NOAHs innspill til ny dyrevelferdsmelding

Denne artikkelen er en forkortet oppsummering av NOAHs innspill. Alle våre innspill kan lastes ned som PDF’er ved å trykke på linkene under.

Last ned hele NOAHs første innspill som PDF her.

Last ned hele NOAHs innspill om familie- og «hobbydyr» som PDF her. 

Last ned hele NOAHs innspill om fisk som PDF her.

Last ned hele NOAHs innspill om dyr i landbruk som PDF her.

Synet på dyr og menneskets forpliktelser overfor dyr er i stadig og rask endring. Stadig flere mennesker verdsetter dyrs liv høyt, og bryr seg om både dyrs rettigheter, rettsvern og velferd. Kunnskapen om dyrs behov, mentale kapasiteter og kognitive evner har vokst siden siste dyrevernmelding. Hver dag avdekkes ny kunnskap om dyr, og kunnskapen peker i samme retning; dyr har større mentale og kognitive evner og behov enn det tradisjonelt er tilskrevet innenfor næringer som utnytter dem. Det kommer også stadig ny kunnskap om ville dyrs viktige rolle for naturen, hvordan de er økosystembærere og hvordan defaunation (desimering av antall individer av arter) har en negativ effekt på naturen som helhet. En ny dyrevelferdsmelding må bygges på ny kunnskap om dyrs evner og behov, og på kunnskap om de ville dyrenes viktige roller i økosystemet.

Utviklingen innenfor regelverket som regulerer menneskers adferd overfor dyr, forandres imidlertid langt langsommere enn både holdninger og kunnskap. Flere løfter som ble gitt om regelverksutvikling fra forrige stortingsmelding er fortsatt ikke fulgt opp. Anbefalinger fra Veterinærinstituttet, Rådet for dyreetikk m.fl. er heller ikke fulgt opp på noen systematisk måte. Man ser også at selv om Norge har hatt utvikling på noen områder innen dyrevern, ligger flere land foran oss på regelverksutvikling. Myten om at Norge er «best i verden» på dyrevelferd stemmer dessverre ikke. Man ser nå også at EU ligger foran Norge i regelverksutvikling innen dyrevelferd.

En ny dyrevelferdsmelding må ha som ambisjon at Norge ikke skal ligge etter verken EU eller andre land i verden når det gjelder regler for vern av dyr. Det bør være et minimumskrav å følge opp løftene fra forrige melding, samt anbefalinger fra Rådet for dyreetikk og Veterinærinstituttet. Likevel må ambisjonsnivået ligge høyere enn dette, og være tro mot dyrevelferdslovens intensjon om at dyrs egenverdi skal respekteres og det må ligge en realitet i at dyr skal ha et «miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov (og) bidra til trygghet og trivsel».

NOAH vil i det følgende fokusere på konkrete viktige endringspunkter som vil bidra til å bedre velferden og rettsvernet for dyr i Norge.

NOAH krever drastiske endringer for kyllinger, kalkuner og høner i egg- og kjøttproduksjon

Slaktekyllingoppdrett er en av verdens mest industrialiserte husdyrproduksjoner. Hvis dyrevernlovens prinsipper skal gjelde innenfor dette dyreholdet, kreves det drastiske endringer. Både slaktekyllinger og kalkuner har lignende helseproblemer som skyldes den hurtige veksten: Hjerte- og karsystemet, skjelettet og senene utvikles ikke i samsvar med kroppsstørrelsen. Miljøet for både kyllinger og kalkuner er svært stimulifattig og uegnet. Ca. 70 % av kalkunene tas livet av med CO2 i transportkontainerne på slakteriet, mens 30% utsettes for opphenging etter beina og elektrisk bedøving i vannbad.

Eggleggende høner kan fortsatt holdes i bur i Norge, til tross for at dette tydelig legger sterke begrensinger på deres adferd. Nye regler i EU vil føre til forbud mot burdrift av høner av dyrevelferdshensyn, og flere land har allerede slike forbud. Men også i «løsdrift»/aviarier vil hønene ha svært begrenet plass og dårlig miljø. Veterinærinstituttet har påpekt at «ingen driftssystemer er optimale for verpehøna (…) I bur-systemer vil begrensede aktivitetsmuligheter gi reduksjon i naturlig adferd, mens løsdriftssystemer har utfordringer med skadende adferd.» Eggleggende høner har en rekke fysiske lidelser som følge av intensiv eggproduksjon. Denne type avl som fører til sykdom og skader er i realiteten ikke forenelig med dyrevelferdsloven.

Ender og gjess holdes også for kjøtt. Det er ingen regler for slikt hold. Det er heller ingen regler for hvordan ender og gjess skal fanges inn og «plukkes» til slakt. 59 % av endene slaktes etter «bedøving» med elektrisk strøm i vannbad, 36 % etter «bedøving» med manuelt påsett av elektroder på hodet. De resterende 5 % ble «bedøvet» med CO2-gass i transportcontainerne.  Alle disse metodene må anses smertefulle.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding skulle bur for eggleggende høner avvikles og tettheten for kyllinger og kalkuner skulle reduseres. Videre lovet meldingen å forskriftsfeste krav til levemiljø for and og gås. Dette har ikke skjedd.

Større plass og utearaler for griser

I kjøttindustrien holdes griser på trang plass og hardt underlag i innendørs binger, noe som begrenser naturlig adferd og bevegelse. Mange griser får sår, beinproblemer, lungesykdom og diare. Stress som følge av produksjonspress fører til magesår hos mange purker i svineholdet. Bare 9% har normal mageslimhinne, mens 25% har alvorlige magesår. Når moren skal føde har hun et sterkt behov for å bygge reir, noe som kan føre til at hun blir stemplet som «urolig» – og risikerer å bli fiksert slik at hun ikke kan snu seg fra fødsel og den første uken etter.

Grisungene blir tatt fra moren bare fire uker gamle. Bransjen selv innrømmer at «smågrisen kommer til å få en brå og unaturlig avvenning». Grisungene lever livet i trange betongbinger, hvor de ikke får utløp for lek, nysgjerrighet og naturlige behov. Frustrasjon, kjedsomhet og stress fører til tvangsadferd som halebiting.

Driftsformen hvor purker rett etter avvenning settes sammen for å komme i brunst raskt er uakseptabel. Næringen skriver selv: «Rangkamper er en uunngåelig stressor i bedekningsavdelinger med løse purker, men kampene skal være overstått i løpet av én til to dager.» Å sette dyr sammen vel vitende om at de blir stresset og skader hverandre, er å påføre dyr lidelse med vitende og vilje, og går imot dyrevelferdsloven.

På slakteriet opplever dyrene sterk frykt, og blir ofte utsatt for smertefull behandling. I Norge bedøves nå 92 % av grisene med CO2-gass i en konsentrasjon på rundt 90 %. Veterinærinstituttets rapport fra 2005 om CO2-bedøving av gris slår fast at «alle grisene hyperventilerer etter eksponering for karbondioksid ved alle konsentrasjoner».

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding skulle fikseringen av purker rundt fødsel avvikles innen ti år, og det skulle sørges for «beriket innemiljø» for griser og ny forskrift om miljøberikelse. Dette har ikke skjedd.

Bedre rettigheter for kyr, sauer, geiter og reinsdyr

Kuer: Kyr i Norge kan fortsatt holdes bundet på bås store deler av året; 64 % av melkekyrne lever i såkalte løsdriftfjøs, og 35% står fortsatt i båsfjøs. Forrige dyrevelferdsmelding innrømmet at båsdrift påfører dyrene lidelse: «Dyr som står bundet på bås hemmes bl.a. i kroppspleie og direkte fysisk kontakt med andre dyr. Reise- og leggebevegelsen kan endres som følge av feil utforming av bindsler og båsfronter, kutrener samt glatte eller harde golv. Stereotyp atferd som tungerulling, skumtygging og slikking på innredning sees (…) hos kyr i norske fjøs.» Det er fattet vedtak om avvikling av båsfjøs, men dette trer ikke i kraft før i 2034. I tillegg utsettes mange dyr for kutrener – d.v.s. smerte og ytterligere innskrenking av bevegelsesmuligheter. I løsdrift går kyrene enten på spaltegulv eller betong, noe som kan skade dem, og arealkravene og miljøutformingen er ikke i tråd med adferdsbehovene.

Kyr blir fratatt kalven umiddelbart etter fødsel i melkeproduksjon. Mattilsynet har uttalt seg kritisk til hvordan kalvene behandles: «I mjølkeproduksjonen fratas fortsatt de fleste dyr muligheten til å utøve sterkt motivert atferd, som diing og morsomsorg. Kalvenes behov er et forsømt kapittel i mange nye fjøs. De utsettes ofte for ugunstig miljø, holdes sosialt isolert fra andre og er det eneste husdyret som fôres restriktivt i spedperioden. Sjukdomsforekomst og dødelighet hos kalv er høyere i større besetninger enn i små.»

De minste kalvene kan holdes i enkeltbåser alene inntil de er 8 uker, og er det ikke kalver i samme alder kan de holdes alene lenger. I kalvebåsen trenger de ikke å ha plass til å snu seg, de skal ha plass til «å legge seg, ligge, reise seg», båslengden skal være «kalvens lengde» og bredden lik «mankehøyden» på kalven.

Mange okser får aldri komme ut i frisk luft om sommeren heller, da det er gjort unntak for beitekravet for hanndyr over seks måneder.

Sauer og geiter: Sauer og geiter har ingen arealkrav innendørs, og har ofte svært lite bevegelsesfrihet i store deler av året. Selv om sauer er på beite om sommeren, tilbringer de størsteparten av året i trange binger innendørs. Næringen selv anbefaler ca. 0,9 kvadratmeter på hver sau. Fjøsene er gjerne uisolerte. Det er drenerende gulv i bingene – strekkmetall eller trespaltegulv. Dette er ubehagelig å stå på. Sauer som står på strekkmetall får ofte en del skader på haler, klauver og spener. Sauene kan utvikle stereotypier som å bite i rør og treverk, hoppe opp og ned eller tygge ull.

Også for geiter kan det være svært trangt og stimulifattig miljø. Geiter utnyttes for melken. Killingene blir negativt påvirket av å skilles fra moren. Adskillelse før 7 uker blir sterkt frarådet av forskere, for å unngå uheldig adferdsmessig utvikling. I naturen skjer ikke full avvenning før etter 6 måneder, killingene blir i morens flokk i ett år og hunnkillingens tilknytning til moren varer for livet. Å bli fratatt ungene påfører geitene en emosjonell belastning. Noen geiter holdes bundet.

100 000 sauer dør på beite uavhengig av rovdyr (80% av tapet), noe som tilsier at driftsformen tilrettelegger for lidelser. Sauer er avlet frem for å produsere mye kjøtt og ull, noe som gjør kroppene deres mindre egnet for utfordringene i naturen.

Tamrein: På tross av at reinene i stor grad får utløp for sin naturlige adferd er det store utfordringer knyttet til dyrevelferden hos tamrein. Spesielt store er problemene knyttet til sult og underernæring. Tilleggsforing har i økende grad de senere årene blitt utført for å minske problemene knyttet til sult. Allikevel fører tilleggsforingen med seg andre problemer. Flere reinsdyr mister livet som følge av denne tilleggsforingen, de tåler rett og slett ikke foret de får (NIBIO, 2018).

Det er etter dyrevelferdslovens § 14. b, forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Det er likevel akkurat det som skjer i praksis når halvtamme dyr forlates til seg selv uten tilstrekkelig tilsyn, og i mange tilfeller uten tilgang til tilstrekkelig næringstilgang.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding skulle det innføres forbud mot båsdrift for ku innen 20 år, altså innen 2022. Dette er utsatt til 2034. Utegang for kyr og gummimatter er innført. Imidlertid er det ikke «skjerpet kontroll» med kutrener, som meldingen varslet. Forrige meldingen ville innføre forskrift om eiers ansvar for sauer på beite, og forskrift for geitehold. Forskrift for småfe har kommet, men inneholder få konkrete regler for eksempel om arealkrav og miljø. Forrige melding ville «styrke regelverket» for behandling av rein og senke transporttiden for slakt. Dette har ikke skjedd.

Fiskenes egenverdi må bli hensyntatt

Fiskeoppdrettsnæringen har i dag store problemer knyttet til sykdom og dødelighet. Det totale antallet døde laks i sjøfasen var i 2021 på 54 millioner. Veterinærinstituttets vurdering er at høy dødelighet hovedsakelig skyldes dårlig helse og velferd i norsk oppdrett.

Bruk av rensefisk er et alvorlig dyrevelferdsproblem. Veterinærforeningen er bekymret for at man fullstendig mangler kontroll på dødelighet blant rensefisk, der bortimot all rensefisk som settes ut i merdene (i overkant av 40 millioner), dør. Bruken av rensefisk i oppdrett kan ifølge Trygve Poppe, professor på fiskehelse, karakteriseres «ikke bare som en dyretragedie, men en massakre». Poppe beskriver også situasjonen for oppdrettslaks slik: «I lakseoppdrett tillater vi tapstall vi aldri ville akseptert i noen annen husdyrproduksjon (…) Dagens visjoner for vekst og ekspansjon er på kollisjonskurs med realitetene som er sykdommer, elendig dyrevelferd og det som burde være vår moralske samvittighet.» Rådet for dyreetikk uttaler at «Basert på ny forskning og med fiskens ve og vel som målestokk, mener et flertall av Rådet for dyreetikks medlemmer at dagens praksis der millioner av fisk dør i forbindelse med termisk behandling er dyrevelferdsmessig og etisk uakseptabel.» Slakt av fisk er en industriell prosess som Mattilsynet mener har «stor sannsynlighet for dårlig velferd.» Fiskehelserapporten 2021 viser svært høy dødelighet.

Flere tar til orde for lukkede og/eller landbaserte anlegg. Dette fører med seg andre typer dyrevelferdsproblemer for fiskene, særlig knyttet til vannkvalitet, sår/skader, sykdom og smittehygiene, samt at det vil ta opp store landarealer. Det må heller ikke oppdrettes nye arter, da det innebærer stor risiko for dyrevelferd – for eksempel torskeoppdrett.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding skulle staten satse på forskning for å utvikle gode velferdsindikatorer for fisk i oppdrett, styrke hensynet til dyrevelferd, redusere forekomst av misdannelser/andre produksjonsrelaterte lidelser, finne «bedre avlivingsmetoder», gjennomgå praksis med sulting, og redusere dødelighet hos smolt i forbindelse med transport og utsetting i sjø. Men det har snarere gått i motsatt retning; økt dødelighet og økt lidelse.

Import av pels må forbys

I 2025 vil det bli slutt på pelsdyroppdrett i Norge, og dette er et område hvor løftene fra forrige dyrevelferdsmelding faktisk er innfridd. Fortsatt er det imidlertid lov å importere pels fra oppdrett så vel som fra fangst med metoder som er ulovlig i Norge. Det importeres også pels fra hund, katt og kanin til Norge, selv om slik produksjon er ulovlig her. Med et importforbud vil Norge sende et tydelig signal til resten av verden om at tiden er ute for pelsindustrien.

Dyreforsøk i Norge må fases ut

I årene 2016 til 2021 har mellom én million og opp til 11,5 millioner individer blitt brukt til dyreforsøk i Norge hvert år. En stor andel av disse er fisker som brukes i forsøk tilknyttet oppdrettsindustrien. I tillegg brukes marsvin, mus, rotter, kaniner, hunder, katter, frosk, sebrafisk, kyr, hester og mange ulike ville dyr.

Selv om fisk ifølge dyrevelferdsloven har de samme rettighetene som pattedyr, blir ikke dette tatt hensyn til i praksis. Dette gjelder spesielt for fisk som forskes på i regi av lakseoppdrettsnæringen. Det er hovedsakelig fisk som utsettes for de mest smertefulle forsøkene (betydelig belastende forsøk). Kunnskapen som kommer ut fra disse ofte svært belastende forsøkene, brukes kun til å øke kapasiteten i næringen.

Forbudet mot bruk av dyr i underholdning må gjeninnføres

Bruk av eksotiske dyr i sirkus ble i praksis forbudt i Norge med ny forskrift av 2016, dette var i tråd med forrige dyrevelferdsmelding. Men Veterinærinstituttet har uttrykt at de er «bekymret for velferden til alle dyr som holdes i omreisende sirkus.» I forrige dyrevelferdsmelding ble det konstatert at «Det er vanskelig å ivareta dyrenes sosiale og atferdsmessige behov i sirkus».
Den forrige meldingen beskrev også stereotyp atferd som et problem med dyrehagene: «Unormal atferd i form av stereotypier som løping i sirkler, vandring fram og tilbake langs gjerdet eller veving (vugging fra side til side) er ikke uvanlig». Situasjonen for dyr i dyrehager har ikke blitt bedre.

Rådet for dyreetikk uttrykte bekymring allerede for 20 år siden avl i dyrehager som «en bruk og kast-mentalitet (som) vitner om manglende respekt for liv.» I dag er det fortsatt praksis i flere dyrehager å ta livet av «overskuddsdyr». I uttalelse om dyrehager i 2021 peket Rådet for dyreetikk på at dyrehager ikke kan sies å drive bevaring, og at det må «innføres arts- eller gruppespesifikke minstekrav for størrelse og kvalitet på dyrenes innhegninger». Rådet mener dyr ikke skal holdes i et klima som ikke er naturlig for arten.

For dyr i konkurranser er det få regler, og både hester og hunder lider overlast på grunn av konkurransene. Sports- og konkurransehester og ekstremløp for sledehunder er viktige problemområder, som det er svært lite offentlig oversikt over. Hold av dyr til konkurranse (hest i bås, hunder på kjetting) er også svært problematisk, likeså avl for konkurranser som medfører «overproduksjon» og avliving.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding ble det lovet å redusere problemet med ”overskuddsdyr” i dyrehager. Dette har ikke skjedd.

Jakt på ville dyr for underholdning må forbys

Rekreasjonsjakt drives på en rekke arter, og hovedmålet er nettopp rekreasjon/hobby, mens et sekundært mål er kjøtt, samt inntekter fra jaktutleie. Regjeringen utarbeidet en rapport sammen med næringsinteressene om økt utnyttelse av ville dyr – uten å la dyre- og miljøverninteresser bli hørt, og uten å utrede dyrevelferdsproblemer ved jakt. Dette var svært kritikkverdig, og dyrevelferdsmeldingen må rette opp denne uretten. Dyrevelferdsmeldingen må også gi anbefalinger til arbeidet med ny viltlov, og sørge for at bedringer for dyrevelferd blir sentralt i dette arbeidet. Overordnet er det kontraproduktivt for å «utvikle befolkningens vilje til å beskytte faunaen» å tillate jakt som primært drives for rekreasjon, hobby, spenning, underholdning. Rådet for dyreetikk uttalte i uttalelse om jakt (2007) at «man bør ha en aktverdig grunn for å drepe et dyr, uansett dyreart. Å drepe dyr kun for forlystelse, er ikke etisk akseptabelt». Det er liten tvil om at jakt på en rekke arter primært drives for forlystelse.

Bruk av feller og snarer ved jakt på småvilt er et stort dyrevelferdsproblem. Regelverket som omfatter kontroll og bruk av feller er tilnærmet ikke-eksisterende. Dyr kan lide i feller i lang tid. Det er knyttet stor usikkerhet til effektiviteten av dødelige feller, og det mangler dokumentasjon.

Jakt i yngletiden og lang jakttid er et dyrevelferdsproblem for flere arter. Ved å tillate jakt på arter gjennom deres yngletid bekreftes ideen om at arten har lav verdi. Rådet for dyreetikk (2007) har uttalt at: «jakt på dyr i yngletiden er etisk uakseptabelt». Rådet er også bekymret for at ville dyr får lite ro, og mener «det bør gjennomføres undersøkelser og evalueringer av konsekvensene (…) av lengden på jakttiden, der de dyrevelferdsmessige konsekvensene er med». Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (nå delvis innlemmet i Veterinærinstituttet) mener at det å skyte mor fra kalv på høsten er problamtisk, da «morløse kalver vil derfor ha en betydelig nedsatt velferd».

NOAH mener all jakt på dyr i yngletiden må totalforbys, og beverjakt (som tradisjonelt drives når beveren er høydrektig/kan ha født) bør forbys. Lang jakttid på flere arter – inn i paringstid og vintertid hvor dyrene har større utfordringer med å overleve – er en unødig belastning for dyrene. Det er et svært viktig dyrevelferdstiltak å begrense jakttiden.

Skadeskyting under jakt er, i følge Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (nå delvis innlemmet i Veterinærinstituttet), et «dyrevernproblem av stort omfang». De viser til at «andelen hjortevilt som ikke mister bevisstheten eller dør innen få sekunder etter påskyting, er betydelig», at hjortedyr lever gjennomsnittlig 12 minutter etter at de er skutt og at 55% måtte skytes med flere skudd. For småvilt står det enda verre til. Fugler er de dyrene som det i antall skytes mest av, og «risikoen for skadeskyting under fuglejakt regnes som stor», i følge Veterinærinstituttet. Rådet for dyreetikk framholder at «Skytetrening ser ut til å ha begrenset effekt på skadeskyting. Én undersøkelse viste faktisk mest skadeskyting blant de bedre skytterne, antakelig fordi de dårligere skytterne bommet helt.» Økokrim og Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) har pekt på nattjakt som skadeskytingsrisiko: «Problemet med jakt i mørket er at det kan bli vanskelig å finne viltet. Man risikerer at dyret blir liggende lenge før det blir funnet. Dette er ikke forenlig med en human jaktutøvelse». Det burde ikke være akseptabelt å drive aktiviteter for underholdning/hobby som påfører dyr denne type lidelse – i tillegg til død.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding ble det satt som mål at man skal «opprettholde og utvikle befolkningens vilje til å beskytte faunaen og dens leveområder.» Flere jaktformer er i direkte strid med dette målet, og myndighetene har ikke drevet holdningsskapende utvikle befolkningens vilje til beskyttelse av ville dyr. Forrige melding lovet at «fangstmetoder og -redskap skal være godkjent ut fra dyrevernhensyn, og vil bli utredet i forbindelse med gjennomgang av dyrevernloven». Dette har ikke skjedd. Meldingen fremhevet utfordringer med skadeskyting og jakt på utsatt vilt. Det har ikke vært tiltak mot jaktformer med mye skadeskyting. Det har ikke blitt innført tydelig forbud mot jakt og jakttrening på utsatt vilt, selv om det av andre årsaker er under avvikling. Meldingen loven at Landbruksdepartementet skulle «ta initiativ overfor andre aktuelle myndigheter med sikte på en nærmere gjennomgang av utfordringer med utgangspunkt i dyrevernlovens ansvarsområde» for ville dyr som jaktes på. Dette har ikke skjedd.

Skadefelling og skuddpremier

Det gis hvert år svært mange tillatelser til skadefelling, på basis av at dyrs normale livsførsel ses på som i konflikt med menneskers interesser. Forvaltningen har i liten grad fremmet og brukt ikke-letale alternativer, selv om prinsippet for skadefelling krever dette. Skadefelling skjer gjerne i yngletiden og kan medføre at foreldredyr skytes fra avkommene sine. I en spørreundersøkelse utført av Respons Analyse for NOAH kom det frem at hele 88% av de spurte var enige i utsagnet «ville dyr bør ikke tas livet av mens de har unger». Både Rådet for dyreetikk og Veterinærinstituttet har påpekt viktigheten av at alle dyr er reelt sett fredet i yngletiden. Skadefelling rammer også rødlistede dyr.

Skuddpremier er et annet utslag av å definere noen dyr som «skadedyr» – en utdatert holdning med fare for dyrevelferden. Veterinærinstituttet peker på at skuddpremie «reduserer angjeldende arts status, noe som kan resultere i mindre omtanke for at dyret ikke skal lide». Veterinærinstituttet tilråder at «adgangen til å gi skuddpremier som ledd i viltforvaltning bør fjernes.»

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding ble det satt som mål at man skal «opprettholde og utvikle befolkningens vilje til å beskytte faunaen og dens leveområder.» Både skadefelling og skuddpremier virker mot denne intensjonen.

Forfølgelse av store rovdyr

Alle våre store rovdyr er sterkt eller kritisk truet. Norge er etter Bernkonvensjonen forpliktet til å finne andre løsninger enn skyting for å forebygge og avhjelpe eventuelle konflikter mellom truede dyr og menneskers interesser. Det bør gjennomføres forskningsprosjekter for å fremme økt toleranse for rovdyr. Det er bred enighet blant forskningsmiljøer at dreping av rovdyr ikke hjelper for å skape mer toleranse for rovdyr, men kan ha motsatte effekt. Det er heller ikke det mest effektive for å forebygge skader på beitedyr. Kunnskap viser at manipulering av beitedyrenes miljø slik at det er mindre tiltrekkende for rovdyr, er mer effektivt for å forebygge at skadesituasjoner oppstår – også på lang sikt.

Forfølgelsen av rovdyr har også dyrevernmessige konsekvenser for rovdyrene. Det tas i bruk metoder som motoriserte kjøretøy under jakt, løs på drevet halsende hund, fellefangst og ikke minst jakt i yngletiden (for eksempel «hiuttak» for jerv). Dette er etisk betenkelige jaktformer som egentlig er forbudt ved norsk lov, men som er rutinemessig i bruk overfor truede rovdyr.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding ble det satt som mål at man skal «opprettholde og utvikle befolkningens vilje til å beskytte faunaen og dens leveområder.» Dette har ikke skjedd, tvert imot har regjeringen agert på en måte som senker befolkningens vilje til å beskytte truede rovdyr. Tross dette er flertallet for rovdyr. Men myndighetene driver et aktivt press for lavere toleranse og mer skyting.

Dyrevelferdsmeldingen må sikre økt vern av dyrenes leveområder

Avskoging, eller såkalte arealendringer, er den fremste årsaken til at dyr utryddes, ifølge FN. All hogst i hekke- og yngletiden må forbys, det er bekymringsverdig at det drives hogst i denne perioden.

I sin temarapport for fugl skriver Miljødirektoratet at det ikke bør etableres vindkraftverk i leveområder som har avgjørende betydning for artens bestandsutvikling, i viktige økologiske funksjonsområder eller i sentrale knutepunkt for trekk. Men skade på fugl fra for eksempel vindmøller har også en dyrevelferdsside. Miljødirektoratet peker på ulike tiltak for å hindre at fugler blir skadet og drept av vindmøller. De trekker blant annet frem visuell merking av vindturbiner. Også for andre bygg er det viktig å utrede konsekvensen for dyrevelferd – for eksempel store glassflater hvor fugler kan kollidere eller vannkraftverk som kverner opp store mengder levende fisk.

Videre trengs det tiltak som redder ville dyr fra påkjørsler, både på vei og jernbane. Rundt 64 000 dyr har blitt påkjørt på norske veier bare de siste fem årene, og fragmentering av habitater på grunn av veier og annen infrastruktur bringer med seg belastninger for de ville dyrene.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I forrige dyrevernmelding står det at «alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet» og at «viltloven (…).» Det er ikke gjort tiltak for at dette skal følges opp. I tillegg nevnes det at «trafikken tar livet av et stort antall vilt», men det er ikke nevnt tiltak for å forebygge viltpåkjørsler.

Sel- og hvalfangst må forbys

Selfangst: Fiskeridirektoratet ville i 2010 endre reglene for fangst og forby skyting av flere seler fortløpende fra båten (plukkfangst), samt forby «krøking» hvor seler som ikke er sjekket for bevisstløshet, hales om bord ved hjelp av krok. Endringene ble ikke iverksatt, da departementet vektet næringens økonomiske innvendinger høyere enn hensyn til dyrevelferd.  Til tross for at Rådet for dyreetikk har uttalt at: ”Jakt på dyr i yngleperioden er etisk uakseptabelt” , fangstes seler i yngletiden, noe som også er i strid med de generelle prinsippene i viltforvaltningen. Selfangst er 80% subsidiert av skattepenger, og produktene ses på som unødige av de fleste (pels og udokumenterte kosttilskudd). Stortingsmelding om sjøpattedyr stadfestet at det ikke er noen «økologiske grunner» til å ta fange sel. Tvert imot er det grunn til bekymring for grønlandsselen som er en isavhengig art og rammes av klimaendringer. Ungeproduksjonen til grønlandsselen sank med 40% fra 2012 til 2018. Flere kystselarter er på rødlisten. Det er likevel tillatt med kystselfangst som hobby.

Hvalfangst: I år er det 40 år siden det ble det vedtatt et verdensomspennende forbud mot
kommersiell hvalfangst. Norge har “reservert” seg mot dette og er i dag det landet i verden som dreper flest hvaler. En studie fra 2012 undersøkte tiden det tok fra hvalene ble påskutt til de døde. Studien fant at nærmere én av fem hvaler som blir skutt kan leve i relativt lang tid. En av hvalene levde så lenge som 25 minutter med store skader og smerter. Medianen var fra skudd til død var seks minutter for disse hvalene. Det er ikke mulig å vite hvor lenge hvaler lever med skader under praktisk fangst, da dette ikke registreres og det ikke lenger er noen inspektører på båtene. I 2021 drepte norske hvalfangere 577 vågehvaler, av disse var hele 77% hunner og en stor del av disse var drektige.

Nyere forskning på hvalenes rolle for havøkologi og karbonfangst tilsier også stans i fangsten. I tillegg til fangst utsettes hvaler (og andre sjøpattedyr) for andre belastninger som: bifangst, havstøy, plastforurensing, miljøgifter, klimaendringer mm. Det bør settes inn innsats for å begrense disse negative påvirkningsfaktorene.

Dyrevelferd i fiskerier må utredes

Kommersielt fiske har store dyrevelferdsmessige utfordringer. Fisken kan oppleve alvorlige, smertefulle belastninger som kvelning i garn, klemskader, plutselige trykkendringer, kroking, sakte død av oksygenmangel på grunn av mangel på individuell avliving.

Det er behov for en økt innsats for å ivareta velferdens villfisk i tråd med dyrevelferdsloven, samt en erkjennelse av lidelsene villfisken faktisk opplever. Fiskeri har også andre negative konsekvenser som bifangst av sjøpattedyr, fugl m.fl. Trålefangst har svært negative konsekvenser for dyrevelferd og miljø.

Når det gjelder fritidsfiske bør forbudet mot fang- og slipp av fisk håndheves sterkere. Det bør også være mer detaljerte regler for hva som er i tråd med dyrevelferdsloven eller ikke; eksempelvis kan det ikke være i tråd med loven å utsette fiskene for svært lang dødskamp. Harpunering av fisk bør ikke være tillatt.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding var fang- og slipp betenkelig. Dette er likevel ikke fulgt opp med klart forbud.

NOAH krever obligatorisk ID-merking av katter

I Norge finnes det flere tusen hjemløse katter. Obligatorisk ID-merking er et tiltak som vil bidra til å gjenforene katt med eier, og kan øke katters status. Imidlertid må ID-merking for katt kombineres med restriksjoner på avl og øket rettsvern for katt. NOAH har overfor Mattilsynet foreslått obligatorisk ID-merking av kattunger for alle som setter kattunger til verden («oppdretter»), for nettopp å ansvarliggjøre avlsleddet. Kastrering/sterilisering bør være påbudt for å bedre kattenes situasjon.

For hjemløse katter er det svært viktig å legge til rette for frivillige TNR/omsorgsprogram. Effektive omsorgsprogram som går ut på at hjemløse katter fanges inn, kastreres, merkes og vaksineres – for så å slippes ut til reviret og inngå i et program hvor frivillige sørger for mat, ly og tilsyn – er en utbredt modell i andre land, og er et humant og forskningsbasert effektivt tiltak. Slike programmer hever de frittlevende kattenes velferd og status, samtidig som det stanser avl og avlaster omplasseringsorganisasjoner. Det er svært viktig å motvirke dårlige holdninger til katter, og holdninger om at katters liv ikke har verdi. NOAH opplever at katter er blant de dyrearter som er mest utsatt for ulovlig mishandling og illegal avliving.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding: I følge forrige dyrevernmelding skulle departementet fastsette offentlig krav til ID-merking av katter. Dette har ikke skjedd. Videre ble «kontroll av kattebestand ved hjelp av kastring/sterilisering og gjenutsetting» nevnt og viktigheten av dyrevelferdsmessige løsninger for hjemløse katter understreket, men det er på ingen måte fulgt opp.

Sterkt behov for forskrift om hold av hund

Hunder opplever påkjenninger og lidelse primært som følge av avl, trening eller dårlig miljø. Enkelte raser har eksteriør som skaper betydelige helseproblemer for hunden. Det er viktig at forskriften om avl av hund som for tiden utarbeides blir god, og eksplisitt forbyr raser som for eksempel ikke har normal pustefunksjon. Det er også viktig at forskriften kan hindre intensiv avl (valpefabrikker) som også går ut over dyrevelferden. NOAH mener at forskrift om ID-merking av hunder også er positivt.

Imidlertid er det sterkt behov for forskrift om hold av hund: Det har de siste 10-20 årene vært en økende trend med å oppbevare hunden i bur store deler av døgnet. Å oppbevare hunden i et bur tar fra den muligheten til å innfri noen av de mest grunnleggende behovene. Finland og Sverige har forbud mot å holde hund i bur. Også hunder som holdes i kjetting/hundegård i store deler av døgnet, lider av å ikke få utløp for sine behov. Dette er særlig problem i sledehundmiljøet. I dette miljøet er det også problemer med store belastninger på hundene for ekstremløp, samt intensiv avl for å få frem «de beste» konkurransedyrene. Dette hundeholdet er delvis kommersielt og bør reguleres – på samme vis som avl bør reguleres. I enkelte miljøer (for eksempel jakthunder) er smertevoldende trening av hund fortsatt et problem, herunder bruk av strøm. Det er også et dyrevelferdsproblem for hund at jakt med løs hund foregår på en måte hvor hunden er alene over tid og langt fra eier.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding skulle det innføres forbud mot elektrisk dressurhalsbånd til hund, og vurderes forbud mot avl av enkelte raser som gir sykdomsfremkallende eksteriør, samt forskriftsregulering av avl. Departementet «foreslår at det utarbeides en forskrift om spesielt hundehold (trekkhunder, annet hundehold i større omfang) hvor det stilles krav om ID-merking, samt krav til miljø, stell og tilsyn». Det ble også uttrykt bekymring for ekstremløp. Verken forbud mot elektrisk dressur eller forskriftsregulering av sledehundhold/ekstremløp har skjedd. Først i år har arbeidet med avlsforskrift begynt, men i siste utkast var det ikke inkludert forbud mot raser man vet påfører dyrene lidelse.

NOAH vil ha strengere utekrav for hester

Hester er utpregede flokkdyr med stort behov for bevegelse, men dagens lovverk er svakt med hensyn til å dekke disse behovene. Det er ikke forbud mot å holde hest alene og hester kan “oppbevares” nesten hele døgnet på boks eller spiltau, med kun krav om to timer mosjon eller fri bevegelse per dag. I Danmark er det forbud mot spiltau og Sverige holder på med en utfasing av dette. Rådet for Dyreetikk har også kommet med anbefalinger om at spiltau ikke lenger skal være godkjent som permanent oppstalling for hest.

Ved hold av sports- og konkurransehester knytter problemene seg til treningsmetoder, bruk av tvangsmidler under trening (spesielle typer bitt, seletøy, korreksjonsmidler), press på ytelsesevne ved påføring av smerte, for eksempel ved bruk av pisk eller spisse gjenstander.

Manglende kontakt med andre hester er et alvorlig velferdsproblem ved alle typer hestehold.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding ble det antydet at man burde ha bedre kontroll med bruk av tvangsmidler til hest. Dette har ikke skjedd.

NOAH vil ha forbud mot salg av dyr i dyrebutikker

I dag finnes det få regler for hvordan dyrebutikker behandler dyr og et ukjent antall smådyr selges i butikk årlig, uten oppfølging. I de fleste dyrebutikker holdes dyrene konstant i bur, og fremtidige kjøpere kan tro at det er slik det skal være. Dyrs artsspesifikke og naturlige behov blir ikke dekket, og de lever i stimulifattige miljøer. Å selge et dyr over disk på samme måte som andre varer er med på å opprettholde en bruk- og kast-holdning til levende individer.

NOAH ønsker en gjeninnføring av forbudet mot hold av herptiler, da det er vanskelig å dekke disse dyrenes naturlige behov i et privat hjem – de holdes gjerne i glasskontainere. I tillegg medfører hold av slanger at en rekke dyr som mus og rotter oppdrettes kun for å bli til mat til disse dyrene. Dette er et stort dyrevelferdsproblem som ikke er blitt tatt alvorlig. Man har ingen oversikt over hvordan disse «fôr-dyrene» lever, avlives eller behandles.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevelferdsmelding lovet departementet å gi pålegg om å «ikke selge dyr uten at det utleveres skriftlig informasjon til kjøper om den aktuelle dyreartens atferd, grunnleggende behov og krav til stell». Ingen pålegg er gitt.

For å sikre at dyrevelferd prioriteres trengs en næringsnøytral organisering

Det er et stort problem at næringsdepartement som LMD og NFD har ansvar for dyrevelferdsloven – dette fører til at dyrevelferd nedprioriteres, og at næringsinteresser overstyret hensynet til dyr. NOAH mener at regelverksutvikling i forhold til dyrs velferd bør legges til et departement som ikke har næringsinteresser i utnytting av dyr.

NOAH mener at tilsyn og regelverksutvikling i forhold til dyrs velferd bør legges til en egen tilsynsmyndighet. Dyrevern har systematisk blitt nedprioritert i forhold til næringsinteresser og forbrukerhensyn i Mattilsynet. Det betyr i praksis at dyr ikke sikres et optimalt vern i forhold til de tildelte offentlige ressurser på området. Et eget tilsyn vil synliggjøre ressursbruken og sikre at dyrevelferd som fagområdet får hevet status.

Strengere straffer for kriminalitet mot dyr og øket kapasitet

NOAH ser at det er behov for straffeøkning for brudd på dyrevelferdsloven, da rammen på 3 år aldri er blitt brukt – til tross for mange svært grove saker i rettssystemet. Straffverdigheten av grove overtredelser på dyrevernlovgivningen ikke er så lav at en strafferamme på tre år er tilstrekkelig og strafferammen bør økes til 5 år. Politiet og Økokrim har nylig stilt seg bak dette.