Hvilke holdninger har APs velgere til dyrevelferd?

Undersøkelsen viser at mye av det APs velgere ønsker ikke samsvarer med partiets politikk på dyrevelferd. Spesielt gjelder dette vern av de truede rovdyrene i Norge. Undersøkelsen viser også at mange AP-velgere vil ha konkrete tiltak for å forbedre forholdene for dyr i landbruket, øke tilgjengeligheten av plantebasert mat og forby import av pelsprodukter.

Selv om AP har vært med på enkelte initiativer for dyrevelferd, som å avvikle pelsnæringen, har dyrevern i stor grad vært nedprioritert i partiprogrammet. Undersøkelsen viser at det er et betydelig potensiale for AP i forhold til å styrke sin dyrevelferdspolitikk dersom de ønsker å lytte til sine velgere.

APs velgere vil styrke velferden for dyr i landbruket

Et tydelig flertall av APs velgere vil ha konkrete tiltak for å styrke velferden til kyllinger, griser og kuer. Hele 81% mener det bør bli forbudt å avle kyllinger som vokser så raskt at de får unormal gange, mens kun 6% er imot dette. Kyllingene som slaktes i Norge vokser så raskt at de får alvorlige helseproblemer, og allerede etter få uker har flere fugler problemer med å gå.

81% av AP-velgerne mener det bør bli forbudt å avle kyllinger som vokser så raskt at de får unormal gange.

Når det gjelder griser, står de fleste inne hele livet – under 1% har tilgang til uteareal. Dette reagerer velgerne på. 54% mener det bør bli forbudt å holde griser innendørs hele livet, mens et mindretall på 21% forsvarer dagens praksis.

I melkeproduksjonen skilles kalver fra mødrene rett etter fødselen, selv om forskning viser at dette har en negativ innvirkning på både kalven og moren. Over det dobbelte (56%) av AP-velgerne mener at praksisen der kalven blir tatt fra mor rett etter fødselen bør forbys, enn de som er uenige (19%).

71% av APs velgere mener at det ikke er akseptabelt at dyr lider i kjøttproduksjonen.

Samlet sett mener et stort flertall av APs velgere (71%) at det ikke er akseptabelt at dyr lider i kjøttproduksjonen, mens kun 17% er uenige. Mange (47%) mener også at masseproduksjon av dyr bør begrenses, mens 25% er uenig i dette.

Klart flertall av AP-velgerne er kritiske til slaktemetoder

Metodene som benyttes ved slakt av dyr i landbruket er ikke like godt kjent blant befolkningen som andre dyrevernsspørsmål. Allikevel viser undersøkelsen at et stort flertall av APs velgere er kritiske til slakten.

Alle dyr i industrien risikerer å lide ved slakt, enten det er kyllinger som gasses med CO₂ eller kyr som jages mot boltepistolen med slag og elektriske støt.

Også griser bedøves ofte med CO₂-gass, som fører til etsing på grisenes slimhinner og sterk panikkfølelse idet grisene kveles. Forskere ved Sveriges Lantbruksuniversitet mener CO₂-bedøving bør bli forbudt, og et flertall av AP-velgerne ser seg enige i dette.

Venstre i Stortinget har tidligere foreslått at det skal forskes på andre metoder, istedenfor bruk av CO₂-gass ved slakt. AP var et av partiene som stemte mot forslaget. Det burde de ikke ha gjort – 63% av AP-velgerne mener at kjøttproduksjon ikke er akseptabelt dersom dyrene påføres lidelse ved slakt. Bare 18% er uenige i dette.

APs velgere vil ha slutt på etisk uforsvarlige fiskemetoder

Flertallet av APs velgere vil ha strengere reguleringer for å beskytte livet i havet. Trålfiske er en av metodene som velgerne er sterkt imot. Denne fiskemetoden innebærer at en stor «pose» slepes langs havbunnen, noe som både skader økosystemet og påfører fiskene store lidelser. Under trålfiske blir fiskene jaget til utmattelse i flere timer, klemt sammen i trålposen, og mange fisker opplever at svømmeblæren sprekker på grunn av trykkforandringer når de dras opp til overflaten.

I tillegg drukner store mengder sjøfugl og sjøpattedyr som bifangst. Klimaavtrykket av trålfiske er også betydelig, men allikevel fortsetter trålingen. 75% av APs velgere ønsker at partiet skal forby trålfiske i marine verneområder, mens bare 9% synes det kan fortsette. Også fiskeoppdrett får sterk kritikk. Et klart flertall av velgerne (54%) er enige i at fiskeoppdrett er «etisk uforsvarlig», mens 16% er uenige i dette.

AP-velgere vil ha mer plantebasert mat og mindre import av dyreprodukter

Danmark har allerede innført en nasjonal handlingsplan for å øke forbruket av plantebasert mat, men i Norge er satsingen liten. NOAH har fått gjennomslag for en budsjettpost for pantebasert mat – men den er kun på 5 millioner. Dette til tross for at et klart flertall av APs velgere ønsker en slik satsing. Hele 64% mener at myndighetene bør arbeide for at plantebasert mat skal bli billigere og mer tilgjengelig, mens kun 16% er imot.

Undersøkelsen viser at mange AP-velgere har lyst til å ta miljøvennlige, sunne og dyreetiske valg. Over halvparten (53%) ønsker å spise mer plantebasert i fremtiden, men prisen er en avgjørende faktor. Ved et flervalgsspørsmål velger flest respondenter (49%) at det nettopp er rimeligere priser som er det som skal til for å spise mer plantebasert mat.

73% av APs velgere vil forby import av foie gras.

I tillegg til et ønske om å fremme bærekraftig matproduksjon, vil APs velgere også redusere importen av produkter med dårlig dyrevelferd. Et stort flertall (73%) vil forby import av foie gras – et fransk produkt laget av lever fra tvangsfôrede ender og gjess. Kun 6% mener importen kan fortsette.

Klart flertall av APs velgere ønsker bedre vern av rovdyr

Arbeiderpartiet har bidratt til å endre naturmangfoldloven for å senke vernet til truede dyr, og de har gått i bresjen for en politikk hvor Norge skal ha enda færre rovdyr enn i dag. Dette går imot hva APs velgere vil.

Et soleklart flertall (79%) mener jakt på rødlistede arter, slik som alle de store rovdyrene er, bør stanses, mens kun 11% er uenige. Enda flere – 82% mener myndighetene faktisk har et ansvar for å sikre at ingen arter i norsk natur blir utrydningstruet, der kun 10% er uenige i dette.

Den norske ulvejakten som myndighetene tillater, har også fått sterk internasjonal kritikk. I desember 2024 åpnet Bernkonvensjonen en sak mot Norge, etter klage fra NOAH, der de blant annet ba regjeringen om å stanse jakten på ulveflokker eller par i ulvesonen. Undersøkelsen viser at mange av dem som stemmer AP stiller seg bak Bernkonvensjonens kritikk. 52% er enige om å la ulven få leve i fred fra jakt i ulvesonen, mens bare 19% er uenige. Like mange velgere (54%) anerkjenner også ulvens viktige rolle i økosystemet.

82% av AP-velgerne mener at myndighetene har et ansvar for å sikre at ingen arter i norsk natur blir utrydningstruet.

Mange av APs velgere vil også at deres parti skal ha en mer bærekraftig tilnærming til rovdyrene og fremme toleranse og aksept for sameksistens. Et stort antall dyr på beite dør av helt andre årsaker enn rovdyrangrep, slik som sykdom og ulykker i terrenget. AP-velgerne ønsker at myndighetene skal fokusere på disse og 43% vil at myndighetene skal prioritere tiltak som ikke innebærer skyting. Et mindretall (21%) er uenige i dette.

APs velgere ønsker bedre beskyttelse av dyr i den nye viltloven

I det nye forslaget «viltressursloven», legges det til rette for jakt i yngletiden, men dette møter kraftig motstand blant APs velgere. Et overveldende flertall (80%) mener at ville dyr ikke bør drepes mens de har unger, mens kun 2% er uenige. Også skogshogst i dyrs og fuglers yngle- og hekketid vekker reaksjoner hos mange av velgerne, der 59% ønsker et forbud, mens kun 18% er imot dette.

80% av APs velgere mener at ville dyr ikke bør drepes mens de har unger.

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter har uttalt at skadeskyting er et dyrevernproblem av stort omgang, og at risikoen spesielt er stor under fuglejakt. Fugler skytes gjerne når de er i rask flukt, og ofte letter de i flokk. Flertallet (51%) av AP-velgerne ønsker å forby jaktmetoder som medfører høy risiko for skadeskyting, langt færre er uenige (19%). Smertefull fellefangst, som i dag er tillatt som hobby, er også svært upopulært blant velgerne. Hele 67% vil ha forbud mot fellefangst, bare 12% vil beholde praksisen.

Myndighetene har brukt tid på å vurdere å tillate jakt med pil og bue, men også dette møter stor motstand blant dem som stemmer AP. Et overveldende flertall (83%) mener at dette forbudet bør opprettholdes. Kun 8% er uenige.

71% av APs velgere er enige i at ville dyr ikke bør drepes primært for rekreasjon.

Når det gjelder rekreasjonsjakt, viser undersøkelsen at mange AP-velgere mener jakt ikke bør skje kun for underholdningens skyld. 71% sier seg enige i at ville dyr ikke bør drepes primært for rekreasjon, mens kun 11% er uenige. I samme ånd ønsker 50% å forby hijakt på rev og grevling, mens et mindretall (16%) er imot. Over halvparten (67%) synes også at forbudet mot jakt på helligdager rundt jul og påske skal opprettholdes, der bare 10% mener det bør fjernes.

Det er tydelig at et flertall av AP-velgerne er engasjert i å verne om de ville dyrene i Norge i større grad enn det som er lagt opp til i den nye viltloven. 50% ønsker at en grunneier skal kunne frede sitt område fra jakt uten at staten hindrer dette, kun 21% er imot. Et enda større flertall (68%) ønsker nasjonalparker hvor ville dyr får være i fred fra jakt, der bare 11% er imot.

80% av AP-velgere ønsker flere faunapassasjer på norske veier for å hindre påkjørsler.

I tillegg vil APs velgere se konkrete tiltak som beskytter dyrelivet i møte med menneskelig infrastruktur og sikre rutiner for håndtering av skadede ville dyr. Hele 80% ønsker flere faunapassasjer på norske veier for å hindre påkjørsler, mens bare 3% er uenige. Norge er et av få land hvor hjelp av skadde ville dyr ikke er ren rutine. NOAH har tidligere måttet kjempe om lov for å igangsette rehabiliteringsaksjoner, som ved Full City- ulykken, som førte til flere hundre oljeskadde dyr. Flertallet (41%) mener at staten bør støtte opprettelse av rehabiliteringssentre for skadde ville dyr i Norge, med bare 17% imot.

Flertall av APs velgere vil stoppe selfangstsubsidene

Den norske selfangsten har fått internasjonal kritikk og i 2009 bestemte EU å forby handel med selprodukter fra kommersiell fangst på bakgrunn av jaktens karakter, og de lidelsene selene utsettes for under fangsten.

Flere andre land har også forbudt import av selprodukter av dyrevernhensyn, men allikevel fortsetter selfangstnæringen i Norge. Selfangsten, der 80% er subsidiert av staten, ville ikke vært økonomisk bærekraftig uten denne støtten. Kun 12% av APs velgere mener staten bør fortsette å finansiere kommersiell selfangst, mens et klart flertall (48%) er imot.

AP-velgerne tar avstand fra norsk hvalfangst

Bekymringen for dyrevelferden i norsk hvalfangst er stor blant APs velgere. Nærmere 1 av 5 hvaler som blir tatt livet av i norsk hvalfangst, dør ikke umiddelbart, og noen hvaler bruker opptil 25 minutter på å dø. Dette mener 61% av APs velgere er uakseptabelt, og kun 14% forsvarer praksisen. Enda flere (64%) reagerer på at over ⅔ av hvalene som blir drept er hunner, der omtrent halvparten av dem er drektige. Bare 10% mener dette er akseptabelt.

Også hensynet til økosystemet gjør at mange AP-velgere ønsker endring. Nyere forskning viser at hvaler øker havets evne til karbonfangst og karbonlagring. Et flertall av AP-velgere (49%) ønsker politiske tiltak for å begrense fangsten basert på denne forskningen. Kun 20% av velgerne er uenige at disse funnene bør føre til en reduksjon i hvalfangsten.

AP-velgere vil forby import av pels og jakttroféer

Arbeiderpartiet diskuterte lenge pelsdyroppdrett innad i partiet før de til slutt stemte for en avvikling i 2019. Til tross for at stortingspolitikere som Hadia Tajik og Terje Aasland engasjerte seg mot pels, stemte partiet først imot forbudet, noe som risikerte å trenere saken og forlenge lidelsene til pelsdyrene. Ved neste votering stemte de for, og i 2023 stengte omsider den siste pelsfarmen i Norge.

Nå forventer APs velgere at partiet tar et tydelig standpunkt og forbyr import av pels fra dyr som holdes under forhold som ville vært ulovlige i Norge. Hele 63% vil ha et importforbud av pelsprodukter, mens bare 18% mener importen kan fortsette.

APs velgere viser også en klar forventning om at Norge ikke skal godta import av andre deler fra dyr som har blitt tatt livet av under uetiske forhold over landegrensen. 87% av APs velgere vil forby import av jakttroféer fra truede arter, mens bare 8% er imot.

Klart flertall av APs velgere vil ha slutt på avliving av friske dyr i dyrehager

NOAH har merket at stadig flere, inkludert APs velgere, stiller seg kritiske til dyrehagers praksiser. Flertallet av AP-velgerne ønsker at partiet skal ta grep for en mer etisk dyrehagepolitikk. I norske dyrehager har det lenge vært vanlig å avle frem nye unger for å tiltrekke publikum, selv om de risikerer å bli avlivet når de vokser til. Denne praksisen der friske «overskuddsdyr» avlives, er praktisert av nesten alle norske dyrehager. 65% av AP-velgere mener at dyrehager ikke bør avle dyreunger dersom det er fare for at de må avlives på grunn av plassmangel, mens kun 14% er uenige.

Stor støtte fra AP-velgere om satsing på dyrefrie forskningsmetoder

Et solid flertall av APs velgere ønsker en fremtid der forskning skjer på en måte som ikke påfører dyr smerte. Hele 76% mener at smertefulle dyreforsøk bør forbys, mens bare 13% er uenige. NOAH har i flere år lagt press på myndighetene om å opprette et offentlig utvalg som kun har som oppgave å erstatte dyreforsøk med alternativer, og å bevilge penger til en slik omlegging.

76% av AP-velgerne mener at smertefulle dyreforsøk bør forbys.

Et slikt utvalg har enda ikke blitt opprettet, men behovet for dette ser også mange av de som stemmer AP. Dobbelt så mange (46%) vil at Norge skal prioritere satsing på dyrefrie metoder innenfor forskning, enn de som ikke ser behovet (23%).

*NOAH – for dyrs rettigheter er en partipolitisk nøytral organisasjon. Et av NOAHs viktigste arbeidsområder er å endre lover og regler for å styrke dyrevelferden for alle dyr. Undersøkelsesresultatene er basert på to undersøkelser utført av Respons Analyse i oktober/november, 2024 på et landsrepresentativt utvalg. Feilmarginen er på rundt ±3,1 prosentpoeng ved et 95% konfidensintervall for et utvalg på 1000 respondenter.