Hjelp oss redde de ville dyrene - skriv til politikerne om den nye viltoven!

Arbeidet med å gjennomgå og modernisere viltloven startet i 2020, og NOAH har deltatt aktivt fra første stund. Viltloven er svært viktig for alle ville dyr, og bør nå bygge på helt andre prinsipper enn den 40 år gamle loven man per nå har. Politikerne vil at den nye loven skal hete «viltressursloven», det sier alt om hvordan de ser på dyrene.

Ville dyr ses ikke som individer, men som varer – «ressurser» som vi mennesker skal utnytte mest mulig. Samtidig åpner loven for flere jaktmetoder som påfører dyrene unødig lidelse. Dette må vi protestere mot, og du kan bidra ved å skrive til politikerne. Les mer om dette lengre ned i saken!

Problemer med den nye viltloven

Forslaget til ny lov er ikke i tråd med grunnleggende prinsipper om naturmangfold og dyrevelferd. Loven bygger i alt for stor grad på utdaterte prinsipper om viltforvaltning, hvor jegerens interesser står i sentrum. Det er 40 år siden den nåværende loven ble vedtatt, og den nye viltloven må forventes å vare i flere tiår – inn i en tid hvor naturkrisen er eskalerende. For å sikre en lov som kan vare, kan den ikke fortsette å bygge på utdaterte forestillinger om natur og ville dyr.

Det er behov for regelverk som sørger for at natur og ville dyr får være mer i fred. Det er ikke akseptabelt at jakt, som i all hovedsak utføres som hobby av en begrenset gruppe, får en positiv særstilling i forhold til viktige interesser som å motvirke naturkrisen og sørge for bedre vern av ville dyr, og sikre at menneskers nærvær i naturen ikke har negativ innvirkning på dyrene. NOAH har sendt et omfattende høringsinnspill til den nye viltloven, det finner du her.

NOAH sendte også innspill tidligere i prosessen. Her finner du vårt innspill fra 2020, og vårt innspill fra 2022.

Vil du vite mer om den nye viltloven har vi skrevet om dette i vårt medlemsblad NOAHs Ark, artikkelen kan du lese her.

Slik kan du hjelpe de ville dyrene

Det er næringskomiteen som nå skal behandle den nye viltoven. Du kan hjelpe dyrene ved å skrive til dem, og be dem ta hensyn til dyrene. Du kan bruke denne oppsummering av de viktigste punktene, som vi mener er avgjørende for en bedre lov – men skriv gjerne med egne ord!

Her finner du adressen til medlemmene i næringskomiteen på Stortinget:

Arbeiderpartiet: rune.stostad@stortinget.no, Runar.Sjastad@stortinget.no, solveig.vitanza@stortinget.no,

SV: Kari-Elisabeth.Kaski@stortinget.no

MDG: Rasmus.Hansson@stortinget.no

FrP: Sivert-Haugen.Bjornstad@stortinget.no, bengt.rune.strifeldt@stortinget.no

Venstre: alfred.jens.bjorlo@stortinget.no

Senterpartiet: erling.sande@stortinget.no, nils.t.bjorke@stortinget.no, jenny.klinge@stortinget.no

Høyre: nikolai.astrup@stortinget.no, olve.grotle@stortinget.no, Sveinung.Stensland@stortinget.no, lene.westgaard-halle@stortinget.no

Rødt: geir-asbjorn.jorgensen@stortinget.no

Her er noen av de viktigste punktene:

• Nei til buejakt – bevar kravet om kruttvåpen (§ 21, Alternativ 1). Det må ikke åpnes for buejakt (Alternativ 2). Alternativ 2 er i realiteten en snikinnføring av buejakt, noe som vil medføre økt skadeskyting og dyrelidelse.
• Forby skuddpremier (§ 48). Skuddpremier er en utdatert praksis som ikke hører hjemme i moderne viltforvaltning. Ingen naturlig forekommende arter skal ses på som «skadedyr» som man skal få penger for å skyte. Skuddpremier øker risikoen for skadeskyting og senker respekten for dyr.
• Stryk § 49. Denne paragrafen gir staten rett til å overstyre grunneieres rett til å frede sitt eget område fra jakt, noe som er i strid med menneskerettsdommer. Paragrafen gir også et uttrykk for utdatert natursyn om at det er så «nødvendig» å regulere ville dyr at man ikke skal kunne tillate noen fredete områder.
• Stryk § 43. Denne paragrafen er en blankofullmatk til myndighetene om å skyte dyr uten å bry seg om dyrevernregler eller grunneieres rett til å frede sitt eget områder fra jakt.
• Forby hijakt. Hijakt bryter mot vesentlige prinsipper nedfelt i lovverket om hvordan ville dyr skal behandles. Hijakt bør forbys, på samme måte som for eksempel bruk av gift allerede er forbudt i lovverket. Dette bør presiseres i § 8 eller § 18, eller i en egen paragraf.
• Forby jakt på ville dyr i hekke- og yngletiden (§ 8). Paragrafen bør endres til «I forskrift etter andre ledd skal det ikke tillates jakt og fangst i hekke- eller yngletiden for vedkommende art». Det kan også presiseres at fredningen må vare i dyrets reelle yngletid mens ungene er avhengig av foreldrene, og man kan tilføye parringstid.
• Forby «lodden» – vårjakt på ender (§ 10). Lodden er et eksempel på at yngletidsfredningen av dyr, som er et viktig prinsipp i loven, tilsidesettes. Brudd på yngletidsfredningen er ansett som kritikkverdig av faginstanser, og bør ikke settes til side for tradisjon.
• Forby fellefangst for rekreasjon og næring (§ 22). Fellefangst påfører dyr enorme lidelser. Feller som for lengst er forbudt av dyrevernhensyn i andre land, er fortsatt tillatt i Norge – fordi forvaltningen legger større vekt på jegernes interesser.
• Forby bruk av drivende hund under jakt (§ 24). Bruk av drivende hund påfører dyrene stress og lidelse. Av dyrevernmessige årsaker bør dette forbys.
• Forby skyting på dyr i flukt, i flokk og nattjakt. Det er behov for strengere reguleringer som forbyr jakt på dyr i flukt, i flokk, samt nattjakt, da dette øker risikoen for skadeskyting og unødig lidelse for dyrene. Slike forbud kan legges inn i §8 og/eller § 18.
• Problematiske endringer for rovdyrforvaltning. Det er problematisk at Landbruks- og matdepartementet (LMD) skal definere lisensjakt på rovdyr i eget lovverk – det er Klima- og miljødepartementet som har ansvar for rovdyr. Lisensjakt kan være i strid med Bernkonvensjonen, og departementet må utrede dette juridisk før de definerer det i lov.
• Behold forbud mot kunstig lys, infrarød teknologi under jakt, samt helligdagsfredning. Fortsatt forbud mot bruk av kunstig lys, infrarødt utstyr, samt opprettholdelse av julefredning og annen helligdagsfredning. Det er også viktig å innføre klare forbud i tråd med Bernkonvensjonen for å sikre bedre beskyttelse av dyrene. 
• Gift bør forbys: I § 27 bør gift forbys. Gift er en utdatert avlivingsmetode, som påfører dyr lidelse og viser seg å ha store økologiske konsekvenser.