Eller fylle døde marsvin med helium i håp om at de enten skal eksplodere eller fungere som ballonger? Er det ikke bemerkelsesverdig at ingen begjærlig har grepet denne sjansen til å underholde de tusen hjem tidligere?
For ”arkitektene” bak slike påfunn, som NRK og TV2s produsenter, har sadismen vist seg å være velkommen ”kreativ underholdning” i den harde kampen om seernes gunst. Siden den første hønen ble kappet hodet av i Big Brother for flere år siden, har overgrepene mot dyr i TV-ruta eskalert med alt fra kattespising til hanekamper – og en god porsjon redaksjonell latter selvsagt.
At visse ”humorister” gjør slike overgrep til underholdning, er alarmerende nok. Men at medier og personer med betydelig høyere troverdighet har tatt opp tråden fra programledere med en åpenbart avvikende oppførsel overfor døde og levende dyr, er mer bekymringsfullt. Hvordan kan det ha gått så galt at populære reiseprogramledere på tur i Thailand kjøper en kamphane, morer seg over å se hvordan hanen blir kuttet ihjel på arenaen, filmer hele seansen og kringkaster alt på riksdekkende fjernsyn? Saken blir ikke særlig bedre av at kanalens ledere konsekvent avviser all kritikk av overgrep mot dyr i sine programmer. Eksempelvis konkluderte NRK med at de ”ikke så noe galt” i Schaus forsøk på å omgjøre en drept gris til en motorbåt. Schau stemte i, og mente det hele bare dreide seg om å ”leke med maten”.
«Siden den første hønen ble kappet hodet av i Big Brother for flere år siden, har overgrepene mot dyr i TV-ruta eskalert med alt fra kattespising til hanekamper – og en god porsjon redaksjonell latter selvsagt.»
Det er uvesentlig om overgrepene gjøres under dekke av å forlyste massene, eller ved å kalle en gris for ”mat” for den saks skyld – like fullt ut er det levende, følende skapninger som blir behandlet som simple gjenstander for underholdning, og påført smerte og død.
”Enhver som har vent seg til å se på et levende vesens liv som verdiløst er i fare for å også ende opp med ideen om verdiløse menneskelige liv», skrev Albert Schweitzer. En degradering av respekten for én levende skapning viser seg å raskt kunne føre til, eller være et tegn på, at den generelle respekten og anerkjennelsen av et hvilket som helst liv er i forfall. Vold mot dyr har i lengre tid vært påvist å ha en sammenheng med vold mot mennesker, noe som i økende grad blir tatt seriøst av myndigheter, organisasjoner og autoriteter verden over. Også FBI i USA kan påvise at et typisk kjennetegn for overgripere og voldsforbrytere er tidligere tilfeller av dyremishandling. Alan Brantley, spesialagent i FBIs Nasjonale senter for analysering av voldsforbrytelser forteller: ”Vi tar alle former av vold svært alvorlig. Vold mot mennesker mener vi er en eskalering av vold mot dyr. Dyr kan representere menneskelige ofre. De kan vri seg i smerte, lide, blø, og dø. De er lettere å skaffe seg og kontrollere, og straffene for å mishandle dem er ikke så strenge.” Kanskje må en slik sammenligning til for å se at overgrep mot dyr er alvor og ikke humor.
«Enhver som har vent seg til å se på et levende vesens liv som verdiløst er i fare for å også ende opp med ideen om verdiløse menneskelige liv.»
– Albert Schweitzer.
Svakere grupper har blitt undertrykket så lenge vi kan huske, men dette betyr ikke at overgrepene er mindre grusomme eller mindre uakseptable. Det som i går var overgrep mot mørkhudete mennesker, kvinner eller homoseksuelle er i dag overgrep mot dyrene.
Mens Pythagoras allerede i 6. århundre før Kristus hadde innsett at ”så lenge mennesker massakrerer dyr, vil de drepe hverandre”, strever vi dessverre fremdeles med å stanse samfunnet i å forlyste seg over likskjendingen og nedverdigelsen av vår tids slaver.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2004.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
