Ekornet avslører jaktens meningsløshet

Et interessant spørsmål ble stilt i «Jegerprøveboka» utgitt av Norges Jeger- og fiskerforbund på Landbruksforlaget i 1999: «Kan jakt forsvares i dagens samfunn? Kanskje har jakten mistet sin verdi eller også sin berettigelse?». Det er fint at de spurte, men det var neppe noen reell vilje til stede for å se kritisk på jakt. Verdien ligger, ifølge boken, i at ca. 180 000 har betalt jegeravgift og at «vi må anta at disse tallene vil fortsette å øke», samt at jakt er fritidssyssel og «tradisjon».

I Norge har jaktinteressene tviholdt på retten til å skyte ekorn, og avslører dermed at jakt i stor grad handler om å ta livet av dyr nettopp for underholdningens skyld.

Siden det har antall aktive jegere sunket til ca. 170 000.^[1] Og folk flest synes ikke nødvendigvis at verken fritidssyssel eller tradisjon er gode grunner for å ta ville dyrs liv. Tvert imot svarte 67% bekreftende på at «man bør ikke ta livet av ville dyr primært for rekreasjonens skyld» i en undersøkelse for NOAH fra Respons Analyse i 2024. Bare 15% av nordmenn mente fritidssyssel kan berettige dreping av dyr.^[2]

Et dyr som effektivt viser frem den såkalte småviltjaktens meningsløshet, er ekornet. Ekorn har vært totalfredet i Danmark siden 1994,^[3] og Sverige har hatt forbud mot ekornjakt siden 2001.^[4]

Da jaktinteressene i Sverige foreslo å gjeninnføre dette i 2019, falt forslaget av dyrevernhensyn, og fordi jakten ble ansett som nettopp «unødvendig».^[5][6] Men i Norge har jaktinteressene tviholdt på retten til å skyte ekorn, og avslører dermed at jakt i stor grad handler om å ta livet av dyr nettopp for underholdningens og rekreasjonens skyld.

Ikke veldig «moro»

Jakt for «spenning», «fritidssyssel», «rekreasjon» og «moro» er et stygt paradoks. Den eventuelle glede den som jakter har av å «treffe blink» eller «overliste» dyret, burde være totalt irrelevant veid opp mot frykt, smerte og tap av liv som dyret utsettes for. Ekornjakt foregår som mye annen «småviltjakt» med hagle. Selv Norges Jeger-og fiskerforbund innrømmer at «under jakt med hagle, er det utfordringer i å utøve jakta på en human måte».^[7] Eller for å være mer konkret; skadeskyting er svært sannsynlig. Professor i biomedisin, Jon Arnemo, har forsket på skadeskyting, og anslår at opp mot 50% av dyr under «småviltjakt» risikerer å bli skadeskutt.^[8]

Ekorn jages også av hund.^[9] Da er meningen at de skal jages opp i trær hvor hunden skal stå og bjeffe under for å distrahere ekornet, mens det skytes med hagle mot ekornet oppe i treet.

Ekornjakten foregår fra 1. november og frem til 15. mars.^[10] Det betyr at både høydrektige dyr og dyr som nettopp har født, risikerer å tas livet av. Ekorn kan føde flere kull i løpet av et år, men det første kullet kommer gjerne på senvinteren og tidlig i mars.^[11]

«Å drepe et dyr kun for forlystelse, er ikke etisk akseptabelt.»
– Rådet for dyreetikk

På 1930-tallet ble det skutt over en halv million ekorn årlig i Norge, og de ble solgt til pelshandel.^[12] Rundt år 2000 ble det fortsatt skutt 6000 ekorn årlig^[13], selv om pels i stor grad var falt ut av motebildet. I dag skytes rundt 1000 dyr årlig – og hvor stor del av bestanden det utgjør, vet man i realiteten ikke.

Ekornliv

Får de være i fred, kan ekorn leve opp til ti år, selv om fem år er vanligere alder for ekorn i naturen.^[14] De er både selvstendige og sosiale, og har god oversikt over andre ekorn i nabolaget. Hunner omgås mest med andre hunner. De er vennskapelige med nært beslektede hunner, og forsvarer territoriet sitt mot hunner som ikke er i familie. Hannene foretrekker andre hanners selskap, også de som ikke er i slekt. Hann-ekorn sover oftere sammen, særlig gjennom vinteren.^[15] Beslektede hunner kan noen ganger ha felles reir for ungene sine i ammeperioden. Ofte kan mor og døtre overvintre sammen, selv om de bor lenger unna hverandre om sommeren.^[16]

«Ekornjakt – er det ikke helt utrolig at det finnes? Det er ikke til nytte for noe annet enn å kunne drepe dyr. Å drepe noe levende.»
– Atle Antonsen

Ekorn kjenner hverandre på lydene, og holder orden på hvilke ekorn i slekten som er i nærheten, selv om de ikke lever sammen til daglig. Hvis et hunnekorn ikke har hørt lydene fra naboen på noen dager, drar hun og sjekker om alt er i orden. Hvis det da viser seg at en mor har dødd fra ungene sine, vil de kunne bli adoptert av nabo-hunnen, som kanskje er tante eller bestemor.^[17]

Ungeflokken er på opptil seks unger og årets første kull fødes på slutten av vinteren. Ungene blir værende i bolet, som gjerne befinner seg i et hult tre, til de er halvannen måned gamle.^[11] Mødre flytter ungene til en ny bolig, hvis de blir forstyrret.^[18] Hvis ungene detter ut av bolet, vil moren lete etter dem og hente dem. Etter at de har forlatt bolet, drikker ungen fortsatt melk av moren til de er 3 måneder.

Ungene er svært lekne og aktive, og leker mye med hverandre og moren. Hun lærer dem alle ferdigheter et ekorn må kunne, og forsvarer dem fryktløst. Etter at de er avvent, er de fortsatt i nærheten av moren i noen uker, før de i større grad utforsker miljøet uten henne.^[19]

Viktig del av skogen

Ekorn er svært intelligente og oppfinnsomme. De kan huske teknikker for å løse ulike problemer, lenge etter at de har lært dem, og justere lærdommen til nye situasjoner.^[20] Det er ikke overraskende at de raskt kan lære seg hvordan ulike menneskeskapte innretninger fungerer, som for eksempel å åpne bokser. De er iherdige når de har satt seg et mål, og hvis de ikke klarer å finne ut av et praktisk problem, kan de fort bli frustrerte og sinte.^[21]

«Bakgrunnen for at Miljødirektoratet har åpnet for jakt på ekorn er at de ut fra best tilgjengelig dokumentasjon har vurdert at ekornbestanden produserer et høstingsverdig overskudd.»
– Miljøminister Anders Bjelland Eriksen

Ekorn lagrer mat, særlig nøtter, for vinteren. De har svært god hukommelse og kan holde orden på et nettverk av mer enn 1000 lager-hull i territoriet, hvor nøtter blir gjemt.^[22] De vurderer nøtter i forhold til vekt og kvalitet, og sorterer lignende nøtter i nærheten av hverandre etter et system for hvor næringsrike de er.^[23] Men hvis ekornet av ulike grunner ikke får hentet alle sine nøtter, har de likevel gjort en viktig jobb – de bidrar til å plante nye trær. Ekorn er, sammen med en rekke fugler, viktige bidragsytere til skogfornyelse.^[24]

De spiser også store mengder kongler, setter pris på frø, treskudd, blomster, knopper, blader og lav – og kan noen ganger spise insekter og fugleegg.^[11] Ekorn er dessuten glad i sopp, og spiller en viktig rolle for spredning av soppsporer i skogen.^[25]

Ekornenes største naturlige fiender er mår og hauk – noe som betyr at færre ekorn også vil påvirke disse rovdyrene. Ekorn advarer hverandre med alarmrop som skiller mellom ulike typer farer.^[26] De lytter også nøye til fuglers kommunikasjon, slik at de vet om de kan være trygge eller må være på vakt.^[27]

Hvorfor ikke la dem være i fred?

Rådet for dyreetikk mente allerede i 2007 at jakt som fremst forsvares med rekreasjon ikke burde forekomme: «Rådet mener at man bør ha en aktverdig grunn til å drepe et dyr, uansett dyreart. Å drepe et dyr kun for forlystelse, er ikke etisk akseptabelt.»^[28]

NOAH har lenge påpekt at mange typer jakt faller inn under denne kategorien – ikke minst ekornjakt. I forbindelse med høring til ny viltlov i 2025, hadde en rekke høringsinstanser foreslått at blant annet ekornjakten burde ta slutt. Likevel hevdet statssekretæren fra SP til NRK at ved høringen «var det ingen uttalelser fra organisasjoner eller foreninger som gikk imot videreføring av ekornjakten». Da NOAH kunne legge frem uttalelser fra Naturvernforbundet, Foreningen Våre Rovdyr, WWF, Sabima, Norsk Zoologisk Forening og Norsk Ornitologisk forening, måtte departementet ut og «beklage at de ikke fanget opp at flere organisasjoner gikk mot videreføring av jakt på ekorn».^[29] Man kan lure på om grunnen til at Norge fortsatt har ekornjakt er at myndighetene ikke leser høringssvar.

«Kunnskapen om bestandsstørrelse og -utvikling for ekorn i Norge er dessverre veldig dårlig.»
– Katrine Eldegard, professor ved NMBU

Ikke desto mindre ble ekornjakt et offentlig diskusjonstema. Aftenposten skrev i november 2025 på lederplass at «den årlige ekornjakten er helt unødvendig dyreplageri».^[30] En kommentator i Nettavisen uttalte om ekornjakt at «det er mange kjipe ting som det er tradisjon for som jeg synes man bare kan slutte med».^[31] Og medieprofil Atle Antonsen løftet frem temaet i egen podkast: «Ekornjakt – er det ikke helt utrolig at det finnes? Det er ikke til nytte for noe annet enn å kunne drepe dyr. Å drepe noe levende. Når Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) blir spurt om dette, så er de useriøst nok selvfølgelig for, fordi det er jakt og fordi kan noe skytes, så skal det skytes.»^[32]

Skyter i blinde

Også stortingspolitikeres engasjement våknet. MDGs Frøya Skjurseter mente det var «helt sprøtt at (ekornjakt) er en aktivitet». Hun fikk støtte fra APs Torbjørn Vereide, som uttalte at «man må jo ha en grunnleggende respekt for dyreliv».^[33] SVs Kathy Lie stilte skriftlig spørsmål i Stortinget: «Kan statsråden gjøre rede for hvilke faglige begrunnelser regjeringen har for å tillate jakt på ekorn, og om regjeringen vil ta initiativ til å fjerne ekorn fra listen over jaktbare arter?»^[34]

Det ville regjeringen ikke love. Miljøminister Anders Bjelland Eriksen (AP) unnskyldte isteden jakten med at «det er en høstingstradisjon tilknyttet arten og at arten har betydning for rekreasjon». Ministeren pyntet på disse svake argumentene, med følgende påstand: «Bakgrunnen for at Miljødirektoratet har åpnet for jakt på ekorn er at de ut fra best tilgjengelig dokumentasjon har vurdert at ekornbestanden produserer et høstingsverdig overskudd».

Er det virkelig riktig? Professor ved NMBU og leder av Pattedyrkomiteen for Norsk Rødliste for arter, Katrine Eldegard, uttalte til NOAH: «Kunnskapen om bestandsstørrelse og -utvikling for ekorn i Norge er dessverre veldig dårlig. Det er så vidt jeg vet ingen som forsker på ekorn i Norge, og heller ingen bestandsovervåking.»^[35] Lasse Frost Eriksen hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) har påpekt at jaktstatistikken «kan tyde på at det var mer ekorn (før krigen) enn det er i dag», og at «vi har ikke gode tall på hvor mye ekorn det finnes».^[12] Artsdatabanken skriver også at «kunnskapsgrunnlaget for denne artens bestandsforhold er svært dårlig.»^[36]

«Vi har ikke gode tall på hvor mye ekorn det finnes.»
– Lasse Frost Eriksen, forsker ved NINA

Dette er samme situasjon som de fleste mindre pattedyr som utsettes for jakt, er i. I NINAs seneste statusrapport om «småvilt» står det: «For de fleste pattedyrartene er det til dels svært mangelfullt datagrunnlag for bestandsutvikling og geografisk fordeling».^[37] Man vet lite om hvordan det går med de ulike pattedyrene som jaktes på. Men skytes skal de likevel.

Kommuner kan bidra

Også lokalpolitikere har reagert mot ekornjakt, og NOAH blir kontaktet med spørsmål om kommunene kan innføre forbud mot jaktformer som er lovlige nasjonalt. Den gode nyheten er at det kan de til en viss grad. Miljødirektoratet har bekreftet til NOAH at kommunene har samme rettigheter som andre grunneiere når det gjelder å begrense jakt på arealer som kommunen selv eier.

Det betyr at de kan forby all jakt, visse typer jakt eller jakt på visse arter. Oslo kommune har allerede tatt grep, og har både forbudt all «småviltjakt»^[38] og jakt på store rovdyr.^[39] Dermed er også Oslos ekorn trygge på kommunal grunn. I løpet av 2025 kom diskusjonen om ekornjakt opp i flere kommuner, etter at NOAH sendte ut oppfordring om å ta i bruk grunneierretten til fredning.

Som første av disse kommunene, vedtok Larvik kommune lokalt forbud i november 2025, etter forslag fra MDG. MDG har tatt initiativ i flere kommuner og i Færder falt forslaget med bare 20 mot 19 stemmer. Her stemte MDG, Venstre, SV, Rødt, KrF, SP og 10 av 12 AP representanter for forbudet. Rødt løftet saken i Fredrikstad kommune, som ennå ikke har konkludert.^[40]

«Kunnskaps grunnlaget for denne artens bestandsforhold er svært dårlig.»
– Artsdatabanken

Mange kommuner har også mulighet for innbyggerinitiativer, hvor lokalpolitikere må ta stilling til saker som mange nok innbyggere skriver under på. NOAHs signaturkampanjer samler underskrifter fra hele Norge, og kampanjen mot ekornjakt har hittil samlet ca. 15 000 signaturer. På initiativ fra NOAHs frivillige i Trondheim, ble Trondheims-signaturene skilt ut som et innbyggerinitiativ. I august gikk diskusjonen i bystyret, og selv om MDGs forslag om jaktforbud på kommunens områder falt, ble det enstemmig vedtatt at Trondheim kommune skal «spille inn at ekorn bør tas ut av listen over jaktbare arter» i kommende forskrift, etter forslag fra Venstre, Høyre og SV.^[41]

Denne løsningen er det også andre kommuner som har valgt: Da Horten kommune stemte mot forbud på kommunal grunn, fordi de feiltolket kommunens reelle handlingsrom, vedtok de isteden å gi innspill om fredning av ekorn ved høring av neste jakttidsforskrift.^[42]

Ny forskrift – Mulighet for fredning

Ny jakttidsforskrift som bestemmer hvilke dyr i Norge som skal være ofre for jakt og hvor lenge de skal være utsatt for dette hvert år, vil komme på høring i 2027. Kommunepolitikeres engasjement for ekornene kan bli viktig for å få en nasjonal fredning.

Og Klima- og miljødepartementet virker ikke helt avvisende til dette. Statssekretær i departementet uttalte om ekornjakt at han «synes det er bra at vi nå kan få en debatt om vi fortsatt synes det skal være slik, eller om vi ønsker å gjøre noe med det».^[33] I minister Bjelland Eriksens svar til Stortinget, kan man lese: «I revisjonsprosessen (av jakttidsforskriften) vil jeg be Miljødirektoratet blant annet se nærmere på og vektlegge sterkere de hensyn som kan tale imot at det åpnes for jakt på enkelte arter. Jeg tenker særlig på arter som i liten eller ingen grad kan nyttiggjøres som ressurs eller der det er liten eller ingen jakttradisjon knyttet til artene».

Ministerens uttalelser kan få betydning for flere ville dyr i Norge. En rekke arter skytes uten at det foreligger noen «aktverdig grunn», som Rådet for dyreetikk etterlyser. Både ekorn og flere «småvilt»-arter passer definitivt til ministerens beskrivelse av arter «som i liten eller ingen grad kan nyttegjøres». For ikke å glemme at en rekke arter har usikker bestandsstatus, og at flere som i dag er utsatt for jakt er rødlistet. 77% av nordmenn mener at jakt på rødlistede arter bør stanses.^[2]

Kommune politikeres engasjement for ekornene kan bli viktig for å få en nasjonal fredning.

Ekornet sprer glede for mange, men også bevissthet. Å erkjenne at ekorn skytes bare fordi noen vil skyte på dem, har vært en øyeåpner for de som har trodd at jakten bygger på «gode grunner». Det er skapt en diskusjon om jegernes selvtildelte «rett» til de ville dyrene, og en motstand mot jakt hvor rekreasjon står igjen som den egentlige grunnen til å ta dyrs liv.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2026