NOAHs forslag til endring av havressursloven

Spørsmålet om samsvar mellom havressursloven med tilhørende forskrifter og Bernkonvensjonen ble aktuelt etter avliving av hvalrossen Freya i august 2022. Fiskeridirektoratet begrunnet sin beslutning om avliving av hvalrossen med en nødrettssituasjon og mente at dette ga et selvstendig grunnlag til avliving.

Avlivingen av hvalrossen Freya burde vært unngått

Hvalross er opplistet på Norsk rødliste for arter fra 2021 som en sårbar art, og arten står på Vedlegg II til Bernkonvensjonen. Det betyr at arten er strengt beskyttet etter konvensjonen, og at avliving kun kan vedtas i unntakstilfeller. NOAH mener derfor at avlivingen av hvalrossen Freya ikke var i samsvar med Bernkonvensjonens artikler. NOAH klaget avlivingen av Freya inn til Sivilombudet, som ikke ønsket å undersøke saken nærmere.

Endring av havressursloven er nødvendig for vern av truede sjøpattedyr

I dag omfatter ikke Naturmangfoldlovens regulerings- og virkeområde sjøpattedyr. I stedet reguleres vern og “høsting” av marine organismer, herunder sjøpattedyr, av havressursloven. Det sentrale spørsmålet er hvorvidt norsk regelverk sikrer vern av truede arter av sjøpattedyr, slik som hvalross, eller andre marine organismer som inngår i Bernkonvensjonens reguleringsområde.

En slik regulering i havressursloven er spesielt viktig for vern av arter som vandrer lange avstander og kan bli separert fra sine vanlige leveområder.

NOAH oppfatter det som svært bekymringsfullt at det mangler lovgivning som innfører Bernkonvensjonens bestemmelser om vern, og unntak fra vern, for sjøpattedyr (og andre marine organismer) i norsk lov. En slik regulering er spesielt viktig for vern av arter som vandrer lange avstander og kan bli separert fra sine vanlige leveområder. NOAH mener at endring av havressursloven er viktig for å hindre at havdyr av truede arter avlives uten lovlig grunnlag i fremtiden. I tillegg må havressursloven endres for å gjøre det rettslig mulig å gi nødhjelp til sjøpattedyr, jf. dyrevelferdsloven § 4. Eventuelt må en ny paragraf innføres.

Havressursloven legger til rette for fangst fremfor verneformål

I mars 2023, kom Stortingets utredningsseksjon med en utredning om vern av sjøpattedyr (seler) under havressursloven. Seksjonen så nærmere på hvilke lovbestemmelser som ble brukt når det kom til vern, som er viktig for å sikre at norsk lovgivning og forvaltningspraksis er i samsvar med Bernkonvensjonen. Utredningsseksjonen omtalte blant annet at det ikke fremstod som at reguleringen av marine arter under havressursloven var utformet etter mønster av Bernkonvensjonen. Og at det fremstod som at forskriftsreguleringen av sel under havressursloven «fremstår som innrettet for regulering av fangst fremfor til verneformål, og det kan i hvert fall problematiseres om reguleringen omfatter et vernet dyr som hvalross.»

Mens havressursloven tar utgangspunkt i at høsting og avliving av akvatiske dyr er tillatt med mindre noe annet er bestemt, har naturmangfoldloven som utgangspunkt at høsting og avliving av dyr er forbudt med mindre annet er bestemt.

NOAH stiller seg spørrende hvorvidt norsk regelverk gjenspeiler det spesielle vern av sjøpattedyr (herunder hvalross), dersom det etter havressursloven i utgangspunktet ikke er forbudt å høste og avlive sjøpattedyr. Naturmangfoldloven og havressursloven har ulike utgangspunkt. Mens havressursloven tar utgangspunkt i at høsting og avliving av akvatiske dyr er tillatt med mindre noe annet er bestemt, har naturmangfoldloven som utgangspunkt at høsting og avliving av dyr er forbudt med mindre annet er bestemt.

Nødhjelp til sjøpattedyr må være likestilt nødhjelp til landpattedyr

I dag er det uklart om dyrevelferdslovens hjelpeplikt også gjelder for marine pattedyr. Dette har skapt et juridisk vakuum som gjør nødhjelp til havpattedyr til en omfattende byråkratisk øvelse. NOAH har erfart dette i forbindelse med saken om hvithvalen Hvaldimir, hvor flytting av hensyn til hvalens egen sikkerhet var et ønske. NOAH
har i denne forbindelse fått forståelse av at Fiskeridirektoratet ser havressursloven som den eneste mulige hjemmel for en slik løsning.

Selv om NOAH mener dyrevelferdsloven i seg selv kan brukes, opplever vi at det splittede ansvaret mellom Mattilsynet og Fiskeridirektoratet skaper et gap i forvaltningen og en usikkerhet om nødhjelp til sjøpattedyr. NOAH foreslår derfor at havressursloven § 66 endres, slik at nødhjelp til sjøpattedyr blir like tydelig hjemlet som for landlevende dyr. Alternativt innføre en ny paragraf som vil gjøre det rettslig mulig å gi nødhjelp til sjøpattedyr uten usikkerheter og tilleggsprosesser knyttet til det juridiske grunnlaget.

📄Les hele NOAHs forslag til endring av havressurssloveen her (PDF)