Hvilke holdninger har MDGs velgere til dyrevelferd?

Undersøkelsen* viser at flere av dagens praksiser i landbruket, bryter med MDG-velgernes forventninger til hvordan dyr bør ha det. Velgerne ønsker å styrke rettsvernet til ville dyr både på land og i havet og er kritiske til aktiviteter som medfører dyr lidelse. I tillegg etterlyser de strengere reguleringer av jakt og fangstmetoder. Det er også tydelig motstand mot utnyttelse av dyr i underholdning, og støtte for en utfasing av smertefulle dyreforsøk. Videre er det et klart ønske om at myndighetene skal satse mer på plantebasert mat enn i dag.

Dyrevelferdspolitikk er en viktig faktor for MDG-velgerne ved valg av parti

I NOAHs partivurdering for tidligere valg, har MDG blitt vurdert som et godt valg for dyrevennlige velgere. Med mange konkrete punkter samlet i et eget kapittel viet til dyrevelferd, viser undersøkelsen at de også er blant partiene som best gjenspeiler støttespillernes holdninger. Hele 59% av MDG-velgerne oppgir at dyrevelferd er en viktig faktor når de skal velge parti ved et stortingsvalg. Kun 18% mener det er uviktig.

MDG har fremmet flere forslag NOAH arbeider for, som å styrke kravene til dyrevelferd i alle forskrifter for dyrehold, jakt og fangst. De er også det første partiet i Norge som har tatt stilling til å føre dyrs egenverdi inn i Grunnloven, slik det allerede har blitt gjort i andre land. Det er et viktig normativt signal som bidrar til å heve dyrs status i samfunnet og styrke hensynet til deres velferd i møte med næringsinteresser.

Hele 59% av MDG-velgerne oppgir at dyrevelferd er en viktig faktor når de skal velge parti ved et stortingsvalg.

Selv om MDG har hatt et sterkt program for dyr, miljø og natur, er det noen områder der forventningene fra partiets velgere er større enn MDGs nåværende mål. Med raskere politisk oppfølging og styrkede punkter for de truede rovdyrene – samt en omprioritering av kjøttsubsidier til fordel for plantebaserte matvarer – har MDG en mulighet til å stadfeste sin ledende rolle som dyrevennlig parti.

MDG-velgere ønsker et eget offentlig Dyreverntilsyn

NOAH har lenge advart om at dyrevelferden blir nedprioritert i Mattilsynet, og har gjentatte ganger oppfordret regjeringen til å opprette en egen tilsynsetat med fullt fokus på dyr. Bekymringen deles også av flere veterinærer i Mattilsynet, som har varslet om alvorlige konsekvenser: grove brudd på dyrevelferd blir ofte verken anmeldt eller fulgt opp, og de få sakene som faktisk anmeldes, ender ofte med lave straffer – blant annet på grunn av lang liggetid hos både Mattilsynet og politiet.

I april i år fremmet MDG og Venstre et forslag om at regjeringen burde vurdere å opprette et eget dyretilsyn plassert under et næringsnøytralt departement. Forslaget har tydelig støtte blant MDGs velgere: Hele 85 % vil at det skal bli etablert et eget dyreverntilsyn med øremerkede ressurser til dyrevern, mens kun 5% er imot.

MDGs velgere ønsker strengere regler for kyllinger, griser og kuer

Flertallet av MDG-velgerne ønsker konkrete endringer for kyllinger, griser og kuer. Hele 85% svarer at det bør bli forbudt å avle kyllinger som vokser så raskt at de får unormal gange, mens kun 11% er imot dette. Selv om et lignende forslag ikke fikk flertall på Stortinget i april i år, leverte MDG på velgernes forventninger da de sammen med SV, Rødt, Venstre og FrP, foreslo å fastsette en sluttdato for bruken av hurtigvoksende kyllinghybrider.

85% av MDG-velgerne svarer at det bør bli forbudt å avle kyllinger som vokser så raskt at de får unormal gange.

Når det gjelder grisene i kjøttindustrien, har under 1% av grisene i Norge tilgang til uteareal. I forbindelse med dette fremmet MDG og Rødt i år et forslag om å innføre krav til tilgang til uteareal for alle griser. Selv om forslaget ikke fikk flertall, er dette en viktig sak for MDGs velgere. 87% av de som stemmer MDG mener det bør bli forbudt å holde griser innendørs hele livet, mens kun 9% er uenige i dette.

Også i melkeproduksjonen er det praksiser mange MDG-velgere tar avstand fra. I dag skilles kalver fra mødrene rett etter fødselen. 70% av MDG-velgerne mener at praksisen bør forbys, mens kun 9% ikke ønsker forbud.

72% av MDG-velgerne mener at masseproduksjon av dyr generelt bør begrenses.

Alt i alt viser undersøkelsen at MDG-velgerne ønsker en vesentlig forbedring av dyrevelferden i matproduksjonen: 74% av velgerne mener at det ikke er akseptabelt at dyr lider som følge av produksjonen av kjøtt, mens kun 15% er uenige. 72% mener også at masseproduksjon av dyr generelt bør begrenses, der bare 13% er uenige.

Klart flertall av MDG-velgere kritisk til slaktemetoder

Metodene som benyttes ved slakt av dyr i landbruket er ikke like godt kjent blant befolkningen som andre dyrevernsspørsmål, men likevel viser undersøkelsen at et klart flertall av MDGs velgere er kritiske til dagens praksiser. Griser bedøves ofte med CO₂-gass, til tross for at Veterinærinstituttet uttaler seg om smerte og ubehag for dyrene.

Kyllinger utsettes for CO₂-bedøvelse eller elektrisk sjokk i vannbad, hvor det kan være utfordrende å sikre full bedøvelse før de avlives. Kyr avlives med boltpistol, men dersom skuddet ikke treffer presist, risikerer de å være ved bevissthet under avblødning. 69% av MDG-velgerne mener at kjøttproduksjon ikke er akseptabelt dersom dyrene påføres lidelse ved slakt, der kun 19% er uenige.

Klar motstand mot fiskeoppdrett og tråling blant MDGs velgere

Fiskeoppdrettsnæringen i Norge møter økende kritikk, både med tanke på dyrevelferd og miljøpåvirkning. Når MDG-velgerne blir spurt om etikken rundt næringen, er hele 78% enige i at fiskeoppdretten er «etisk uforsvarlig», og bare 7% uenige. Et klart flertall (67%) synes også at fiskeoppdretten må fases ned istedenfor å øke, mens kun 19% er uenige.

78% av MDG-velgerne er enige i at fiskeoppdretten er «etisk uforsvarlig».

Majoriteten av velgerne ønsker også bedre vern av havet. Hele 94% av MDG-velgerne vil at trålefiske skal forbys i marine verneområder, der ingen av MDG-respondentene var uenige i dette.

MDG-velgerne vil vri landbrukssubsidiene til mer plantebasert matproduksjon

I Danmark har de allerede satt i gang en nasjonal handlingsplan for å øke forbruket av plantebaserte matvarer, men slike tiltak finnes ikke i samme omfang i Norge. Undersøkelsen viser at hele 93% av MDG-velgerne ønsker en lignende plan og mener det bør iverksettes tiltak som gjør plantebasert mat billigere og mer tilgjengelig her i landet.

I tillegg oppgir et soleklart flertall (81%) av velgerne at de ønsker å spise mer vegetarisk og plantebasert i fremtiden, og at pris er en viktig faktor for bidra til dette. Ved et flervalgsspørsmål svarer flest (63%) at rimeligere priser er det som skal til for å spise mer plantebasert mat, etterfulgt av bedre utvalg av matvarer og bedre tilgjengelighet av plantebasert mat på restauranter og spisesteder.

Et soleklart flertall (81%) av MDG-velgerne ønsker å spise mer vegetarisk og plantebasert i fremtiden.

Selv om MDG har programfestet å «fjerne momsen på frukt, grønt og bær», ønsker majoriteten av velgerne sterkere tiltak. 83% av de som stemmer MDG vil at de norske landbrukssubsidiene som i dag går til produksjon av kjøtt- og meieriprodukter, skal brukes til å vri produksjonen over til mer plantebasert matproduksjon. Kun en liten andel (13%) ser ikke behovet av dette.

MDGs velgere mener myndigheten bør fremme sameksistens med store rovdyr

Jakten på ulv som tillates av myndighetene, har fått sterk internasjonal kritikk. I desember 2024 åpnet Bernkonvensjonen en sak mot Norge, etter klage fra NOAH. De ba også regjeringen om å avstå fra å skyte ulveflokker eller par i ulvesonen. MDGs Une Bastholm stilte skriftlig spørsmål til klima- og miljøministeren om å gjøre ulvebestanden mer robust.

71% av MDG-velgerne vil at myndighetene skal prioritere tiltak som ikke innebærer skyting og heller fremme sameksistens med store rovdyr.

MDG har også uttalt at de vil øke bestandsmålet for ulv til «minimum 8-10 helnorske ynglinger». Her ser NOAH et potensial til å spesifisere at bestandsmålene må være et minimumsmål slik at ulven har mulighet til å oppnå en levedyktig bestand, noe som også er i tråd med MDG-velgernes ønsker:

Hele 84% av velgerne mener jakt på rødlistede dyr bør stanses, der kun 7% er uenige. Enda flere (87%), mener myndighetene har en forpliktelse til å sørge for at ingen dyr i norsk natur er truet, der bare 7% er uenige. 78% ønsker å la ulven få leve i ulvesonen, mens kun 16% er uenige. Et soleklart flertall av velgerne (90%) er enige i at ulver er viktige for økosystemet de er en del av.

Hele 84% av velgerne mener jakt på rødlistede dyr bør stanses.

Når det gjelder Statens Naturoppsyns «hiuttak» av den sterkt truede jerven – en praksis der de avliver mor og unger i hi – finnes det skepsis blant MDGs velgere. Over dobbelt så mange (52%) er enige at det bør bli slutt på denne praksisen, enn de som er uenige (21%). Mange (16%) er usikre på temaet, mens 11% stiller seg nøytrale, noe som tyder på at temaet trolig er lite kjent.

Generelt er det tydelig at MDG-velgerne ønsker at den norske rovdyrforvaltningen skal ta en ny retning. Et klart flertall (78%) av MDG-velgerne synes at statens godkjennelse av skyting av truede rovdyr bidrar til mindre toleranse for dem.

Et klart flertall (78%) av MDG-velgerne synes at statens godkjennelse av skyting av truede rovdyr bidrar til mindre toleranse for dem.

71% vil at myndighetene skal prioritere tiltak som ikke innebærer skyting og heller fremme sameksistens med store rovdyr. Her stemmer partiets politikk overens med velgernes syn, da de har uttalt at de vil «sikre tilstrekkelig støtte og insentiver til forebyggende tiltak mot rovdyrskader, med særlig vekt på ikke-dødelige tiltak overfor rovvilt».

MDGs velgere ønsker bedre beskyttelse av dyr i den nye viltloven

I det nye forslaget «viltressursloven», legges det til rette for jakt i yngletiden. Dette er en praksis et klart flertall av MDG-velgerne er imot. Hele 78% er enige om at ville dyr ikke bør tas livet av mens de har unger, mens kun 7% er uenige. 76% av velgerne er også enige i at skogshogst i dyrs og fuglers yngle- og hekketid bør forbys. Ingen av MDG-respondentene er imot et forbud mot skogshogst i denne sårbare perioden.

76% av velgerne er også enige i at skogshogst i dyrs og fuglers yngle- og hekketid bør forbys.

Også bruken av skuddpremier møter motstand blant de som stemmer MDG. 52% av velgerne ønsker et forbud – nesten tre ganger så mange som de som er uenige (18%). Samtidig svarer 17% av velgerne at de er usikre, og 13% har ingen formening om saken – noe som kan tyde på at temaet er lite kjent blant velgerne.

Det er likevel tydelig at MDG-velgerne er engasjert i å beskytte de ville dyrene i Norge. Hele 81% ønsker nasjonalparker hvor ville dyr får være i fred fra jakt, der bare 9% er uenige. I tråd med velgernes forventninger ønsker MDG å «utrede Norges første nasjonalpark med et helhetlig økosystem med permanente bestander av store rovdyr, og etablere et verneområde hvor jakt og fiske ikke er tillatt».

73% vil at grunneier skal kunne frede sitt område fra jakt uten at staten hindrer dette, der kun 7% er uenige. I tillegg vil 70% av velgerne opprettholde forbudet mot jakt på helligdager rundt jul og påske, slik som det er i dag.

73% av MDG-velgerne vil at grunneier skal kunne frede sitt område fra jakt uten at staten hindrer dette.

MDG-velgerne er også opptatt av tiltak som reduserer dyrelidelser i møte med menneskelig infrastruktur. 89% mener det bør etableres flere faunapassasjer på norske veier for å legge til rette for deres bevegelse og hindre påkjørsler, der ingen var uenige i dette. I tillegg synes over halvparten (67%) at staten bør støtte opprettelse av rehabiliteringssentre for skadde ville dyr i Norge, slik man har i flere andre land.

Klart flertall av MDG-velgere vil ha slutt på uetiske jaktmetoder

I Norge er det fortsatt lov å drive fellefangst som hobby. Dyr kan fanges i «levendefeller» hvor de kan oppleve betydelig stress og frykt før de blir tatt livet av. De fanges også i drepende feller, som gir betydelig lidelse dersom de slår feil. Et klart flertall (74%) av MDG-velgerne vil forby slik fangst, der kun 9% er uenige. Også andre jaktformer vekker bekymring. 66% av MDG-velgerne mener at jakt med høy risiko for skadeskyting, slik som skyting på fugler i flukt, bør forbys. Bare 14% er uenige.

91% av MDG-velgerne er enige i at man ikke bør ta livet av ville dyr primært for rekreasjonens skyld.

Myndighetenes vurdering av å tillate jakt med pil og bue, møter også stor motstand blant MDGs velgere. Et overveldende flertall (79%) mener at dette forbudet bør opprettholdes – kun 9% er uenige.

Undersøkelsen viser at 60% ønsker å forby hijakt på rev og grevling som rekreasjon, mens 14% er imot. Mange er imidlertid ikke kjent med denne jaktformen hvor man bruker hunder til å drive rev og grevling ut av hiet eller graver opp hiet for å skyte dem. Til slutt svarer hele 91% at de er enige i at man ikke bør ta livet av ville dyr primært for rekreasjonens skyld, mens bare 9% er uenige.

MDG-velgerne vil ha slutt på hvalfangst

Norge er ett av svært få land som fortsatt driver med kommersiell hvalfangst, til tross for internasjonal kritikk. Norge har også motsatt seg å bli med i den internasjonale fredningsavtalen for hval. Dette går imot hva flertallet av MDG-velgerne ønsker. Hele 60% vil at Norge slutter seg til den internasjonale fredningsavtalen for hval og avvikler hvalfangsten, der kun 18% er uenige i dette.

Hele 60% av MDG-velgerne vil at Norge slutter seg til den internasjonale fredningsavtalen for hval og avvikler hvalfangsten.

Dyrevelferd knyttet til hvalfangst vekker også sterk bekymring. 79% av MDG-velgerne synes det er uakseptabelt at nærmere 1 av 5 hvaler ikke dør umiddelbart i fangsten, og at noen bruker opptil 25 minutter på å dø. Bare 12% er uenige i dette.

Det er også bred enighet (66%) om at det er uakseptabelt at over ⅔ av hvalene som blir drept er hunner, der omtrent halvparten av dem er drektige. Kun 16% er uenige.

78% av MDG-velgerne er enige i at hvalfangst bør reduseres på grunn av forskning som viser deres sentrale rolle i økosystemet.

Ved spørsmål om hvalfangst bør reduseres på grunn av forskning som viser hvalenes sentrale rolle i økosystemet, er 78% av velgerne enige, og et mindretall (11%) uenige. Dette er i tråd med partiets tidligere forslag om å «avvikle den kommersielle hvalfangsten», som gir håp om konkret endring for hvalene.

MDG-velgere ønsker å stanse subsidier til selfangst

Grønlandsselene er særlig utsatt for klimaendringene, da de er avhengige av havis for å overleve. Selv om den norske selfangsten også har fått internasjonal kritikk, fortsetter næringen, som i dag primært brukes til å produsere kosttilskudd. Selfangsten, der 80% er subsidiert av staten, ville ikke vært økonomisk bærekraftig uten denne støtten.

Hele 74% av MDG-velgerne er uenige i den statlige støtten til selfangst og et klart flertall (59%) av velgerne ønsker at den kommersielle selfangsten skal stoppes helt.

Hele 74% av MDG-velgerne er uenige i den statlige støtten, der kun 4% mener subsidiene kan opprettholdes. Et klart flertall (59%) av velgerne ønsker også at den kommersielle selfangsten skal stoppes helt, der kun 13% er uenige.

Flertall av MDGs velgere vil forby uetiske importprodukter til Norge

Selv om Norge bestemte seg for å avvikle pelsdyrhold i 2018, tillates fortsatt importen av pelsprodukter. MDG har lenge hatt et tydelig standpunkt mot pelsdyroppdrett. Allerede i 2014 foreslo stortingsrepresentant Rasmus Hansson i forbindelse med forslaget om å avvikle pelsdyrnæringen, om å også utrede «et import- og omsetningsforbud av produkter fra fangst eller dyrehold som ikke kan påvises godkjent etter norske forskrifter.»

Dette resonerer godt med flertallet av MDG-velgernes ønsker. Hele 80% av MDG-velgerne vil at Norge skal forby import av pels, mens kun en liten andel på 11% mener importen kan fortsette. Generelt ønsker ikke velgerne å støtte import av arter som har lidd under uetiske forhold over landegrensen. Et klart flertall av velgerne (72%) vil ha slutt på importen av foie gras, der bare 13% er uenige. 93% av velgerne vil også forby import av jakttroféer fra truede arter, som for eksempel isbjørn, der kun 7% uenige.

Tydelig skepsis til dyrehager som underholdning blant MDG-velgerne

NOAH har merket en økende kritikk mot dyrehager i befolkningen, og særlig blant MDGs velgere er skepsisen tydelig. Et klart flertall (61%) av MDGs velgere mener at hold av ville dyr i fangenskap er en utdatert praksis som bør fases ut, mens kun 15% er uenige. Det er også et overveldende flertall av velgerne som mener dyrehager ikke bør avle dyreunger når det er fare for at de må avlives på grunn av plassmangel, noe som er vanlig praksis hos dyrehager i Norge.

76% av MDG-velgerne er enige at dyrehager ikke bør avle dyreunger når det er fare for at de må avlives på grunn av plassmangel.

Her er 76% av MDG-velgerne enige at det ikke bør tillates, mens kun 11% er uenige. MDG deler velgernes verdier, og skiller seg ut som det eneste partiet som har adressert utnyttelse av dyr i sitt tidligere partiprogram. Partiet ønsker blant annet å «skjerpe regelverket for å hindre at dyr utnyttes i underholdningsøyemed».

MDGs velgere vil ha større satsing på dyrefrie metoder innenfor forskning

Norge har en omfattende bruk av forsøksdyr, også i forsøk som påfører dem smerte. Tidligere i år fremmet MDG sammen med FrP, SV, Rødt og Venstre et forslag om opprettelse av et 3R-senter i Norge – et senter som skal forske på alternativer til dyreforsøk. Slike 3R-sentre finnes allerede i en rekke europeiske land, slik som i Danmark, Nederland, Tyskland og Finland, men også i Japan, Brasil og India.

De tre R-ene står for replace, reduce og refine – med mål om å erstatte, redusere bruk og minske lidelsene til dyrene i forskning. Selv om forslaget dessverre ikke fikk flertall, viser undersøkelsen at forslaget har solid støtte blant de som stemmer MDG: Hele 70% av velgerne ønsker at Norge skal prioritere satsing på dyrefrie metoder innenfor forskning, der kun 7% ikke ser behovet. En enda større andel (76%) er enige i at det bør være forbudt å utføre smertefulle dyreforsøk, et synspunkt som kun 7% er uenige i.

MDG-velgere ønsker at myndighetene skal hjelpe de hjemløse kattene

I Norge lever mange hjemløse katter under vanskelige forhold. Mange fryser i hjel om vinteren, sulter, og rammes av sykdommer og skader som ofte forblir ubehandlet. Offentlige midler finansierer i dag kun avliving dersom de har behov for hjelp. I tillegg til at denne praksisen sprer dårlige holdninger til katter, har flere studier vist at avlivingsaksjoner ofte har kortvarig effekt, og faktisk kan bidra til at antallet hjemløse katter øker i området. MDG har i sitt tidligere partiprogram ønsket å gjøre mer for dem ved å «støtte sentre og frivillige initiativer som driver omplassering av og informasjonsarbeid om hjemløse familiedyr».

Et stort flertall av MDG-velgerne (67%) støtter et krav om kastrering av katter som ikke er registrert for avl, for å redusere antall hjemløse dyr.

MDGs velgere deler dette synet. Over halvparten (56%) av MDG-velgerne ønsker at myndigheten skal støtte «omsorgsprogrammer» som er vanlig i flere andre land. I slike programmer blir hjemløse katter kastrert, og får tilsyn og mat via dyrevernorganisasjoner. Kun et mindretall (17%) er imot dette. Et enda større flertall av velgerne (67%) støtter et krav om kastrering av katter som ikke er registrert for avl, for å redusere antall hjemløse dyr. Kun 2% er imot initiativet.

*NOAH – for dyrs rettigheter er en partipolitisk nøytral organisasjon. Et av NOAHs viktigste arbeidsområder er å endre lover og regler for å styrke dyrevelferden for alle dyr. Undersøkelsesresultatene er basert på undersøkelser utført av Respons Analyse i 2024/2025 på et landsrepresentativt utvalg. Feilmarginen er på rundt ±3,1 prosentpoeng ved et 95% konfidensintervall for et utvalg på 1000 respondenter.