Nominasjoner til Årets Måkevenn 2026

I løpet av sommeren har NOAH mottatt over 70 nominasjoner fra hele landet til Årets Måkevenn. Mange har nominert venner og familie, mens andre har løftet frem kjente lokale “måkehelter” eller foreninger som stiller opp for fuglene. Felles for alle de nominerte er at de har et hjerte for sjøfugler, og et ønske om å hjelpe.

Hva er “Årets Måkevenn”?

De fleste måkearter er nå truet på norsk rødliste. NOAH har over flere år jobbet for å øke positivt fokus på måker, forebygge kriminalitet, og spre faglig informasjon om måkenes adferd, og hvilke utfordringer sjøfuglene står overfor.

Utmerkelsen “Årets Måkevenn” ble skapt fordi NOAH ønsket å løfte frem mennesker som bryr seg om måker, og vise hvordan man kan sameksistere med dem. Måkene behøver vår hjelp, og via “Årets Måkevenn” håper vi å kunne inspirere flere til å engasjere seg for sjøfuglene.

“Årets Måkevenn” er en utmerkelse som årlig skal tildeles privatpersoner, virksomheter, etater eller institusjoner som har gjort en særlig innsats for måkene. Mange organisasjoner – og deres mange frivillige – gjør også uvurdelig arbeid for ville fugler – måker inkludert. Men organisasjoner som jobber for dyr og natur er unntatt nominering, fordi utmerkelsen skal løfte frem sameksistens utenom det gode arbeidet for dyr som allerede gjøres av organisasjonene.

Under vil vi presentere et utvalg av årets nominerte:

Måkene har mange venner i Norge

En stor andel av nominasjonene har kommet fra personer som ønsker å nominere venner og familie som gjør en innsats for måkene. For NOAHs jury har det vært en glede å få lese historiene folk har delt med oss.

Selv om bare én nominert kan vinne prisen, vil vi gjerne dele flere av dem, og takke alle som bryr seg om måkene, alle som har nominert og ikke minst alle de nominerte!

Anne Holmberg, Skien/Kragerø:
Anne ble nominert av sin ektemann, Birger, som delte historien om måken “Jonatan” med oss. For noen år tilbake tok familien omsorg for en haltende måke de oppdaget på Bærø ved Kragerø. Måken fikk navnet Jonatan, og da de returnerte for neste hyttebesøk dukket han raskt opp igjen, denne gangen sammen med en annen gråmåke, som de antok var Jonatans make. Anne og Birgers barnebarn døpte henne “Elisabeth Margareth”. Måkeparet, og ungene deres, besøker familien hyppig.

Birger skriver: “I årene som har gått kommer han alltid tilbake så snart vi er på hytta og setter seg ned på fjellet eller kan også komme bort og banke på vinduet med nebbet sitt for å fortelle at han er der. (…) Historien har blitt et samtaleemne i familien og blant hyttenaboene og barnebarna elsker det når Jonatan kommer og de kan mate han. Det er imidlertid min kone som tar hovedansvaret og som Jonatan er mest fortrolig med.”

Alexander Jones, Oslo:
Alex ble nominert av sin kjæreste, Nicoline, som delte historien om måkeungen “Bob” med NOAHs jury. Kjæresteparet bor på Torshov, og kom over en liten måkeunge på en parkeringsplass. Selv om foreldrene også passet på Bob, bidro paret ved å mate ham, og til å sørge for at han var trygg. Nicoline forteller at Alex har brukt mye tid på å snakke med brukere av parkeringsplassen og andre i nærområdet om å vise hensyn til Bob og foreldrene hans.

Nicoline skriver: “Vi har også lagt ut jevnlige oppdateringer på Instagram (…) jeg tror at å personifisere en enkeltmåke kan endre folks syn på dem som en art. Bob har blitt en stor del av livet vårt (…) Vi gleder oss over å se at han snart er klar til å klare seg på egen hånd. Samtidig vet vi at den dagen han flyr av gårde for godt, kommer vi til å savne ham“

Gøril Vatshaug, Bodø:
Flere har nominert Gøril, og fortalt om hennes store engasjement for måkene i Bodø. Gøril beskrives som en lokal “måke-guru”, og en som gjør alt hun kan for å hjelpe måker i nød. I over 20 år har Gøril tatt inn hjelpetrengende måker og rehabilitert dem. En av de som har nominert henne skriver: “Utallige måker kan takke Gøril for å ha funnet sin vei tilbake til frihet gjennom hennes omsorg og pleie.”

Ingrid Evertsen, Senja:
Ingrid ble nominert av datteren sin Silje, på bakgrunn av hennes nære vennskap med måken “Måseide”. Ingrid er kanskje kjent for noen som skuespiller og komiker, men hun er også “matmor” for måken Måseide. Vennskapet startet da Måseide en dag dukket opp og fikk litt mat av Ingrid. Siden har han kommet hver dag over mange år.

Ingrid er opptatt av respekt og hensyn til måkene. Da lokalavisen spurte henne hva hun tenkte om folk som var negative til måker svarte hun: “Til det sier jeg bare at man må godta å være i lag med dem. For når man tror verden bare er laget for deg så er det skammelig.”

Silje skriver: “Måseide tar imot i mor ute når hun kommer hjem, nesten danser på gelenderet, og når det er fint vær slik at døra står åpen kommer han inn, går rundt i stua og på kjøkkenet, også badet om døra er åpen – han er en virkelig husvenn min mors Måseide”

Jan Tore Bjorge, Glesvær
Jan Tore ble nominert av datteren Malen, som skriver hun umiddelbart tenkte på faren da hun hørte om NOAHs nye utmerkelse. Hun forteller om hvordan faren har stor omsorg for alle fugler, og har bygget fuglehus i alle størrelser på eiendommen sin. I tillegg har han sin helt egen måke, som kommer på terrassen og venter på mat.

Malene skriver: “Vi i familien har begynt å rope ut «måken din er her» til pappa, når vi ser at den sitter på terassen. Det er virkelig unikt å se. Jeg er stolt over pappas oppmerksomhet for måkene, og nølte ikke om å sende mail.”

Iselin Eriksen, Sandefjord:
Iselin ble nominert av sin kollega Cathrine, som i sin mail til NOAH fortalte om hvordan Iselin alltid våker over måkene og ungene deres. I sommer ble Iselin intervjuet av lokalavisen Sandefjords Blad etter en redningsaksjon der hun vasset ut i dammen i Bugårdsparken for å hjelpe en måke som hadde fått et fiskesnøre snurret rundt beina.

Cathrine skriver: ”Iselin har et stort hjerte for alle dyr og fugler. Hun kan ikke snu ryggen til når hun ser dyr i nød eller som lider. Jeg synes at hun absolutt fortjener tittelen som årets måkevenn.”

Liv Kristin Lervik, Kristiansund:
Liv Kristin ble nominert av datteren Kine, som fortalte NOAH om hvordan moren engasjerer seg for måkene i Kristiansund. I tillegg til de mange måkene Liv Kristin mater, er hun også opptatt av å beskytte deres hekkeplasser, og har flere ganger vært i dialog med kommunen, politiet og avisen når hun føler måkene behandles dårlig.

Kine skriver: «Min mor er en forkjemper for at måkene har like mye tilhørighet og like mye rett til å bo her på kysten, som alle vi andre. (…) Hun er både en ekte måkevenn og beskytter og hun har også videreført denne viktige verdien til både barn og barnebarn.”

Ine Hansen, Oslo og Trondheim:
Ine ble nominert av flere. Over flere år har Ine hjulpet skadde måker i nød, veiledet andre som vil hjelpe måker, matet en rekke måkeflokker, og ført tilsyn med hekkeplasser. Ine sikrer hekkende måker på utsatte områder, rehabiliterer, frakter til veterinærer og følger opp måkene som slippes ut igjen.

En av de som nominerer skriver: “Ine jobber ustoppelig for måkene året rundt. (…) med vennlighet og inkludering, med respekt for både fuglene og de som vil hjelpe.”

Helge Hagen, Malangen:
Helge, som har fått tilnavnet “Måse-mannen”, er nominert av sin datter Trude for hans store hjerte for måkene. Da et måkepar valgte seg pipa hans som hekkeplass bygget Helge rugekasse, og begynte å mate dem. Siden den gang har fuglene returnert hvert år i 15 år, og Trude forteller at Helge har tatt på seg rollen som både vaktmester og hovmester. Rugekassen byttes ut når den blir sliten, og måkene serveres mat to ganger daglig. Når ungene er klare til å forlate redet må de krysse en vei for å komme ned til fjæra – da har Helge stilt opp som trafikkbetjent, og båret ungene over veien.

Trude skriver: “Noen samler på frimerker. Andre restaurerer veteranbiler. Pappa har valgt en litt mer uvanlig hobby – han har blitt bestevenn med et måsepar. Og hvis noen fortsatt mener at måser ikke kan bli tamme, har de aldri møtt Måse-mannen.”

Sameksistens er fullt mulig!

Det er ikke uvanlig at man i media kan komme over saker der måker omtales som problematiske fordi de oppholder seg ved virksomheter som barnehager, sykehus, bedrifter og hoteller. Men også her finnes det solskinnshistorier om sameksistens med måker, hvor nærkontakt med måkene oppleves som noe positivt.

Paviljongen Barnehage på Lillestrøm:
Et måkepar har de siste tre årene valgt barnehagens uteområde som hekkeplass, og de ansatte har benyttet anledningen til å lære barna om måker, og respekt for dyrene. Selv om måkeparet i begynnelsen følte seg utrygge og kunne forsøke å “jage” noen av foreldrene i barnehagen, oppdaget de etterhvert at menneskene ikke var noen trussel. Barnehagen forteller at måkeparets tilstedeværelse oppleves som hyggelig, både av barna, foreldrene og de ansatte.

I nominasjonen kan vi lese: “I barnehagen hos oss har vi nå hatt et måkepar i tre år på rad. Etter råd jeg leste hos dere har jeg og et par kollegaer gitt dem mat. (…) Måkeungene er i nærheten av barna som leker og det er en gjensidig respekt. Vi er tydelige og lærer barna å ikke jage og vi kan dele lekeplassen.”

Olafur Olafson, Haukeland Sykehus, Bergen:
Olafur, jobber på driftsavdelingen til Haukeland sykehus, og flere ansatte ved sykehuset har nominert ham til Årets Måkevenn for sin innsats for måkene.

Ved Glasblokkene, hvor Barne- og ungdomsklinikken og Kvinneklinikken holder til, har Olafur tatt på seg et særlig ansvar for måkene som hekker på og rundt bygningene.

Han setter opp skilt som ber bilister kjøre forsiktig, holder oversikt over måkeungene, setter ut vann og passer på at fuglene ikke blir forstyrret. Når måkeunger forviller seg inn på balkonger eller andre avstengte områder, fanger han dem skånsomt og hjelper dem til et trygt sted.

I nominasjonene kan vi lese: “Der er utrolig mange måker som ser ut til å trives på og rundt Glasblokkene. (…) Olafur har travle dager med å hjelpe alle måkeungene. (…) Alt i alt, han er helt fantastisk!!”

Riis Interiør, Smestad, Oslo:
Ved forretningen til Riis Interiør i Oslo har de i flere år hatt et hekkende sildemåkepar på taket. Da en av måkeungene i år ble påkjørt, og en annen ble borte, tok de ansatte affære og samarbeidet for å beskytte den siste av ungene. De satte opp sperringer og plakater, ordnet med mat og vann til måkene, og informerte kunder om å vise hensyn.

De ansatte skriver: “Vi håper på nye kyllinger neste år – og lever i troen om at det er det samme måkeparet som kommer igjen år etter år.”

Hotel Christiania Teater, Oslo:
Hotellet ble ikke nominert ved innsendelse, men NOAH fikk tips om hvordan hotellet valgte å håndtere et hekkende måkepar, og vi har derfor valgt å ta dem med blant de nominerte.

Utenfor vinduet til et av hotellets rom dukket to måkeunger opp som gjester. Hotellet viste omtanke og hang opp informasjonsskriv der de ba om hensyn til måkene: “Måkeungene du kan se utenfor vinduet ditt, tilhører en hekkende måkefamilie som midlertidig har valgt taket vårt som sitt hjem. Måker er fredede fugler, og det er ikke tillatt å flytte eller forstyrre reirplassen deres. Familien vil derfor få være i fred til ungene forlater området på naturlig vis.(…)Takk for forståelsen – og for at du hjelper oss med å ta vare på våre små, midlertidige naboer.”

Alt liv er verdifullt

Måkene forsøker kun å overleve, akkurat som oss, og deres liv betyr noe. Arbeidet for å øke respekt og omtanke for måkene innebærer å fremme holdningen om at alt liv er verdifullt. Flere nominerte til “Årets Måkevenn” er folk som har hovedoppgave å stå til tjeneste for mennesker, men som husker på måkene også.

Tromsø Brann og Redning:
Tromsø Brann og Redning er nominert av Irene Margrethe Kaltenborn for deres “iherdige og flerårige innsats for å hjelpe måsene”. Brannmannskapet i Tromsø beskrives som mennesker som ikke forskjellsbehandler arter, og som gang på gang har vist at et måkeliv er like mye verdt som annet liv.

Tromsø er en by der mange bryr seg om måkene, men også, som flere kystbyer, en by der måker kan komme i konflikt med menneskers interesser. Flere av byens bygg har måkepigger, som skader fuglene. Brannmannskapet i Tromsø har gjennom årene reddet mange måker som har satt seg fast i nett og pigger.

Irene skriver: “Jeg er utrolig rørt og stolt over innsatsen denne brannstasjonen gjør for måsene uten å stille spørsmål og med den største selvfølgelighet.”

Stian Telle, Øygarden Brann og Redning:
Det er ikke bare i Tromsø at brannmannskap viser omtanke for måkene. Stian Telle ble nominert av kollega Mats Jakobsen for å ha reddet en skadet måke under en utrykning.

Mats skriver: “Da Stian oppdaget en måke i nød, tok han seg tid til å redde den på en trygg og skånsom måte. Den lille innsatsen betydde alt for fuglen, og viser at ekte medmenneskelighet også omfatter dyrene rundt oss.”

Sandfjord kommune:
Ved et Bo og behandlingssenter i kommunen har en fiskemåke valgt seg ut en parkeringsplass som hekkested to år på rad. Måken fikk navnet Gunhild, etter den første beboeren som flyttet inn på behandlingssenteret i 1977. “Gunhild” ble kjendis over natten etter at Sandefjord kommune delte historien om henne.

Sandefjord kommune har tilrettelagt for at Gunhild skal få være i fred ved å sette opp sperrebånd rundt parkeringsplassen. Måken har også fått et skilt som forklarer hvorfor plassen ikke er i bruk, og at man må ta hensyn til henne. Gunhild fikk tre unger, og til og med besøk av Sandefjords ordfører, Bjørn Ole Gleditsch.

Historien om Gunhild har fått stor oppmerksomhet, og de positive tilbakemeldingene til kommunen viser hvor mange som setter pris på omtanke for måkene.

Rehabilitering av ville dyr er viktig arbeid, som staten bør bidra til å finansiere

Det finnes grupper og foreninger, både store, og små, som arbeider for å hjelpe måker, og representanter fra flere av disse, deriblant BirdLife, Fugleadvokatene, Måkevakta, Dyrenes Rett og Fuglebeskyttelsen Trondheim og Omegn, har blitt nominert til utmerkelsen.

Selv om “Årets Måkevenn” er ment å tildeles privatpersoner, virksomheter, etater eller institusjoner, og ikke foreninger og organisasjoner, ønsker NOAH å gi en anerkjennelse til flere av de nominerte frivillige i slike foreninger, som blant annet rykker ut for å hjelpe fugler i nød. Dette er viktige oppgaver, som også det offentlige bør støtte i langt større grad – noe NOAH også arbeider aktivt for overfor myndighetene.

SOS Fugl, i Fredrikstad, Natasha Tørnqvist:
En rekke personer har nominert Natasha for hennes store engasjement. Natasha beskrives som en som ildsjel som gjør en enorm innsats for måkene. Ikke bare via å redde, og rehabilitere skadde fugler, men også via å spre kunnskap om, og respekt for måkene.

I nominasjonen kan man lese: “Natasha har bidratt til at tusenvis av mennesker ser måker med nye øyne. Gjennom kunnskap, respekt og tålmodighet bygger hun broer mellom mennesker og natur, og minner oss om at byen også er hjemmet til de ville dyrene.”

BirdLife Norge, Martin Eggen:
Martin Eggen er naturvernrådgiver i BirdLife, og har gitt ut flere bøker om fugler. Martin er nominert for sin innsats for å spre gode holdninger til måker og andre sjøfugler.

I nominasjonen kan man lese: “Martin jobber målrettet for å øke forståelsen og aksept for måkene blant folk (…) Han er kunnskapsrik og oppriktig engasjert og jobber med langsiktige tiltak som forhåpentlig vil gjøre måkers liv bedre i fremtiden”

Måkevakta, Oslo, Marta Maciejewska:
Flere har nominert Måkevakta for deres innsats for måker i nød. De frivillige rykker ut for å redde og rehabilitere skadde måker, gir råd til mennesker som finner fugler som trenger hjelp, og sprer viktig kunnskap om måker og deres behov.

I nominasjonene kan man blant annet lese: “Jeg har fulgt Måkevakta på Facebook og ser at Marta og støttespillere gjør en vanvittig innsats for å rehabilitere skadede måker og mate måker. (…) Jeg skulle ønske staten kunne bevilge penger til de som rehabiliterer skadede ville dyr i Norge. Det er så mange som gjør en fantastisk innsats, men økonomi og tid strekker ikke til i lengden”

«Fuglebeskyttelsen Trondheim og Omegn», Marina Kovrigina:
En annen som er nominert flere ganger er Marina som står bak gruppen Fuglebeskyttelsen Trondheim og Omegn. Marina er nominert for hennes mangeårige og omfattende innsats for måkene i Trondheim. Flere av nominasjonene nevner henne som en ildsjel med et enormt hjerte for måkene. Hun mater store flokker året rundt, hjelper skadde og syke måker, og sørger for veterinærbehandling og rehabilitering.

I en av nominasjonene kan man lese: “[Marina] har engasjert en rekke andre måkevenner og skapt et helt miljø som det er viktig å gi anerkjennelse for. Hun er også et fantastisk varmt menneske som virkelig bryr seg og er en stor ressurs for både mennesker og dyr.”

Kåring av Årets Måkevenn 2026

NOAH har mottatt over 70 nominasjoner, og blant dem er det mange gode kandidater til prisen.

NOAHs jury vurderer hver nominasjon, og vil deretter velge ut tre finalister. Disse vil presenteres i sosiale medier slik at publikum kan stemme frem vinneren av årets pris.

Mer informasjon om dette kommer i løpet av august.