Dyrevelferdsmeldingen - ikke mye å skryte av

Norges første dyrevelferdsmelding var ingen revolusjon for dyrene. Tvert imot ble det understreket at det meste som allerede var tillatt å gjøre mot dyr, fortsatt skulle være tillatt. Når en ny melding skulle legges frem i år, burde den ha større ambisjoner enn den forrige.

Målet for Senterpartiets landbruksminister, har vært å si minst mulig som kan gi grunnlag for kritikk mot kommersielt dyrehold.

NOAH skrev til sammen 240 sider med innspill til den nye stortingsmeldingen. Så fulgte en intensiv prosess med møter med alle partigrupper, skriftlige innspill om nye forslag og press på partiene for å stemme for de forslagene som de mest dyrevennlige av dem hadde bestemt seg for å fremme. Til tross for et stort antall arbeidstimer nedlagt for at den nye stortingsmeldingen skulle bety reelle endringer for dyr, ble resultatet beskjedent.

Ingen ambisjoner – få løfter

Den nye stortingsmeldingen om dyrevelferd gir svært få løfter. Og heller ikke virkelighetsbeskrivelsen er spesielt imponerende. Meldingen er tilbakeholden med å beskrive dyrs naturlige behov så vel som problemene de opplever i fangenskap. På side én i meldingen hevder regjeringen at det er «godt å være dyr i Norge» og at det «er grunn til å spesielt løfte frem den jobben som gjøres av næringene selv for å styrke dyrevelferden». De av oss som daglig jobber for å bedre dyrs rettigheter i samfunnet, vet at dette er regelrett feil.

Det skinner igjennom at målet med dyrevelferdsmeldingen for Senterpartiets landbruksminister Geir Pollestad, som var ansvarlig for den, har vært å si minst mulig som kan gi grunnlag for kritikk mot kommersielt dyrehold. Og love minst mulig som kan komme til å koste penger for næringene.

Fra den ene politiske fløyen til den andre, var dommen at meldingen manglet ambisjoner og tiltak. Desto mer overraskende var det at opposisjonen heller ikke klarte å enes om mer enn et par justeringer i positiv retning.

Hva skjer for sauer og kuer?

Regjeringen skrev i meldingen at de ville «utrede hvordan løsninger som i større grad ivaretar dyrs atferdsbehov kan fases inn i fremtidige driftssystemer». Imidlertid var det nettopp dette en dyrevelferdsmelding skulle ha gjort. Det er ingen grunn til å tro at dyrs adferdsbehov vil respekteres i fremtidige utredninger – for regjeringen slo fast at eventuelle forbedringer må være begrenset av «akseptable økonomiske rammer».

For sauer og geiter hadde regjeringen ingen løfter – men benyttet isteden anledningen til å hevde at en «restriktiv rovviltpolitikk» er bra for dyrevelferden – til tross for at 80% av dyr som dør på beite dør av andre årsaker enn rovdyr.

Regjeringen (…) benyttet isteden anledningen til å hevde at en «restriktiv rovviltpolitikk» er bra for dyrevelferden – til tross for at 80% av dyr som dør på beite dør av andre årsaker enn rovdyr.

De «gode nyhetene» for kuene besto i å «opprettholde kravet om løsdrift» som skal tre i kraft i 2034. FrP valgte å peke seg negativt ut, og lanserte et eget forslag i Stortinget om å skrote løsdriftskravet. Dette fikk ikke flertall, men det sitter likevel langt inne å juble over at politikerne lover det samme som de lovet for over 20 år siden. Regjeringen vil også innføre krav om at kalver skal oppstalles sammen etter to ukers alder. Dette er det allerede vanlig å gjøre. Og kalvene vil fortsatt stå alene i trange bokser sine første to leveuker.

Hva skjer for kyllinger, høner og kalkuner?

For industrifugler i intensiv produksjon ble det gitt vage løfter om «miljøberikelse». Ellers ble så godt som ingenting nevnt om kalkunoppdrett, til tross for at Veterinærinstituttet og NOAH påpekte at den rutinemessige kunstige inseminasjonen er smertefull.

Intensiv kyllingproduksjon er under sterk kritikk internasjonalt, men det eneste reelle tiltaket for kyllinger ble fastsatt av Stortinget, som vedtok å «innføre krav om naturlig lys i eksisterende fjørfefjøs og alle nye fjørfefjøs».

At også såkalt «saktevoksende» kyllinger i realiteten er rasktvoksende, ble ikke engang diskutert i meldingen.

Stortingsflertallet klarte ikke å samle seg om et forslag om å forby de mest ekstreme kyllingrasene, selv om bl.a. Rådet for dyreetikk anbefalte dette. Regjeringens lite ambisiøse mål var å «følge med på bransjens planlagte omlegging til mindre hurtigvoksende slaktekyllingshybrider». At også såkalt «saktevoksende» kyllinger i realiteten er rasktvoksende, ble ikke engang diskutert i meldingen.

En av få reelle seire for dyrene var løftet om et forbud mot burhøner innen 2030.

En av få reelle seire for dyrene var løftet om et forbud mot burhøner innen 2030. 30 år etter at Rådet for dyreetikk, etter NOAHs initiativ, hadde rådet regjeringen til et slikt forbud, ble det endelig realitet. En annen praksis som det er på tide å forby er ihjelkverning av hanekyllinger. Men her vil ikke regjeringen handle på hjemmebane – de vil isteden «arbeide for internasjonalt forbud».

Hva skjer for griser?

Grunnet medias fokus på griser de siste årene, var situasjonen for grisene en stor del av stortingsdebatten. Men tiltakene sto ikke i forhold til dette. Stortinget klarte å vedta at all fiksering av purker skal være forbudt etter 2027.

Stortinget klarte å vedta at all fiksering av purker skal være forbudt etter 2027.

De samlet seg også om å øke arealet i grisenes fødebinger fra 6 til 7,5 m² i nybygg. Og etter mye debatt stemte alle unntatt Senterpartiet, for å endre forskriftene for griser og «innføre økt krav til areal og mykt underlag, og bedre miljøberikelse og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av fjøs eller ved nybygg». Hva løftene vil bety i praksis, gjenstår imidlertid å se.

Hva skjer for fisker?

Regjeringen lovet i meldingen å «jobbe for å minske den samlede belastningen på fisk i forbindelse med fangst». I en situasjon hvor 100 millioner oppdrettsfisker dør av sår og skader årlig, i tillegg til ca 30 millioner såkalte «rensefisker», var det også en klar forventning om tiltak for fiskeri fangenskap. Regjeringen lanserte imidlertid kun en «målsetning om å få dødeligheten ned mot fem prosent for alle fiskearter i akvakultur».

«Dersom det ikke skjer vesentlige forbedringer i velferden og dødeligheten for rensefisk, er det ikke forsvarlig å tillate praksisen videre, og forbedringene har ennå ikke kommet.»

– Mattilsynet

Det kom heller ikke løfter om forbud mot rensefisk, selv om Mattilsynet etterspurte dette: «Dersom det ikke skjer vesentlige forbedringer i velferden og dødeligheten for rensefisk, er det ikke forsvarlig å tillate praksisen videre, og forbedringene har ennå ikke kommet».

Kort tid etter kom imidlertid en annen stortingsmelding – Havbruksmeldingen. Regjeringen lanserte der et nytt grep: De ønsker å ilegge gebyr for hver fisk som dør i løpet av produksjonen. Dette kan være et godt grep for en næring som bare tenker penger, men det må samtidig ikke bli det eneste grepet, slik at næringen kun kan «kjøpe seg» mulighet til å fortsette å plage fisker.

Hva skjer for forsøksdyr?

Regjeringen vil «utrede organiseringen av arbeidet med reduksjon, forbedring og erstatning av forsøksdyr». Selv om dette høres bra ut, er det mindre imponerende med tanke på at akkurat de samme løftene ble gitt for 20 år siden – uten at noe særlig er blitt gjort. Høringsinstansene var samstemte i at det nå er på tide å etablere et eget senter for alternativer til dyreforsøk – et 3R-senter.

«Tiden er overmoden for å etablere et 3R-senter, slik de andre nordiske land har gjort.»

– Veterinærinstituttet

NOAH jobbet inntil det siste for å få Høyre til å gå med på dette, noe som ville gitt flertall. Men det forble et mindretallsforslag fra MDG, Venstre, SV, Rødt og FrP. Flere høringsinstanser i tillegg til NOAH, var kritiske til at politikerne ikke var mer handlekraftige. Veterinærinstituttet uttalte: «Tiden er overmoden for å etablere et 3R-senter, slik de andre nordiske land har gjort.»

Hva skjer for familiedyr?

Selv om Mattilsynet allerede holder på med forskrift om ID-merking og avl av hund, fremstilte regjeringen dette som nye tiltak. Forskrift om dyrevelferd for hund, katt og andre familiedyr ble imidlertid ikke lovet – med unntak av forskrifter for papegøyefugler. Men regjeringen ønsker en «forskrift om registreringsplikt for store kattehold». Kanskje kan dette brukes til å arbeide for en forskrift om avl, ID-merking og velferd for katter.

For hester lovet regjeringen et forbud mot å holde dyrene bundet på spilltau – men bare for nye staller og ominnredninger.

For hester lovet regjeringen et forbud mot å holde dyrene bundet på spilltau – men bare for nye staller og ominnredninger. Imidlertid er det et reelt tiltak at regjeringen vil «gjeninnføre forbud mot herptiler med overgangstid» – både av hensyn til dyrene selv og eventuelle «fôr-dyr» som avles som slangemat.

Hva skjer for ville dyr?

En av de siste kommentarene i stortingsdebatten, var en kritisk bemerkning fra MDGs representant om at ville dyr mer eller mindre var utelatt fra meldingen. Selv om stortingsmeldingen peker på at skadeskyting under jakt er et problem, foreslås ingen tiltak for å bedre de ville dyrenes rettigheter. Det eneste regjeringen har tenkt å gjøre for ville dyr er å nedsette et utvalg som skal utrede hvordan dyrepåkjørsler kan reduseres.

«(…) dyrevelferd til sjøpattedyr ikke ser ut til å være godt nok ivaretatt»

– Veterinærforeningen

Meldingen berører så vidt hvalfangst og selfangst, men uten å anerkjenne problemene for dyrene som disse fangstmetodene medfører. Dette til tross for at Veterinærforeningen påpekte «at dyrevelferd til sjøpattedyr ikke ser ut til å være godt nok ivaretatt».

Samtidig med behandling av meldingen, sendte regjeringen for øvrig ny viltlov til Stortinget. Heller ikke her er de ville dyrenes velferd tatt hensyn til. Tvert imot legger regjeringen opp til å kunne tillate buejakt – en jaktformer hele det norske fagmiljøet er i mot. I behandlingen av denne loven har Stortinget nå muligheten til å ta igjen det tapte med hensyn til de ville dyrenes velferd.

En motvillig melding

Etter å ha stemt ned økte straffer for dyremishandling i Stortinget flere ganger, lovet nå regjeringspartiene å «utrede økning av strafferammen ved grove brudd på dyrevelferdsloven». Kanskje får man dermed etter hvert et straffenivå som «i det minste harmonerer med strafferammene i øvrig miljølovgivning», som Økokrim påpekte.

Veterinærforeningen, som NOAH, påpekte at det ville være «til dyrenes beste, at det overordnede ansvaret for forvaltning av dyrevelferden flyttes til et næringsnøytralt departement.» Det er dessverre stortingsmeldingen i seg selv et godt bevis på.

Regjeringens motvilje mot reell endring preger meldingen. Ikke minst underslår den problemene med Mattilsynet, hvor antall tilsyn med dyrevelferd har sunket med 80% siden 2015 og dyrevelferd stadig nedprioriteres. NOAH forsøkte å få stortingsflertallet til å stemme for et eget dyreverntilsyn, noe 75% av Norges befolkning også ønsker. Men selv om flere viste positive holdninger til dette, stemte til slutt bare MDG og Venstre for forslaget.

Veterinærforeningen, som NOAH, påpekte i høringen at det ville være «til dyrenes beste, at det overordnede ansvaret for forvaltning av dyrevelferden flyttes til et næringsnøytralt departement.» Det er dessverre stortingsmeldingen i seg selv et godt bevis på.