidlertid vist at slike tiltak ikke har noen reell samfunnsnytte, og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter har uttalt at skuddpremier bør forbys fordi de senker statusen til artene og kan føre til mindre hensyn til dyrevelferd. Blant andelen av befolkningen som har en tydelig mening om ordningen, er over 63% helt enige i at det bør bli slutt på skuddpremier hvor jegere får penger for å skyte flest mulig dyr som mår og skjære.

76% av befolkningen mener Norge bør ha områder der dyr får være i fred fra jakt.

Undersøkelsen viser også at et solid flertall ønsker nasjonalparker der ville dyr er beskyttet mot jakt. Hele 76% mener Norge bør ha slike områder der dyr får være i fred fra jakt, mens kun 10% er uenige.

Stor støtte for strengere jaktregler i Norge

Undersøkelsen viser at det er behov for strengere reguleringer for jakt som medfører betydelig lidelse for dyrene. Dette er særlig relevant i lys av regjeringens utkast til ny viltlov. 53% er enige i at jakt med høy risiko for skadeskyting bør forbys, slik som skyting på fugler i flukt.

77% av befolkningen mener at buejaktforbudet bør opprettholdes.

Blant de ulike jaktmetodene, er det lov å drive fellefangst som hobby. Dyr kan fanges i «levendefeller» hvor de kan oppleve psykisk påkjenning før de blir tatt livet av. De fanges også i drepende feller, som gir betydelig lidelse om de slår feil. Hele 69% er enige i at denne hobbyen bør forbys, og kun 14% er uenige.

Også buejakt møter stor motstand i befolkningen. Denne jaktformen er ikke lov i Norge på grunn av risiko for skadeskyting. Jaktmiljøene har i flere omganger forsøkt å legalisere buejakt for å få en mer «spennende» jakt. Også i år har myndighetene brukt tid på å vurdere om jakt med pil og bue nå skal bli lovlig.

Undersøkelsen viser derimot at et overveldende flertall (77%) mener at dette forbudet bør opprettholdes. Kun 10% er uenige at buejakt fortsatt bør være forbudt. Samtidig svarer også 67% at de er enige i at man ikke bør ta livet av ville dyr primært for rekreasjonens skyld, mens bare 15% er uenige.

Statens Naturoppsyns utfører «hiuttak» av jerv, som innebærer at de graver opp hiene deres og skyter valper og mor. Undersøkelsen viser at mange er usikre på dette temaet, hvilket betyr at problemstillingen trolig er lite kjent. Men 41% av befolkningen har gjort seg opp en mening om at det bør bli slutt på denne praksisen, mens 17% er uenige. Dette betyr at mer enn dobbelt så mange er uenige i at denne praksisen skal fortsette enn de som støtter den. 21% svarte verken uenig eller enig, mens 20% svarte vet ikke.

Undersøkelsen viser imidlertid at befolkningen støtter et forbud mot hijakt som rekreasjon. Jaktformen går ut på at man man bruker hunder til å drive rev og grevling ut av hiet for å skyte dem, eller graver opp hiet for å skyte dyret. 57% er enige med Rådet for dyreetikk som ønsker å forby hijakt, mens 17% er uenige.

Folk flest ønsker å beskytte ulvebestanden i ulvesonen

Ulvesonen utgjør 5% av Norges areal og er et område der kritisk truet ulv skal ha mulighet til å etablere seg og få unger. Jakten tillates av myndighetene, men har fått sterk internasjonal kritikk for sin ulvepolitikk. I desember 2024 åpnet Bernkonvensjonen en sak mot Norge, etter klage fra NOAH, og ba regjeringen om å avstå fra å skyte ulveflokker eller par i ulvesonen.

Undersøkelsen viser at et flertall av befolkningen er for å la ulven få leve i områder som allerede er satt av til dens vern. Over dobbelt så mange (56%) er enige i dette synspunktet og mener regjeringen ikke bør tillate felling av ulvefamilier i ulvesonen, som de som er uenige (18%).

Økende motstand mot hvalfangst og selfangst

Norge er ett av få land som fortsatt driver med kommersiell hvalfangst og selfangst, til tross for internasjonal kritikk. Norge har også motsatt seg å bli med i den internasjonale fredningsavtalen for hval og avvikle hvalfangst.

Den norske befolkningen er delt når det gjelder hvalfangst, men nå er andelen som ønsker et forbud mot hvalfangst større. 36% enige i at Norge bør tilslutte seg det internasjonale hvalfangstforbudet og avvikle fangsten, mens 33% er imot en slik endring. Fortsatt er andelen som ikke har en mening høy, noe som indikerer at ikke alle vet at Norge driver med hvalfangst fortsatt.

Dersom folk blir bedt om å ta stilling til hvalfangsten etter å ha fått informasjon om dyrevelferd, eller hvalenes viktighet for havet, viser det seg at flere er negative til hvalfangst. Studier viser at nesten 1 av 5 hvaler ikke dør umiddelbart etter at de har blitt harpunert, og noen bruker opptil 25 minutter på å dø. Dette mener 65% av befolkningen er uakseptabelt, mens bare 12% synes det er akseptabelt. Når de blir spurt om hvalfangsten bør begrenses på grunn av deres økologiske rolle, svarer 55% av dem at denne forskningen bør føre til redusert hvalfangst, mens kun 10% er uenige.

Når det gjelder kommersiell selfangst, viser undersøkelsen at et flertall av befolkningen er uenige i at offentlige midler skal holde liv fangsten. Statlige subsidier fortsetter å støtte 80% av selfangstindustrien, som primært går til produksjon av kosttilskudd. Bare 15% mener at disse subsidiene er akseptable.

Flertall vil forby pelsimport til Norge

Selv om Norge har innført et forbud mot pelsdyroppdrett, er det fortsatt tillatt å importere pelsprodukter. Dette betyr at pels fra dyr som har levd under forhold som er forbudt i Norge, fortsatt kan selges her. Ifølge undersøkelsen mener 59% av de spurte at Norge bør forby import av pels, mens 22% mener importen bør fortsette.

Økende skepsis til dyrehager som underholdning

NOAH har merket en økende kritikk mot dyrehager de siste årene. Ved spørsmål om det å holde ville dyr i fangenskap er en utdatert praksis som bør fases ut, er 41% enige i dette, mens 33% er uenige. Små dyreunger trekker besøkende til dyrehager, men hva skjer når de blir voksne? Allerede i 2001 konkluderte Rådet for dyreetikk med at det ble født langt flere dyr i norske dyreparker enn det som dør naturlig eller kan overføres til andre parker.

72% mener at dyrehager ikke bør avle dyreunger dersom det er fare for at de må avlives senere på grunn av plassmangel.

Over 20 år senere avlives fortsatt friske «overskuddsdyr» rutinemessig på grunn av plassmangel. Dette er en praksis et stort flertall av befolkningen tar avstand fra – 72% mener at dyrehager ikke bør avle dyreunger dersom det er fare for at de må avlives senere på grunn av plassmangel, og bare 11% er uenige.

Forsøksdyrs lidelser – de fleste vil ha forbud

Å søke kunnskap er viktig, men å ta hensyn til den kunnskapen vi allerede har er enda viktigere. Vi vet at dyr opplever smertefulle forsøk i vitenskapens navn, men at det finnes en rekke dyrefrie metoder innen både forskning, produkttesting og undervisning uten førsøksdyr. Undersøkelsen tyder på at befolkningen støtter en mer etisk forskning, da hele 77% av respondentene er enige i at det bør være forbudt å utføre smertefulle dyreforsøk. Flertallet av befolkningen (53%) ønsker også at Norge skal prioritere satsing på dyrefrie metoder innenfor forskning.

77% av respondentene er enige i at det bør være forbudt å utføre smertefulle dyreforsøk.

 

*NOAH – for dyrs rettigheter er en partipolitisk nøytral organisasjon. Et av NOAHs viktigste arbeidsområder er å endre lover og regler for å styrke dyrevelferden for alle dyr. Undersøkelsesresultatene er basert på to undersøkelser utført av Respons Analyse i oktober/november, 2024 på et landsrepresentativt utvalg. Feilmarginen er på rundt ±3,1 prosentpoeng ved et 95% konfidensintervall for et utvalg på 1000 respondenter. Dette betyr at de faktiske tallene i befolkningen kan variere noe innenfor denne marginen.