Klage til EU-Kommisjonen: Lisensfellling av ulv i Sverige i 2025

Siden 2015 er mer enn 4 400 bjørner, 1100 gauper, 400 ulver og 180 jerver drept, ifølge databasen Rovbase. NOAH har tidligere sendt klage til EU-kommisjonen om svensk ulveforvaltning i 2021. Også i 2024, ble det sendt klage til om lisensfellingen av ulv i Sverige.

Svensk lisensjakt på ulv bryter Habitatdirektivet og undergraver EUs naturvern

Vinteren 2023 ble 57 ulver drept under lisensjakt i Sverige, og vinteren 2024 ble 30 ulver drept. En så omfattende nedskyting av ulv har skjedd rett foran øynene på EU-kommisjonen, som har valgt å ikke gripe inn siden traktatbruddsprosedyren midlertidig ble stanset i 2015. Denne passiviteten har sterkt svekket tilliten til Kommisjonen og sådd alvorlig tvil om dens objektivitet i behandlingen av klager. Det ble også fattet flere vedtak av de svenske fylkesadministrasjonene i 2025 (med en samlet kvote på 30 ulver), i strid med Habitatdirektivet om bevaring av naturlige habitater samt vill flora og fauna.

EU-domstolen mente at det faktum at det var vanskelig å oppdage og forhindre illegal jakt ikke kan rettferdiggjøre skyting av ulv, og at det heller ikke er noe forskningsbasert bevis på at skyting har noe effekt.

NOAH mener de svenske myndighetene anvender unntak på en måte som undergraver direktivets overordnede mål, ved å tillate omfattende bestandskontroll som holder den svenske ulvebestanden nede på et minimumsnivå på 300 dyr. Unntakene tolkes og praktiseres altfor vidt, og i strid med EU-domstolens dom C-674/17, den såkalte Tapiola-dommen.

Hva er Tapiola-dommen?

Tapiola-dommen var avsagt av EU-domstolen i 2019 og er en svært viktig dom om naturvern i EU-medlemslandene. Det var den finske naturvernorganisasjonen Tapiola som saksøkte den finske staten for å ha tillatt ulvejakt som lå til bakgrunn for dommen. Den finske domstolen henviste saken videre til EU-domstolen, som holdt fast det strenge vernet av ulv etter Habitatdirektivet. De klargjorde også at unntakene kun kan brukes restriktivt og må være begrunnet i forskning. Den finske staten argumenterte at det var nødvendig å skyte ulver for å begrense illegal jakt. Domstolen mente at det faktum at det var vanskelig å oppdage og forhindre illegal jakt ikke kan rettferdiggjøre skyting av ulv, og at det heller ikke er noe forskningsbasert bevis på at skyting har noe effekt.

Manglende vitenskapelig grunnlag for lisensjakt på ulv

I tillegg til at vedtakene om lisensjakten i Sverige strider mot Habitatdirektivet, påpeker NOAH at de også mangler en konkret vurdering (en case-by-case analyse) av hvorfor det foreligger grunnlag for å skyte de utvalgte ulveflokkene. I stedet henvises det til generelle betraktninger som tetthet av ulveflokker og antatte negative sosioøkonomiske og psykososiale virkninger av ulvens nærvær, uten å spesifisere hva disse virkningene består i og hvordan lisensjakten på de utvalgte flokkene vil ha en avbøtende effekt.

Alle vedtakene mangler solid vitenskapelig grunnlag som viser om – og hvordan lisensjakt bidrar til å redusere ulovlig jakt på ulv. Se nylig studie om lisensjaktens effekt på holdninger til ulv (PDF på svensk). Vedtakene mangler også en vurdering av hvorfor tilsyn, informasjonsarbeid og regional deltakelse i forvaltningen ikke er tilstrekkelig for å håndtere problemer knyttet til toleranse for ulv, tillit til forvaltningen og ulovlig jakt.

📄Les hele klagen til EU-kommisjonen på lisensfelling av ulv i Sverige 2025 (PDF på engelsk)