Leder: Ny lov – gammel jaktskrøne

Det er kanskje ikke så rart at de som tar dyrs liv som hobby føler de har krav på å bli møtt med åpne armer. Viltloven er full av merkelig favorisering av jakt. Kommunene skal «arbeide for utnyttelse av muligheten til småviltjakt». Myndighetene skal «legge til rette» for jakt. Dyrene skal «høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv». Og selvsagt skal det utbetales «skuddpremier». Premier for å ta flest mulig liv. Ti grevlinger mindre i Kvikne kommune. Femogtyve mårer med knekt nakke i Verdal. En død gaupe i Lyngen. Hundre kråker færre på himmelen over Hamarøy. Dette er tydeligvis viktige bedrifter sett med det offentliges øyne.

I en tid hvor naturkrisen har slått inn døren og står bredbent i døråpningen med orange lue og gevær over skulderen, er det ganske utrolig at ikke vårt kollektive fokus er på at ville dyr i størst mulig grad må få være i fred. At det å ta deres liv bare for å ta deres liv, ikke henger på greip – verken etisk eller logisk.

Men nei, fortsatt nyter jakt som hobby en form for «særstilling». Når ny viltlov nå har kommet på høring, har riktignok noen av de alderdommelige formuleringene blitt luket ut, men essensen i loven er den samme: Å ta livet av ville dyr for egen hobby er fortsatt noe som det skal tilrettelegges for og som til og med fortjener «premie». Både den svært kontroversielle skuddpremieordningen, og kritiserte jaktformer som hijakt, fellefangst, jakt med drivende hund og jakt i yngeltiden fortsetter med ny lov.

«Det å ta deres liv bare for å ta deres liv,  henger ikke på greip – verken etisk eller logisk.»

Og ikke nok med det; loven foreslår å åpne for jakt med pil og bue. En jaktform samtlige norske faginstanser er imot. En jaktform som av gode grunner er forbudt i Norge, og som kun Senterpartiet har fremmet i Stortinget. Siden 1990-tallet har NOAH gjentatte ganger kjempet mot buejakt – og vunnet. Vi trenger nå alle våre støttespilleres hjelp til å kjempe enda en gang – vi håper mange vil signere kampanjen på baksiden av dette NOAHs Ark.

Signer underskriftskampanjen mot buejakt her.

Vi har også fokus på vår nye kampanje for grisene. Kjøttindustrien er og blir det største problemet for dyr, og i dette nummeret får man innsikt i hvordan bransjen også ofte har media til sin disposisjon for å snakke bort den lidelsen dyrene lever i hver dag. NOAHs Ark tar også for seg hjemløse katter, og beskriver hvordan Mattilsynet har utviklet seg i negativ retning, og nå snarere hindrer effektiv hjelp til disse dyrene. De er skjøvet ut av «det gode selskap» over dyr som vi normalt sett tar hensyn til.

Les artikkelen: Utenfor «det gode selskap» her.

Der er de, som vi vet, ikke alene. I realiteten er det svært få dyr samfunnet «godtar» at det tas reelt hensyn til. Men hver og en av oss har valget om å ta mer hensyn – om å faktisk se på dyr som følende individer.

Eller har vi det? Mens jeg skriver dette, spiser en elg epler fra trærne i hagen. Denne lille hagen, og engen og skogen rundt, er naturligvis fredet fra jakt. Men i den nye viltloven foreslås en ny paragraf som vil kunne frata enhver retten til å sørge for at dyrene rundt dem får et sårt tiltrengt fristed. Regjeringen har foreslått en ny «reguleringsparagraf» slik at man kan overkjøre grunneiers rett til fredning, dersom staten mener jakt tjener «samfunnet». Riktignok, skriver departementet, kan dette komme i konflikt med menneskerettighetsdomstolen. Og så dveler de ikke mer ved det. Det viktigste er at alle dører står åpne for å få drept flest mulig dyr – for å få «regulert» dem.

Men den største jaktskrønen i vår tid er at de ville dyrene «trenger» å reguleres. Det de virkelig trenger er å være i fred.

Denne artikkelen er tidligere publisert i NOAHs Ark #2/2024