Høringssvar: Forslag til endringer i regelverket for hold av eksotiske dyr (salg av herptiler til private hjem)

I høringsforslaget er det er snakk om 18 ulike arter, deriblant slanger, frosker, skilpadder og øgler. NOAH mener et fortsatt forbud mot kommersiell utnytting av disse dyrene er riktig. Det bør utarbeides retningslinjer for, og oppmuntres til å etablere mottak for beslaglagte herptiler. Sterke økonomiske sanksjoner bør tas i bruk overfor smugling av herptiler.

Flere land ser alvorlige konsekvenser av privat hold av reptiler

Det at Norge skiller seg fra flere andre land i spørsmålet om kommersielt salg og privat hold av herptiler, er ikke en god nok grunn til å endre regelverket. Flere land som ikke har disse restriksjonene, er nå i en situasjon hvor de ser alvorlige konsekvenser av dette. I USA har enkelte privatholdte arter spredd seg til fauna. I Sverige mangler man totalt oversikt over dette dyreholdet og det er et overlapp med salg av viltfangede dyr, som er ulovlig. Andre land har dermed sett til den norske modellen de senere år.

Flere alternativer til håndtering av hold av herptiler

Mattilsynet har satt opp flere alternativer til håndtering av hold av reptiler og amfibier:

• Alternativ 0: Ingen endring fra dagens regulering og forvaltningspraksis.
• Alternativ 1: Ingen endring fra dagens regulering, men styrket tilsyn for å avdekke hold av ulovlige dyr.
• Alternativ 2: Tillate et begrenset antall arter herptiler.
• Alternativ 3: Tillate et begrenset antall arter herptiler og stille formelle krav til dyreholder.

NOAH vil bemerke at det også finnes et alternativ, som er det ideelle for dyrevelferden; en blanding av alternativ 0 og 3. Da videreføres dagens forbud mot kommersiell avl, salg og privat hold av herptiler, som i alternativ 0. Men med en endring i forvaltningspraksis til i større grad å straffe med økonomiske sanksjoner mot ulovlig innførsel, avl og hold av slike dyr. Alternativet vil tillate godkjente mottak for herptiler som i større grad kan hindre avliving. I forhold til slike mottak (som finnes i dag og som det derfor ikke er noe i veien for at Mattilsynet skal godkjenne under dagens regelverk), bør det stilles formelle krav, som i alternativ 3, for å sikre dyrenes velferd.

Kommentarer til Mattilsynets vurderinger

• NOAH kan ikke se at det er dokumentert at det ikke er faglig belegg for å opprettholde et totalforbud mot hold av reptiler og amfibier som hobbydyr. Tvert i mot synes det ikke å være faglig belegg for å kunne påstå at dyrenes velferd med sikkerhet kan ivaretas i fangenskap.
• Mattilsynet begrunner legalisering med at forbudet er vanskelig å håndheve, at ulovlig hold skjer skjult, og at ressursbruk er utfordrende. Økokrim melder selv at disse sakene ikke er prioritert. Gjennomgang viser at beslag gjerne skjer i forbindelse med annen kriminalitet som narkotikabesittelse o.l. Ressursbruken per i dag er dermed begrenset. Et forbud i seg selv begrenser omfanget av privat dyrehold. Det er ikke dokumentert at tilsyn eller ressursbruk vil bli mindre krevende ved legalisering. Tvert imot vil legalt dyrehold med dyrevelferdsproblemer kunne øke kraftig, da det blir tillatt å markedsføre slike dyr og det vil bli et kommersielt driv for å få dyrene omsatt.
• Påstander om at ulovlig status hindrer veterinærbehandling mangler dokumentasjon. Økokrim kjenner ikke til ett tilfelle hvor en veterinær har anmeldt en dyreier for kun besittelse av slike dyr. Ei heller hvor en veterinær selv er anmeldt. Dette er en konstruert problemstilling, da veterinærtjenester åpent tilbys. Erfaring fra Sverige viser at selv om Sverige har hatt fritt herptilhold lenge, får ikke herptilholdere hjelp av de store dyresykehusene. Herptiler blir ofte alvorlig og kronisk syke før man søker veterinærhjelp. Helseproblemer kan ofte føres tilbake på dårlig hold. Trolig er den største grunnen til å ikke oppsøke veterinær, den samme som for fugl og gnagere; Eiere har lite kunnskap om tegn på sykdom, samt økonomiske hensyn gjør at eier kvier seg for å bruke penger på dyret. Veterinærkompetansen på andre eksotiske arter forblir begrenset av andre hensyn enn legalisering av arten. Selv om det er tillatt å holde eksotiske fugler og mange gjør dette, har ikke veterinærtettheten for behandling av slike dyr økt vesentlig. Den begrensende faktor er at kundegruppen, uten restriksjoner, likevel ikke er stor nok for investeringer i klinikkutstyr og etterutdanning. Av denne grunn blir privateide fugler feilbehandlet og avlivet i stor grad.
• Mattilsynet skriver «de fleste ulovlige dyr som oppdages av myndighetene, blir avlivet, selv når de er friske og velholdte.» NOAH har over foreslått en endring i denne praksisen. Vi vil imidlertid påpeke at det ikke er legal-status som er begrensende i forhold til om dyret får leve, men Mattilsynets ressurser og holdninger, samt nettverk for mottak av dyr. Eksempelvis avlives årlig et stort antall katter til tross for at arten er lovlig, og at det er et betydelig nettverk av hjelpeorganisasjoner for arten.

Trives artene i fangenskap?

I 2012 kom rapporten: «Amphibian and reptile pet markets in the EU: An investigation and assessment» fra Phillip C. Arena ved Murdoch Universitet i Australia. Den er forskningsbasert og behandler blant annet stress hos reptiler i fangenskap og på markeder. Rapporten sier bl.a at selgere, oppdrettere og eiere av amfibier og reptiler er kjent for å tolke tegn som at dyrene «spiser godt», har «god kroppsvekt» og viser «aktiv reproduksjon» som indikatorer på god velferd og tilfredsstillende holdforhold. Slike tegn er imidlertid dårlige velferdsindikatorer og kan, i fravær av et relevant og helhetlig sett av andre indikatorer, være sterkt misvisende.

Et dyr som «trykker» og skjuler seg (dermed «rolig») og med «kort fluktavstand» er ikke nødvendigvis mindre stresset enn dyr som viser aktiv flukt.

Mattilsynet sier: «Hvor mye stress dyrene opplever i fangenskap, vil variere mye mellom arter og individer. De fleste artene på NHFs foreslåtte liste er fra naturens side rolige og har kort fluktavstand. Dette gjør at dyrene antakelig ikke stresses sterkt i nærvær av mennesker og kan tilpasse seg en begrenset bevegelsesfrihet.»

Ved en slik vurdering risikerer man å ikke ta høyde for dyrenes ulike måte å vise stress på. Et dyr som «trykker» og skjuler seg (dermed «rolig») og med «kort fluktavstand» er ikke nødvendigvis mindre stresset enn dyr som viser aktiv flukt. I tillegg kan f.eks. frosker og små amfibier reprodusere som en stressreaksjon (som en overlevelsesmekanisme for arten).

Herptiler som ville levd i avvekslingsrike biotoper i naturen får sjelden tilbud om dette i terrarier. Flere arter har behov for å velge mellom fuktige og tørre steder og varme og kjøligere områder – selv om oppdretterne og dyreholderne ikke har tradisjon for, plass til eller økonomi til å tilby dette. Mange arter får ikke tilfredsstilt sitt behov for plantemateriale med nok bladverk til å kunne velge hvor de vil oppholde seg.

Herptiler er under riskio for å lide og omkomme pga. feilernæring. For store fôrrasjoner er en utfordring. Men det motsatte problemet – hvor slanger ikke tar til seg fôr – er også kjent.

Herptiler er under riskio for å lide og omkomme pga. feilernæring. For store fôrrasjoner er en utfordring. Men det motsatte problemet – hvor slanger ikke tar til seg fôr – er også kjent. Tvangsmating, med fare for skade, er ikke ukjent. I tillegg er oppdrett av for eksempel gnagere som fôrdyr et dyrevelferdsproblem for selve gnagerne.

Les ofte stilte spørsmål og svar om privat hold av herptiler her.

Etisk problematikk ved bruk av fôrdyr

NOAH anbefaler at man ikke legger opp til hold av herptiler som krever oppdrett av fôrdyr (slanger) – og under ingen omstendigheter må det tillates at dyr oppdrettes til fôrdyr i private hjem, bl.a. fordi riskoen for uoppdaget levendefôring er høy. Mattilsynet vurderer «at det foreslåtte regelverket ikke vil medføre økt oppdrett av fôrdyr hos herptilholdere eller økt risiko for fôring med levende dyr.» NOAH mener dette er en grunnløs vurdering og at problematikken med levendefôring er høyst reell. Erfaring fra Sverige tilsier at fôrdyr oppdrettes privat hos herptilholdere. I tillegg er den kommersielle oppdretten utenom private hjem også høyst risikofylt.

I 2010 klargjorde Jordbruksverket i Sverige at det er ulovlig å fôre slanger med levende dyr, og at dette medfører betydelig smerte og lidelse for dyrene som ender opp som slangemat.

Allerede ser man betydelige problemer ved gnageroppdrett/transport/hold i dyrebutikker – men dette er da dyr som skal selges levende og fungere i et hjem. Dyr som skal selges for å ende opp døde vil erfaringsmessig ha en langt lavere status. I 2010 klargjorde Jordbruksverket i Sverige at det er ulovlig å fôre slanger med levende dyr, og at dette medfører betydelig smerte og lidelse for dyrene som ender opp som slangemat. Klargjøringen viser at levendefôring var utbredt i Sverige, og da sjansen for å bli oppdaget er liten, er sannsynligheten overveiende for at praksisen fortsatt foregår.

Konsevenser for ville dyr

I Sverige promoterer enkelte åpent at de selge viltfangede herptiler eller har kjøpt og er i besittelse av slike. Et annet aspekt i forhold til konsekvenser for ville dyr, er smitte fra fremmede (lovlige) herptiler. VKM sier:

«Import av amfibier har i flere land ført til forekomst av spesielt to alvorlige smittsomme sykdommer, som begge har gitt høy dødelighet hos ville stammer av amfibier. En av disse er rana-virus som har ført til massedød av amfibier i Storbritannia. Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot chytridsopp som i de senere årene har fått global utberedelse og truet flere amfibiearter med utryddelse. Opprinnelsen til soppen er ikke kjent, men det spekuleres i at den kommer fra populasjoner av klofrosk i Sør-Afrika. Siden rana-virus og chytridsopp har skapt problemer hos ville populasjoner også i tempererte soner, og klofrosk er funnet i vill tilstand i f.eks. Storbritannia og Nederland, er risikoen svært høy for at disse problemene også kan spres til vill fauna i Norge hvis klofrosk blir tillatt holdt i private hjem.»

Den samme problematikk vil man risikere med andre herptiler – og deres naturlige bakterieflora og effekten på ville herptiler er ikke fullstendig kjent. De vil (ved dumping – en foreteelse som skjer mange lovlige dyr, og som høyst sannsynlig også vil øke dersom antall herptiler øker ved legalisering) kunne overleve lenge nok til å spre smitte til ville arter.

📄 Les hele NOAHs høringssvar til forslag til endringer i regelverket for hold av eksotiske dyr (salg av herptiler til private hjem) (PDF)