Du kan be Stortinget stemme for dyrene 8. april!
Næringskomiteens innstilling om dyrevelferdsmeldingen er nå ferdig, men har ikke klart å få flertall for vesentlige fremskritt for dyrene. Inntrykket er fortsatt at flertallet tar mer hensyn til næringsinteresser enn til dyrene.
Reelle tiltak for dyrene i landbruket er nærmest fraværende i komiteens innstilling til dyrevelferdsmelding. Flertallet ønsker «naturlig lys» i nye kyllinghus, et forbud mot fiksering av griser innen to år, og litt større fødebinger for gris. Men fortsatt skal kalver tas fra moren, kuer stå lenket til bås frem til 2034, griser holdes innendørs i trange betongbinger, og kyllinger vokser så raskt at de får problemer med å gå. Selv forbudet mot burhøns ble det ikke satt en konkret dato for. Se nederst i saken hvilke mindretallsforslag NOAH mener er aller viktigst og som vi prøver å få stortingsflertallet til å stemme for.
Faglige råd om dyrevelferd blir ikke fulgt
Da dyrevelferdsmeldingen ble presentert før jul var den en stor skuffelse. Håpet var at næringskomiteen ville ta til seg faglige innspill, og sørge for flere konkrete tiltak for å bedre dyrenes velferd. Selv om også næringskomiteen kritiserer regjeringen for få konkrete tiltak, og mener det er nødvendig å endre reglene for dyrevelferd, gjør de samme feil selv: Innstillingen inneholder også få konkrete tiltak – til tross for mange gode mindretallsforslag. Politikerne har igjen først og fremst vektlagt hensyn til landbruksnæringen og økonomien i næringen. Dette er ingen dyrevelferdsmelding, men enda en «næringsmelding» hvor dyr er redusert til varer.
Hva har næringskomiteen diskutert?
Komiteen har fokusert på landbruksdyr og oppdrettsnæringen, men nevner også forsøksdyr og familiedyr. Tiltak for ville dyr er derimot ikke diskutert i innstillingen. Det er bekymringsverdig at komiteen har ignorert dyrevelferdsproblemer for ville dyr – det bør de rette opp i når ny viltlov blir lagt frem om ikke lenge.
Stortinget kan fremdeles stemme for viktige tiltak 8.april
Det er kritikkverdig at ikke enkle dyrevelferdstiltak som forskrifter for hold og avl av katt eller etablering av 3R-senter for alternativer til dyreforsøk, har kunnet få flertall. NOAH appellerer til de partier som kan sørge for slikt flertall å ta ansvar ved avstemningen 8. april. NOAH er også forbauset over at Stortinget ikke kan enes om forbud mot rensefisk som har sterk faglig støtte. Mange har reagert på at faglige anbefalinger og tiltak gjennomgående ikke har blitt fulgt opp. Næringskomiteen har nå hatt en sjanse til å rette opp i dette, men har latt den sjansen gå fra seg.
Politikerne må lytte til befolkningens ønsker
Komiteen har – i motsetning til meldingen fra regjeringen – tatt opp problemet med nedprioritering av dyrevelferd hos Mattilsynet. Venstre og MDG har tatt opp NOAHs forslag om et eget dyreverntilsyn. Dette er et forslag som har støtte i 75% av befolkningen, ifølge en ny undersøkelse for NOAH av Respons Analyse. Det er et effektivt og kraftfullt tiltak for å bedre velferden til alle dyr i Norge. Nedenfor er en oversikt over de viktigste mindretallsforslagene som NOAH har fremmet:
Forslag 47:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette et dyretilsyn under et næringsnøytralt departement.»
Mattilsynet har over tid nedprioritert dyrevelferd. Antall bekymringsmeldinger om dyrevelferd til Mattilsynet har økt med nesten 60 % siden 2015. Kun 12% blir fulgt opp. Per i dag utfører Mattilsynet nesten 80 % færre dyrevelferdstilsyn enn i 2015. Det er derfor nødvendig å opprette en egen tilsynsmyndighet dedikert til dyrevelferd. Dette er også et forslag som har støtte i 75% av befolkningen.
Forslag 17:
«Stortinget ber regjeringen snarest fastsette en sluttdato for bruken av hurtigvoksende kyllinghybrider.»
Avl på Ross 308 og lignende raser strider mot dyrevelferdslovens krav om funksjonsfriske dyr, og medfører en praksis hvor foreldredyr rutinemessig må sultefôres. Et forbud mot kyllingavl som fører til unormal gange hos fuglene har støtte i 80 % av befolkningen.
Forslag 18:
«Stortinget ber regjeringen snarest endre Forskrift om hold av høns og kalkun, § 35 a. Dyretetthet slik at maksimal tillatt tetthet settes til 30 kg/m2 i alle paragrafens ledd.»
Mål fra forrige dyrevelferdsmelding om å redusere dyretettheten i slaktekyllingproduksjonen, bør følges opp. Å øke arealkravene for kylling og kalkun er et effektivt og forskningsbasert tiltak for dyrevelferden. VKM konkluderte i 2008 med at «dyretettheten må være under 25 kg/m2 for å unngå de større velferdsproblemene.» EFSA har konkludert med at tettheten ikke bør overstige 11 kg/m2. 72 % av befolkningen mener kjøttproduksjon hvor dyr risikerer dårlig dyrevelferd ikke er akseptabelt.
Forslag 13:
«Stortinget ber regjeringen snarest gjennomgå og endre forskrift om hold av svin for å øke dyrevelferden (…) .»
Det er sterk faglig støtte for å øke arealkrav og andre dyrevelferdskrav for gris – det synes også å være en bred enighet om at dette må gjøres, i tråd med Stortingets tidligere vedtak, i innstillingen. Hele 64 % av befolkningen mener det bør forbys å holde griser inne i binger hele livet.
Forslag 23:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot innførsel og omsetning av pelsprodukter (…).»
Som følge av faglig kritikk er pelsoppdrett nå forbudt i bl.a. Norge. 59 % støtter et forbud mot import av pelsprodukter til Norge (kun 22% mot).
Forslag 3:
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til opprettelsen av et norsk 3R-senter med fast ansatte for å styrke arbeidet med å finne alternativer til bruk av forsøksdyr i Norge.»
Stortinget har lovet å satse på alternativer til dyreforsøk i 20 år – også denne innstillingen fremhever dette som viktig. Det som nå trengs er et tydelig vedtak. 53 % av befolkningen ønsker at dyrefrie metoder i forskning skal prioriteres (kun 18 % mot).
Forslag 21:
«Stortinget ber regjeringen innføre et forbud mot rutinemessig avliving av nyklekkede hanekyllinger.»
Næringen har allerede tatt i bruk alternativer til maserasjon, men det er behov for politiske grep for å sikre forbud i tråd med Stortingets vilje. (Inst. 130 S (2021–2022). Nå som alternativer finnes, bør det innføres et forbud mot maserasjon – slik Stortinget har uttrykt ønske om.
Forslag 37:
«Stortinget ber regjeringen innføre et forbud mot rensefisk i fiskeoppdrett gjeldende fra senest 1. januar 2028»
Både Rådet for dyreetikk, Mattilsynet og Veterinærinstituttet har ytret at velferdsutfordringer og dødelighet for rensefisk nå er forsvarlig, og at forbud må vurderes.
Forslag: 39:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den kommende havbruksmeldingen innføre forbud mot termisk avlusing.»
Mattilsynet har ønsket å forby metoden, men dette har ennå ikke skjedd. Det er derfor behov for at Stortinget innfører et forbud.
Forslag 24:
«Stortinget ber regjeringen inkludere funksjonskrav i forskrift om avl av hund.»
Forskriften for avl av hund bør inneholde konkrete funksjonskrav – f.eks. krav om at hundene skal ha evne til å puste uhindret. Å sette krav til at avl ikke produserer sykdom og lidelse har sterk faglig støtte.
Forslag 40:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forskrift om hold av katt.»
Regjeringen har allerede foreslått registrering av store kattehold, særlig med tanke på at ukontrollert avl er et dyrevernproblem. NOAH er enig i dette, og mener det er naturlig og effektivt å knytte forskriftskrav til registreringen.
NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.
