«Upassende» å engasjere seg for dyr?

Det hører ingen sted hjemme at politikere skal be private samfunnsaktører «holde munn» og ikke engasjere seg i dyrs rettigheter. Ikke desto mindre er det nettopp dette FrPs Helge André Njåstad ser ut til å gjøre; kneble debatt om dyrevelferd. Han mener det er «upassende» av influenser Sophie Elise å starte debatt om Akvariet i Bergens
utnytting av dyr.

Men alle har rett til å engasjere seg og si sin mening om dyrevelferd. Det kreves ikke veterinærutdannelse for å reagere på måten vi mennesker utnytter dyr i ulike sammenhenger. Njåstad har selv ingen slik utdanning – men uttaler seg like fullt freidig om dyrene i Akvariet, med sin bakgrunn i markedsføring og handel. Njåstad vil vel ikke berøve andre for det ytringsrommet han selv benytter seg av?

Det virker som om det Njåstad egentlig mener er at man bare skal reklamere for å holde dyr i fangenskap – slik han selv gjør – men at det ikke er greit å kritisere det. Dette er en merkelig form for politisk meningspoliti.

At dyrehager er «turistmagneter» er neppe noen unnskyldning for å kneble dyreverndebatt. Dette er mildt sagt i utakt av hva «folk flest» ønsker – stadig flere engasjerer seg i dyrs rettigheter, og stadig flere ser – som Sophie Elise – at dyrehager ikke er et tilfredsstillende miljø for ville dyr.

Njåstad tror tydeligvis feilaktig at Mattilsynet og dyrepoliti-enhetene – som NOAH fikk gjennomslag for i samarbeid med FrP – er de etatene som driver frem debatt om dyrevelferd. Men disse etatene kan bare slå ned på ulovlig dyreplageri – ikke skape debatt som fører til nye regler. Det er derfor meningsløst å hevde at samfunnsaktører som debatterer dyrevelferd «leker Mattilsyn».

Dyrehager tilfredstiller ikke ville dyrs utfoldelse

Som vi alle vet, tillater dessverre loven fortsatt lidelse for dyr i mange sammenhenger. Men alle er kanskje ikke klar over at det ikke eksisterer ikke noe meningsfylt regelverk for dyrehager – det er ingen konkrete areal- eller miljøkrav for ulike arter. Det gjør det vanskeligere for tilsynsetaten, og skaper usikkerhet rundt grensene for når dyrene lider ulovlig overlast.

Ikke desto mindre har Mattilsynet faktisk uttalt seg flere ganger om nettopp pingvinene i Bergen. I 2014 gikk 19 ansatte ut mot Akvariet, og kritiserte blant annet dyrevelferden. Akvariet måtte stenge for å rydde opp etter pålegg fra både Mattilsynet og Arbeidstilsynet. Imidlertid måtte Mattilsynet igjen reagere i 2019, og uttalte da at miljøet for pingvinene var «utilfredsstillende» – selv ut ifra det magre regelverket som eksisterer. Per i dag har Mattilsynet neppe kapasitet til å inspisere dyrehager – deres tilsynsaktivitet for dyrevelferd har tross alt blitt redusert med 70% på fem år.

Njåstad viser en beklagelig mangel på forståelse for problemer for dyr i fangenskap når han avskriver kritikk mot hold av ville dyr i dyrehager. Det er et godt forskningsmessig grunnlag for bekymring for mange arter som holdes i dyrehager og akvarier, og disse institusjonene møter stadig mer faglig kritikk verden over. Det er åpenbart at de plassforholdene som eksisterer i dyrehager er utilfredsstillende for ville dyrs utfoldelse. I Norge har nylig det statsoppnevnte Rådet for dyreetikk uttalt seg om dyr i dyrehager, som  «i vill tilstand ofte beveger seg over lengre avstander, typisk (holdes) i innhegninger som er drastisk mindre enn deres naturlige leveområder.»

Også bransjen selv begynner å innse det etiske dilemmaet. Damian Aspinall, en profilert dyrehageeier som er i ferd med å legge ned sine egne dyrehager i England, har uttalt: “Det finnes ingen unnskyldninger for at dyrehager fortsatt finnes i dag. (…) Vi har ingen moralsk rett som art, å la dyr lide bare fordi vi er nysgjerrige på dem.»

Njåstad bygger tydeligvis kun sin mening på det han er blitt fortalt av Akvariet selv. Med dette beviser han dessverre et av Sophie Elises poenger; «kunnskapen» man får om dyrs behov ved å besøke dyrehager er ganske mager.

Debattinnlegg av NOAHs leder Siri Martinsen, på trykk i Nettavisen 09.05.2023