Rådyrene i Botanisk hage: En viktig seier for dyrene og for ikke-dødelige løsninger

Av erfaring fra andre saker med ville dyr, som hvalrossen Freya som dukket opp ulike steder langs Oslofjorden, vet vi at når ville dyr havner på det vi mennesker definerer som «feil» sted, kan det i verste fall koste dem livet. Byer og utbygging av industri er en stor driver av å fortrenge de ville dyrs naturlige habitat og derfor vil vi nok i fremtiden også se flere ville dyr som prøver å tilpasse seg et urbant landskap og finne steder å overleve. Ser vi mot andre land ser vi at løsninger som å flytte ville dyr blir oftere brukt. I Norge er dette dessverre ingen selvfølge.

Fra «skadefelling» til redning

Ledelsen ved Botanisk hage var tydelig på at rådyrene ikke kunne bli værende. Skadene på plantesamlingen ble omtalt som betydelige, og det ble i perioder diskutert å søke om tillatelse til å avlive dem.

Oslo kommune ønsket imidlertid å finne en løsning som kunne redde dyrene. Problemet var at de tidligere hadde fått signaler fra Miljødirektoratet om at flytting av ville dyr i slike situasjoner ikke ville bli tillatt. Da søknad om plassering i dyrepark ble avslått, opplevde kommunen at handlingsrommet var svært begrenset.

Her ble det avgjørende å utfordre premisset. NOAH engasjerte seg i saken fra starten av og ba om at rådyrene skulle fanges og flyttes fremfor å avlives. NOAH tok også direkte kontakt med Miljødirektoratet og oppfordret til at flytting måtte vurderes på nytt. Kommunen ble derfor oppfordret til å sende ny søknad og utforske alternative løsninger innenfor regelverket.

En løsning ble funnet

Til slutt fikk Oslo kommune tillatelse til en løsning innenfor rammen av et forskningsprosjekt: Rådyrene kunne fanges i fangstbåser, merkes med radiohalsbånd og flyttes en kort avstand – uten bruk av bedøvelse.

Begge dyrene er nå flyttet til området ved Ola Narr i Tøyenparken, rett over gaten fra Botanisk hage. Det nye området hvor rådyrene skal leve er mer eksponert for hundelufting enn Botanisk hage, noe som gjør det viktig å følge med på hvordan dyrene tilpasser seg situasjonen.
At dyrene ble reddet skyldes en vilje til å lete etter løsninger fremfor å konkludere med at avliving var eneste utvei.

En prinsipiell sak

Denne saken illustrerer et større problem: Forvaltningen har ofte en restriktiv praksis når det gjelder å redde ville dyr som havner i konflikt med menneskelige interesser. Avliving – ofte omtalt som «skadefelling» – blir raskt presentert som standardløsningen.

Men det finnes i de fleste tilfeller alternativer. Oslo kommune fortjener ros for å ha brukt tid og ressurser på å finne en ikke-dødelig løsning. Mange kommuner i Norge kunne lært av denne innsatsen. Hvert år sender NOAH brev til kommuner over hele landet med oppfordring om å bruke ikke-dødelige tiltak når ville dyr havner i konflikt med mennesker. Denne saken viser at det nytter.

Veien videre

Saken om rådyrene i Botanisk hage reiser viktige spørsmål som bør belyses videre. Hvorfor ga Miljødirektoratet først beskjed om at flytting ikke var mulig? Og hva var begrunnelsen nå for at løsningen ble godkjent?

NOAH har bedt om innsyn i Miljødirektoratets vurderinger og i dokumentasjonen knyttet til gjennomføringen av flyttingen.
Det er viktig å sikre at løsningen om å flytte ville dyr brukes som presedens i fremtidige saker, fremfor avliving. Denne saken kan være med på å danne grunnlag for senere referanse i lignende saker.

Grønnere byer med rikt dyreliv

Oslo er en grønn by med et rikt dyreliv. Urbane rådyr er ikke et unntak, men en del av livet i byen. Når ville dyr havner på «feil» side av et gjerde, bør utgangspunktet være hvordan vi kan løse situasjonen uten å ta liv.

Rådyrsaken i Botanisk hage viser at når viljen er der, finnes det alternativer. Dette er ikke bare historien om to rådyr som fikk leve, men det er også en historie om hvordan forvaltningen kan bevege seg fra automatisk avliving til aktiv redning. Og det er en viktig seier for alle ville dyr.