Klage til EU-Kommisjonen: Lisensfellling av ulv i Sverige i 2024
De svenske myndighetene vedtok en jaktkvote på 75 ulver av den svenske ulvebestanden for vinteren 2022/2023. Med tanke på at ulvebestanden i Sverige ble anslått til rundt 460 ulver i 2021/2022, innebar denne kvoten uttak av 16 % av bestanden. NOAH - for dyrs rettigheter har sendt klage til EU-Kommisjonen og mener dette er i strid med Habitatdirektivet.
NOAH har klaget på flere administrative beslutninger om lisensjakt på ulv i Sverige vinteren 2024. Ulveforvaltningen i Norge påvirkes direkte av beslutningene som tas av svenske myndigheter, og vi mener at en endring i svensk ulveforvaltning er avgjørende, ikke bare for å redde ulvebestanden i Sverige, men også i Norge. NOAH har tidligere klaget til EU-kommisjonen om svensk ulveforvaltning i 2021.
De svenske jaktkvotene overser Habitatdirektivets termer
Det er vanskelig å se hvordan den vedtatte kvoten på 75 ulver, eller den faktiske kvoten på 57 ulver (11–12 % av bestanden), kan være forenlig med Habitatdirektivet eller begrepene «i begrenset omfang» og «i begrenset antall» i artikkel 16(1)(e). Den totale kvoten som er vedtatt for lisensjakt på ulv vinteren 2024, er lavere enn kvoten for vinteren 2023, men overskrider fortsatt tydelig kravene om «i begrenset omfang» og «i begrenset antall».
Lisensfellingen begrunnes i strid med Habitatdirektivet
NOAH mener at de svenske myndighetene tolker unntaket i artikkel 16(1)(e) for vidt, ved å bruke det til omfattende bestandskontroll som holder ulvebestanden på et minimumsnivå. Veiledningsdokumentet til Habitatdirektivet slår fast at dispensasjoner skal tolkes restriktivt, og at hensyn som hører under bokstav b – som risiko for skade på husdyr og jakthunder – ikke kan brukes som begrunnelse under bokstav e. Likevel viser alle vedtak om lisensfelling av ulv i 2024 til nettopp slike hensyn, i strid med EU-domstolens Tapiola-dom fra 2019. Beslutningene er derfor uforenlige med Habitatdirektivet.
Lisensjakt uten faglig grunnlag
Vedtakene mangler en konkret vurdering av hvorfor de utvalgte ulveflokkene skal skytes, og bygger i stedet på generelle antakelser om flokktetthet og sosioøkonomiske virkninger uten dokumentasjon på hvordan lisensfelling vil ha en avbøtende effekt. Forskning viser dessuten at lisensjakt ikke har noen meningsfull effekt på holdninger til ulv eller forvaltning i de fylkene der jakt er gjennomført. Dette er igjen i strid med Tapiola-dommen, som klargjorde at unntakene for ulvejakt kun kan brukes restriktivt og må være begrunnet i forskning. Vedtakene viser heller ikke hvordan lisensjakt har hatt en effekt, eller hvorfor skyting av ulvefamilier er den eneste løsningen.
📄Les hele klagen til EU-Kommisjonen om lisensfellling av ulv i Sverige i 2024 (PDF på engelsk)
NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.
