Kommentar: Hva skjer, Sponheim?

av Jan Magnus Weiberg-Aurdal, hovedfoto: Jo-Anne McArthur

Landbruksminister Lars Sponheim innledet for halvannet år siden et aldri så lite verbalt korstog mot sirkusene her til lands. I følge Sponheim var måten sirkusene holdt dyrene på, og da spesielt de ”eksotiske” artene, uakseptabel og burde avskaffes.

En nobel og selvsagt korrekt obervasjon fra Sponheims side. Kunne det være at politikerne i Norge nå endelig hadde fått øynene opp for noe av den lidelse og død de er med på å forårsake for dyrene?

Nå skriver vi mars 2005, og det er betimelig å spørre om noe egentlig har endret seg? Svaret er et rungende nei! Elefanter, sjøløver, hester, kameler, hunder og mange andre dyr holdes fortsatt fanget i sirkusenes rullende fengsler. De er dømt til et liv i fangenskap og påfølgende frustrasjon og depresjon, i en komplett unaturlig og etisk uforsvarlig tilværelse som billige ”underholdningsartikler”. Tankene til Sponheim var kanskje noble, men de forble dessverre hva de var i utgangspunktet; nemlig løse tanker. Ingenting kom ut av det, annet enn at sirkusfolket nok en gang kunne juble over norske politikeres manglende handlingskraft når det gjelder å forbedre dyrenes vilkår. Derfor er det nå på høy tid at Sponheim igjen tar tak i temaet, for i denne saken er det ikke ”tanken som teller”, men direkte aksjon og handling!

En kan spørre seg; hvorfor rettet Sponheim fokus mot sirkusene? Hvorfor utbasunerte han plutselig kraftig kritikk mot dyreholdet i norske sirkus, et tema som tidligere knapt nok hadde blitt nevnt eller diskutert hverken av hans egne partifeller eller den foregående Ap-regjeringen? Mente virkelig Sponheim sin kritikk? Ville han faktisk gjøre noe med situasjonen? Eller var hele oppstusset et rent PR-stunt? Kanskje en snedig avledningsmanøver av storbonden Sponheim, for å snu oppmerksomheten vekk fra de dystre skjebnene som pelsdyr, burhøns, griser, kuer og sauer lider under hver eneste dag i Norge?

«Elefanter, sjøløver, hester, kameler, hunder og mange andre dyr holdes fortsatt fanget i sirkusenes rullende fengsler. De er dømt til et liv i fangenskap og påfølgende frustrasjon og depresjon, i en komplett unaturlig og etisk uforsvarlig tilværelse som billige ”underholdningsartikler.»

Det kan nok virke som det bare var et tomt politisk spill for galleriet. Kanskje ville Sponheim gi inntrykk av at han også gjorde noe for dyrenes beste (i hvert fall i tanken), og ikke bare for deres verste… Eller kanskje han rett og slett ville stoppe kjeften på alle dyrevernere og dyrerettighetsforkjempere? Uansett har ingenting endret seg til det bedre for dyrene.

Det er jo en kjent sak at forholdene til sirkusdyr i flere år har vært et ikke-tema for mange. Ikke nødvendigvis fordi de mener det er en akseptabel praksis, men rett og slett fordi de ikke har tenkt tanken. Eller fordi de har rettferdiggjort det for seg selv godt hjulpet av sirkusets løgner og myter. Det er tydelig at Sponheim og hans kolleger falt nettopp for disse løgnene og illusjonene. Sitater àla ”Sirkusene vil ikke overleve uten dyr!” og ”Men dyrene har det jo gøy, ellers hadde de ikke gått med på dette!” florerte i media da sirkusdebatten pågikk. Det verste med disse uttalelsene er ikke at så mange sier dem, men derimot at så mange faktisk ser ut til å tro på dem. Men hvordan tror de at sirkuset får dyrene til ”å ha det så gøy”. Tenk etter selv; tror du virkelig en flere tonns elefant helt av seg selv finner på å sette seg ned på en liten stol, eller frivillig balanserer stående på forben og snabel? Eller hva med en hund som ”kjører” moped? Tror du disse dyrene gjør dette etter litt vennlig kos og klapp, slik dyretemmerne selv påstår? Det skal ikke mye tankevirksomhet til for å skjønne hvor lite troverdig en slik påstand er.

«Det er jo en kjent sak at forholdene til sirkusdyr i flere år har vært et ikke-tema for mange.»

Glem heller ikke hvilke nedverdigende holdninger det skaper når sirkusene tvinger dyrene til å utføre alle disse ”triksene” for undrsholdningens skyld. Dyr som skulle ha levd sin frie tilværelse på afrikanske savanner eller i artiske farvann må tilbringe sitt liv i skitne lastebiler, stadig i bevegelse på kronglete norske veier, før de en gang i blant blir vist frem i manjesjen for å gjøre ”kunstrer” som er en hån mot deres naturlige adferd.

Så, Lars Sponheim, vi oppfordrer deg igjen; ta tak i denne saken og sett en endelig stopper for sirkusenes kontinuerlige dyreplageri. Ikke la deg overbevise av sirkusbransjens tomme trusler eller løgnpropaganda. Ikke la det eneste du foretar deg være å trykke en liten kommentar i norske sirkusprogram, der du ber pent om publikums innspill. Dyr ikke eksisterer ikke for menneskers underholdning. Det er på tide at vi alle stemmer i for et unisont JA til sirkus UTEN dyr!

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2005.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.