Høringssvar: Forslag til endring av forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak

Bakgrunnen for revisjonen av regelverket er blant annet Riksrevisjonens undersøkelse av rovviltforvaltningen. Undersøkelsen viser at forvaltningen har for lite kunnskap om hva som faktisk forårsaker tap av beitedyr, samt hvilken effekt de forebyggende tiltakene har. Det er skuffende å se at 95 % av forslaget handler om forebyggende tiltak og «tapsreduserende» tiltak, og ikke konfliktdempende tiltak.

Manglende involvering av miljøorganisasjoner i forberedende prosess

NOAH mener at det er en svikt fra forvaltningens side å ha engasjert kun et utvalg av aktører i forberedende arbeid til FKT-forskriften. NOAH sitter i Kontaktutvalget (KU) for rovviltforvaltning, men har ikke fått muligheten til å komme med innspill i en tidlig fase av utarbeidelse av endringene. NOAH og andre miljøorganisasjoner sitter med mye kunnskap når det gjelder forebyggende og konfliktdempende tiltak . Derfor burde det vært naturlig at en hovedpart i «konflikten» gis anledning til å komme med forslag til tiltak for å fremme løsninger for sameksistens mellom de store rovdyrene og mennesker. Og ikke minst for å gjøre noe med den økende polariseringen i rovdyrforvaltning.

Regjeringen prioriterer ikke tiltak i tråd med Naturavtalen

I oktober 2023, ble det sendt brev fra seks miljøorganisasjoner til Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Her ble det lagt frem 6 punkter om grunnleggende endringer i rovdyrforvaltning som de undertegnede organisasjonene etterlyser fra myndighetene. Det femte punktet lyder følgende:

“Regjeringen må utarbeide klare retningslinjer for forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) ved å prioritere ikke-dødelige løsninger framfor skyting, i tråd med Naturavtalens mål 4. Informasjonstiltak er ifølge rapport fra NINA og NIBIO (2020) lite brukt, og dette må rettes opp i. Utvalg av tiltak må være basert på nyeste oppdatert kunnskapsgrunnlag. Størstedelen av statlige tilskudd bør gis til ikke-dødelige, forebyggende og konfliktdempende tiltak som er rettet mot å fremme sameksistens mellom de store rovdyrene og mennesker. Regional rovviltforvaltning må ta utgangspunkt i disse retningslinjene og ha en plan om tiltak for sameksistens og reell konfliktdemping for alle parter, også sett i forhold til de interessene vi representerer.”

NOAH kan ikke se utkast til endring av FKT-forskriften på noen måte tar hensyn til dette forslaget.

Behov for tydelig skille mellom forebyggende og dødelige tiltak

Det er uklart hvordan begrepene «forebyggende tiltak», «direkte tapsreduserende tiltak» og «andre tapsreduserende tiltak» brukes. Det er også uklart hvordan de henger sammen. Når det gjelder andre tiltak som er direkte tapsreduserende, er det viktig å skille mellom letale (drepende) og ikke-letale tiltak. Effekten av disse bør vurderes hver for seg. Bernkonvensjonen forplikter Norge til å prioritere ikke-letale tiltak, og tillater letale tiltak bare som en siste utvei.

«Størstedelen av statlige tilskudd bør gis til ikke-dødelige, forebyggende og konfliktdempende tiltak som er rettet mot å fremme sameksistens mellom de store rovdyrene og mennesker.»

Myndighetene bør samle informasjon om hvor mye ressurser som brukes på hvert av tiltakene, hvor de fungerer, hvor de ikke gjør det, og hvorfor. NIBIO foreslår at tiltak som gjør jakt og skadefelling mer effektiv samles i en egen paragraf. Til nå har slike tiltak ofte vært behandlet under konfliktdempende tiltak, men også under forebyggende tiltak og tiltak for å øke kunnskap. NOAH mener at effektivisering av jakt og skadefelling ikke kan kalles konfliktdempende, men at det tvert imot øker konflikten.

Studier om effektiv forebygging av rovdyrskader

NOAH sendte allerede i 2018 et brev til KLD og LMD om mer effektiv forebygging av rovdyrskader og reell konfliktdemping. Forskning viser at lokale forhold, og ikke antall rovdyr, er avgjørende i å redusere omfanget av tap til rovdyr. Faktorer forbundet med økt risiko for rovdyrangrep inkluderer blant annet avstand til skog, redusert antall ville byttedyr, mangel på menneskelig tilstedeværelse og feilaktig avhending av kadaver.

Istedenfor å fjerne rovdyr gjennom skyting, vil endring i miljøforhold være mer effektivt. For eksempel ved å gi mindre byttedyr flere valgmuligheter for flukt/gjemsel. Det er også mer effektivt dersom et annet miljø gjøres mer tiltrekkende. Miljøet rovdyret tiltrekkes til kan også gjøres mindre tilgjengelig eller mindre tiltrekkende.

Studien i Slovakia om konflikter mellom rovdyr og husdyr anbefaler å sette opp et opplært spesial-team for å gjennomføre forebyggende og konfliktdempende tiltak. Dette vil forbedre tiltakenes effektivitet og man kunne også samtidig motta tilbakemelding om tiltaksvalg direkte fra lokalsamfunnet. Slike team benyttes blant annet i USA.

En studie i Sverige anbefaler midlertidige tiltak rett etter angrep. Dette kan være flaggliner («fladry»), skremmeapparater som utløser lys eller alarm, bedre gjerder og flytting av beitedyr. I flere land brukes flaggliner med god effekt, men i Norge brukes de primært i jakt på ulv. NOAH mener at det er for lite materialer tilgjengelig for dem som ønsker i å innføre slike forebyggende tiltak.

Sosial aksept for store rovdyr som konfliktdempende tiltak

Det er helt nødvendig at det er kunnskap om faktorene som driver konflikt om rovdyr og rovdyrforvaltning. I Finland er det påpekt at lisensfelling ikke nødvendigvis vil øke toleransen for ulv. Det kan derimot forsterke sosiale normer som godtar dreping av dyr som en akseptabel måte å forholde seg til dyr på. Den sosiale dimensjonen av konfliktdemping er ikke nevnt i høringsnotatet. NOAH mener at det generelt bør være mye mer fokus på konfliktdempende tiltak under tilskuddsordningen enn det er nå.

Det er ikke gitt en definisjon av konfliktdempende tiltak i forskriften. Her bør det inkluderes tiltak som har som et mål om å fremme sameksistens mellom mennesker og store rovdyr og aksept for store rovdyr. Videre er NOAH sterkt kritisk til at det under konfliktdempende tiltak tildeles store summer til «Skadefelling» og til «Drift av organisasjoner» hvor jaktorganisasjoner har fått støtte i betydelig omfang.

Myndigheter og media former holdninger til ville dyr

I dag er positiv kommunikasjon om de store rovdyrene fra statens side fraværende. Kommunikasjonen som eksisterer fremmer de store rovdyrene (direkte eller indirekte) som et problem. Måten politikere og rovviltmyndighetene omtaler bestandsmålet maksimumsmål, skaper også en forventning om at det skal skytes ulv når bestanden ligger over bestandsmålet, selv om det ikke finnes noen juridisk hjemmel for skyting. Et skifte til ikke-letale løsninger i rovviltforvaltningen kan ha en positiv holdningsskapende effekt i samfunnet. Dette kan oppfordre mennesker til å se på eventuelle konfliktsituasjoner med empati og forståelse for andre arter.

Den finske planen om ulveforvaltning viser at polarisert dekning av ulveforvaltning i media øker konfliktnivået. Planen viser også at staten bør gjøre en innsats for å unngå dette. Det er derfor viktig å anerkjenne medienes rolle i utforming av allmennhetens holdninger og oppfatninger. Norske forskere har også understreket at folk flest møter ulv i media. Media er den aktøren som kan fyre opp mer konflikt eller legge til rette for mer aksept for rovdyr i norsk natur.

Trykket på artenes habitater vil trolig øke. Det må derfor være mye mer fokus på hvordan man skal leve side om side med andre skapninger. Å møte konfliktsituasjoner med letale løsninger er en generell negativ trend overfor ville dyr – også truede arter (f.eks. fugler). Denne trenden må motvirkes, og måten samfunnet løser konflikter med store rovdyr setter en standard.

📄Les hele NOAHs høringssvar til forslag til endring av forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak her (PDF)