«Jeg håper jeg kan være med på å få studenter til å innse at de ikke er alene hvis de arbeider for å få alternativer til disseksjoner. Jeg håper at jeg kan inspirere studenter og lærere til å skape positive forandringer!»
-Lisa Ann Hepner, biolog, som gjennom sin egen samvittighetsnekting fikk innført et alternativt biologikurs uten dyr på Universitet i New Mexico.
“Resultatene av rapporten som universitetet hadde tatt initiativet til var at Murdoch skulle avvikle drap av dyr for undervisningens skyld innen 2005 (…). Hvis du selv er student som fremmer etiske alternativer og samvittighetsfrihet, har du det du trenger av verktøy i den store mengden ressurser som i dag finnes på området alternativer. Men det du trenger mer enn verktøy, er vilje til ikke å gi deg før du har vunnet. Det var dette som egentlig bidro til vår seier på Murdoch Universitet. Hvorfor ikke la ditt universitet bli det neste etiske universitetet?”
– Andrew Knight, veterinær som nektet dyreforsøk ved sitt universitet i Australia og satt i gang en prosess som ledet til en forsøksdyrfri policy ved universitetet.
“Jeg er glad jeg kan si at jeg ikke har drept et eneste dyr i løpet av min studietid. Jeg mener at ingen har gitt oss retten til å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø. Jeg vil gjøre det som står i min makt for å stanse grusomhetene mot dyr.”
– Elena Maroueva, veterinær som klarte å studere uten bruk av dyr på det statlige veterinærakademiet i Moskva, til tross for utstrakt bruk av smertefulle dyreforsøk i Russland, og som nå arbeider for å bedre holdninger hos studenter og lærere.
“Alt i alt er jeg ganske fornøyd. Den neste studenten som nekter disseksjon av drepte dyr, kan uten problemer fullføre studiet. De nye bestemmelsene om samvittighetsfrihet på Portland Universitetet er et skritt i riktig retning. Vi må alle fortsette å gjøre det vi kan – på hvert vårt lærested – og til slutt vil vi sammen oppnå målet etisk læring.”
– Jo Powell, legestudent i Oregon, USA, som klarte å innføre en bestemmelse om samvittighetsfrihet for studenter ved sitt universitet.
Syv gode råd til studenter som vil nekte bruk av dyr:
- 1) Få rede på hva som skjer! Få tak i kursoversikt så tidlig som mulig, gjerne med en gang du begynner studiet. Finn ut hvilken bruk av dyr som kreves, når den skal skje og hvem som er ansvarlig.
- 2) Søk støtte og kunnskap! Kontakt NOAH for å be om støtte og informasjon om alternativer. Lær deg også mest mulig om spesifikke alternativer til akkurat de forsøkene som er aktuelle for deg, for eksempel på interNICHE.org.
- 3) Tenk igjennom etikken! Den som nekter dyreforsøk blir ofte stilt en mengde spørsmål av sine lærere, både relevante og helt irrelevante. Det er viktig å vite hva du mener og hvorfor.
- 4) Få med andre! Finn ut om det er medstudenter som også vil nekte, eller om det er lærere som støtter deg. Snakk med folk om problemstillingen – jo flere som nekter desto bedre.
- 5) Vær høflig. Be om et møte med kurslederen, forbered deg godt og forklar saklig hvorfor du ikke ønsker å bruke dyr, og hvilke alternativer som er tilgjengelige. Tilby gjerne å skaffe disse, her kan du få hjelp av NOAH.
- 6) Appeller til skoleledelsen. Hvis ikke kurslederen går med på alternativer, finnes det en rekke instanser som man kan appellere til; fakultet/skoleledelse, studentorganisasjoner etc.
- 7) Appeller til alle andre. Hvis man ikke kommer noen vei innenfor systemet, finnes det mange muligheter for å vinne saken ved hjelp av omverdenen: Underskriftslister, kontakt med media, støtte fra fagfolk og fra lærere ved andre læresteder er bare noen av mulighetene i kampen for en etisk læring. Og husk: NOAH hjelper deg gjerne!
Menneskerettighetserklæringen artikkel 18: “Enhver har rett til tanke- og samvittighetsfrihet”.
Til tross for at samvittighetsfrihet er en grunnleggende rettighet, prøver lærere hvert år å tvinge sine studenter til å skade og drepe dyr mot deres samvittighet:
“Jeg fortalte læreren om mitt ønske om ikke å dissekere drepte dyr. Dette ble umiddelbart møtt med fiendtlighet. ”Hva skulle jeg med zoologieksamen hvis jeg ikke ville dissekere? Trodde jeg at noen ville gi meg jobb hvis jeg ikke hadde vært med på disseksjonene?” Jeg ble bedt om å tenke over om zoologi virkelig var et fag for meg.”
– Denise Humphreys, zoolog, Wales.
«Du får slutte på NVH eller gjøre forsøkene – og så be om unnskylding for dine synder etterpå. Det er umulig å være veterinær som deg (…) Med det synet må man både melde seg ut av veterinærhøgskolen og samfunnet.»
– Sagt av lærer ved Norges Veterinærhøgskole til student som ønsket alternativ i fysiologikurs.
“Det er sånne som deg som gjør at folk dør! Hadde alle vært som deg, ville vi blitt meget syke!”
– Kursleder i biokjemi for medisinere ved Universitetet i Oslo (svar på students spørsmål om å bruke vev fra selvdøde dyr istedenfor drepte rotter).
“Når jeg uttrykte min mening, ble kurslederen meget sint og sa ”Hvis du boikotter ett eneste kurs, vil jeg aldri gi deg noen karakterer! Så da kan du ikke bli veterinær!” Jeg var svært sjokkert. Tross alt hadde jeg allerede vært til stede på to kurs med dyreforsøk mot min vilje. På kurset satt jeg i et hjørne av salen, og verken deltok eller så på forsøket, jeg bare ventet til det hele var over. Jeg føler fortsatt smerte og angrer hver gang jeg tenker på kurset.”
– Makiko Nakano, veterinær, Japan.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2004.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.