Leder: Noen å hate

Som kjent er også dyr utsatt for hat bare for å være dem de er, og også dette hatet er dødelig. Mange dyr svever i fare for å bli hatet, og det skal ofte lite til.

Hvis et dyr er «irriterende», er «i veien» og skaper «bryderi», lever de farlig. Av og til er det nok at de høres og synes. Andre ganger handler det om at de spiser, bygger bo eller prøver å forsvare ungene sine – det kan være for mye å tåle for mennesker som mener at verden kun tilhører dem selv.

Når dyr blir til metaforiske skyteskiver og blir beskyldt for å «gjøre skade» og være «for mange», er det alltid noen som forlanger at de også skal skytes i bokstavelig forstand. Og det er også alltid noen som er villige til å ta saken i egne hender – enten det er lov eller ikke.

«Hvor stort problem er dyr for oss, sammenlignet med hvor store problemer vi forårsaker for dem?»

Dette nummeret av NOAHs Ark handler om måker – og om hele gruppen sjøfugler, som er en av de mest truede artsgruppene i verden. Til tross for at de har blitt mer og mer truet over de siste 50 årene, har måkene vært utsatt for et stadig eskalerende hat. Mediene har hatt årlige reportasjer om hvor stort problem måkene er. Det var lenge både jakt og «skadefelling» på måker, og i en jaktbok utgitt av Norges Jeger- og fiskerforbund i 1993, står å lese at mange så på måker som «skadevilt» – altså dyr man burde skyte flest mulig av.

Og ikke minst; mange dreper måker ulovlig – begrunnet i at de hater fuglene for dem de er, og dermed synes de har «rett» til det. Måker er de ville dyrene som NOAH oftest møter i vår statistikk over politianmeldte saker. Når mediene legitimerer måkehat, skaper de grunnlag for kriminalitet.

Store rovdyr er en annen gruppe dyr som er utsatt for mye av det samme: De er alle truet, men likevel ofre for vedvarende negativ fokus i mediene, legitimering av holdninger om at de er «for mange» og regelrett hat. Da er det heller ikke overraskende at de også er ofre for kriminalitet. Økokrim peker på at ulovlig jakt med lidelsesfulle metoder, er et stort problem for store rovdyr i Norge – og i dette nummeret undersøker vi mekanismene bak.

Vi tar også for oss hundeloven, og hvordan politiet i flere saker har trosset den nye lovens intensjoner om å respektere kunnskap og hunders egenverdi, og vedtatt avliving av hunder. Den gamle hundeloven var bygget på en negativ innstilling til hunder; en holdning om at de for den minste uregelmessighet, skulle anses som et «problem» som måtte ryddes av veien – avlives.

«Vi er mange som setter pris på dyr for dem de er, og forstår at det er opp til oss å løse «problemer» på måter som ikke går ut over dem. Egentlig er det flest av oss.»

Her i Norge dukker den så alt for ofte opp; denne tendensen til å «løse» problemer mellom mennesker og dyr ved å ta livet av dyret – rettferdiggjort av antipati. Men hvor stort problem er dyr for oss, sammenlignet med hvor store problemer vi forårsaker for dem?

Vi er også mange som ikke hater. Vi er mange som setter pris på dyr for dem de er, og forstår at det er opp til oss å løse «problemer» på måter som ikke går ut over dem. Egentlig er det flest av oss. Og vi må sørge for at det betyr noe.

Tilbake til måkene; vi er nå midt i sesongen hvor måkehatet er mest synlig – samtidig som måkene og ungene deres er mest sårbare. De trenger oss, og det hjelper å si ifra: Reager på måkehat når du hører det, si ifra til mediene når du ser måkefiendtlige reportasjer, og ikke minst; meld fra til politiet og til NOAH dersom du er vitne til at noen skader måker.

«Er det ikke deilig å ha noen å hate?», lød sangen. Men det skal det ikke være. Hat skal aldri være akseptert. Heller ikke mot dyr.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2026