NOAHs innspill til ny dyrevelferdsmelding


Det er 20 år siden sist det ble utarbeidet en dyrevelferdsmelding og vi har i dag enda mer kunnskap om dyrs behov. I NOAHs innspill til ny dyrevelferdsmelding fokuserer vi på dyrene som individer med egenverdi – og at deres behov må prioriteres over hensynet til næringsinteresser. I tillegg må Stortinget sørge for at de mange løftene fra forrige dyrevelferdsmelding også innfris.

Denne artikkelen er en forkortet oppsummering av NOAHs innspill. Nederst i denne saken kan du laste ned hele innspillet med kilder som PDF.

Synet på dyr og menneskets forpliktelser overfor dyr er i stadig og rask endring. Stadig flere mennesker verdsetter dyrs liv høyt, og bryr seg om både dyrs rettigheter, rettsvern og velferd. Kunnskapen om dyrs behov, mentale kapasiteter og kognitive evner har vokst siden siste dyrevernmelding. Hver dag avdekkes ny kunnskap om dyr, og kunnskapen peker i samme retning; dyr har større mentale og kognitive evner og behov enn det tradisjonelt er tilskrevet innenfor næringer som utnytter dem. Det kommer også stadig ny kunnskap om ville dyrs viktige rolle for naturen, hvordan de er økosystembærere og hvordan defaunation (desimering av antall individer av arter) har en negativ effekt på naturen som helhet. En ny dyrevelferdsmelding må bygges på ny kunnskap om dyrs evner og behov, og på kunnskap om de ville dyrenes viktige roller i økosystemet.

Utviklingen innenfor regelverket som regulerer menneskers adferd overfor dyr, forandres imidlertid langt langsommere enn både holdninger og kunnskap. Flere løfter som ble gitt om regelverksutvikling fra forrige stortingsmelding er fortsatt ikke fulgt opp. Anbefalinger fra Veterinærinstituttet, Rådet for dyreetikk m.fl. er heller ikke fulgt opp på noen systematisk måte. Man ser også at selv om Norge har hatt utvikling på noen områder innen dyrevern, ligger flere land foran oss på regelverksutvikling. Myten om at Norge er «best i verden» på dyrevelferd stemmer dessverre ikke. Man ser nå også at EU ligger foran Norge i regelverksutvikling innen dyrevelferd.

En ny dyrevelferdsmelding må ha som ambisjon at Norge ikke skal ligge etter verken EU eller andre land i verden når det gjelder regler for vern av dyr. Det bør være et minimumskrav å følge opp løftene fra forrige melding, samt anbefalinger fra Rådet for dyreetikk og Veterinærinstituttet. Likevel må ambisjonsnivået ligge høyere enn dette, og være tro mot dyrevelferdslovens intensjon om at dyrs egenverdi skal respekteres og det må ligge en realitet i at dyr skal ha et «miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov (og) bidra til trygghet og trivsel».

NOAH vil i det følgende fokusere på konkrete viktige endringspunkter som vil bidra til å bedre velferden og rettsvernet for dyr i Norge.

NOAH krever drastiske endringer for kyllinger, kalkuner og høner i egg- og kjøttproduksjon

Slaktekyllingoppdrett er en av verdens mest industrialiserte husdyrproduksjoner. Hvis dyrevernlovens prinsipper skal gjelde innenfor dette dyreholdet, kreves det drastiske endringer. Både slaktekyllinger og kalkuner har lignende helseproblemer som skyldes den hurtige veksten: Hjerte- og karsystemet, skjelettet og senene utvikles ikke i samsvar med kroppsstørrelsen. Miljøet for både kyllinger og kalkuner er svært stimulifattig og uegnet. Ca. 70 % av kalkunene tas livet av med CO2 i transportkontainerne på slakteriet, mens 30% utsettes for opphenging etter beina og elektrisk bedøving i vannbad.

Bilde av kyllinger trykt oppå hverandre i lite rom
Foto: Andrew Skowron

Eggleggende høner kan fortsatt holdes i bur i Norge, til tross for at dette tydelig legger sterke begrensinger på deres adferd. Nye regler i EU vil føre til forbud mot burdrift av høner av dyrevelferdshensyn, og flere land har allerede slike forbud. Men også i «løsdrift»/aviarier vil hønene ha svært begrenet plass og dårlig miljø. Veterinærinstituttet har påpekt at «ingen driftssystemer er optimale for verpehøna (…) I bur-systemer vil begrensede aktivitetsmuligheter gi reduksjon i naturlig adferd, mens løsdriftssystemer har utfordringer med skadende adferd.» Eggleggende høner har en rekke fysiske lidelser som følge av intensiv eggproduksjon. Denne type avl som fører til sykdom og skader er i realiteten ikke forenelig med dyrevelferdsloven.

Ender og gjess holdes også for kjøtt. Det er ingen regler for slikt hold. Det er heller ingen regler for hvordan ender og gjess skal fanges inn og «plukkes» til slakt. 59 % av endene slaktes etter «bedøving» med elektrisk strøm i vannbad, 36 % etter «bedøving» med manuelt påsett av elektroder på hodet. De resterende 5 % ble «bedøvet» med CO2-gass i transportcontainerne.  Alle disse metodene må anses smertefulle.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding skulle bur for eggleggende høner avvikles og tettheten for kyllinger og kalkuner skulle reduseres. Videre lovet meldingen å forskriftsfeste krav til levemiljø for and og gås. Dette har ikke skjedd.

NOAHs krav for fugler i landbruket:

  • Forbud mot hold av høner i bur – inkludert ”berikede” modeller. Arealkrav som ikke betinger at flere høner trenges sammen per m2, men at hver høne har flere m2 hver.
  • Alle dyr skal ha rett til egnet arealer utendørs, og lovfestet arealkrav for alle arter inne- og utendørs som samsvarer med artens biologiske adferdsbehov.
  • Forbud mot maserasjon av hannkyllinger i eggindustrien, forbud mot elektrisk vannbad og CO2-gassing som «bedøvelse». Forbud mot å bære/løfte fugler etter bein eller hals.
  • Forbud mot hold av vannfugler uten tilgang til svømmevann.
  • Utfasing av kalkun- og kyllingindustrien, da disse produksjonene – uavhengig av hvilken type «kjøtt-rase» som brukes – representerer et ytterpunkt i ekstremavl som er i strid med dyrevelferdslovens § 5.
  • Det må prioriteres å avvikle kalkunindustrien, da den representerer brudd på dyrevelferdsloven på en rekke punkter (avl, smertefull reproduksjon, total mangel på egnet miljø)

Større plass og utearaler for griser

I kjøttindustrien holdes griser på trang plass og hardt underlag i innendørs binger, noe som begrenser naturlig adferd og bevegelse. Mange griser får sår, beinproblemer, lungesykdom og diare. Stress som følge av produksjonspress fører til magesår hos mange purker i svineholdet. Bare 9% har normal mageslimhinne, mens 25% har alvorlige magesår. Når moren skal føde har hun et sterkt behov for å bygge reir, noe som kan føre til at hun blir stemplet som «urolig» – og risikerer å bli fiksert slik at hun ikke kan snu seg fra fødsel og den første uken etter.

Grisungene blir tatt fra moren bare fire uker gamle. Bransjen selv innrømmer at «smågrisen kommer til å få en brå og unaturlig avvenning». Grisungene lever livet i trange betongbinger, hvor de ikke får utløp for lek, nysgjerrighet og naturlige behov. Frustrasjon, kjedsomhet og stress fører til tvangsadferd som halebiting.

Driftsformen hvor purker rett etter avvenning settes sammen for å komme i brunst raskt er uakseptabel. Næringen skriver selv: «Rangkamper er en uunngåelig stressor i bedekningsavdelinger med løse purker, men kampene skal være overstått i løpet av én til to dager.» Å sette dyr sammen vel vitende om at de blir stresset og skader hverandre, er å påføre dyr lidelse med vitende og vilje, og går imot dyrevelferdsloven.

Mange griser i bås ser gjennom gitteret. Foto: NOAH
Foto: NOAH

På slakteriet opplever dyrene sterk frykt, og blir ofte utsatt for smertefull behandling. I Norge bedøves nå 92 % av grisene med CO2-gass i en konsentrasjon på rundt 90 %. Veterinærinstituttets rapport fra 2005 om CO2-bedøving av gris slår fast at «alle grisene hyperventilerer etter eksponering for karbondioksid ved alle konsentrasjoner».

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding skulle fikseringen av purker rundt fødsel avvikles innen ti år, og det skulle sørges for «beriket innemiljø» for griser og ny forskrift om miljøberikelse. Dette har ikke skjedd.

NOAHs krav for griser:

  • Alle dyr skal ha rett egnet arealer utendørs, og lovfestet arealkrav for alle arter innen- og utendørs som samsvarer med artens biologiske adferdsbehov. Forbud mot å holde griser i betongbinger og på spaltegulv. Arealkravene for gris strider mot lovens intensjon, og det er uakseptabelt å kun tilby griser et stimulifattig miljø, hvor de ikke kan grave, løpe, trekke seg unna andre og utforske.
  • Ingen dyr skal tas fra moren før biologisk avenningstid. Totalt forbud mot fiksering av purker. Forbud mot å holde dyr sammen om de sloss.
  • Plan for å utfase avlen som har ført til unaturlig store kull og skadelig fysiologi for griser (lang rygg, svake bein, tung kropp) – denne avlen er i prinsippet i strid med dyrevelferdsloven.
  • Forbud mot CO2-bedøvelse av dyr på slakteri, i tråd med faglige råd.

Bedre rettigheter for kyr, sauer, geiter og reinsdyr

Kuer: Kyr i Norge kan fortsatt holdes bundet på bås store deler av året; 64 % av melkekyrne lever i såkalte løsdriftfjøs, og 35% står fortsatt i båsfjøs. Forrige dyrevelferdsmelding innrømmet at båsdrift påfører dyrene lidelse: «Dyr som står bundet på bås hemmes bl.a. i kroppspleie og direkte fysisk kontakt med andre dyr. Reise- og leggebevegelsen kan endres som følge av feil utforming av bindsler og båsfronter, kutrener samt glatte eller harde golv. Stereotyp atferd som tungerulling, skumtygging og slikking på innredning sees (…) hos kyr i norske fjøs.» Det er fattet vedtak om avvikling av båsfjøs, men dette trer ikke i kraft før i 2034. I tillegg utsettes mange dyr for kutrener – d.v.s. smerte og ytterligere innskrenking av bevegelsesmuligheter. I løsdrift går kyrene enten på spaltegulv eller betong, noe som kan skade dem, og arealkravene og miljøutformingen er ikke i tråd med adferdsbehovene.

Kyr blir fratatt kalven umiddelbart etter fødsel i melkeproduksjon. Mattilsynet har uttalt seg kritisk til hvordan kalvene behandles: «I mjølkeproduksjonen fratas fortsatt de fleste dyr muligheten til å utøve sterkt motivert atferd, som diing og morsomsorg. Kalvenes behov er et forsømt kapittel i mange nye fjøs. De utsettes ofte for ugunstig miljø, holdes sosialt isolert fra andre og er det eneste husdyret som fôres restriktivt i spedperioden. Sjukdomsforekomst og dødelighet hos kalv er høyere i større besetninger enn i små.»

To kuer titter inn i kamera
Foto: Jo-Anne

De minste kalvene kan holdes i enkeltbåser alene inntil de er 8 uker, og er det ikke kalver i samme alder kan de holdes alene lenger. I kalvebåsen trenger de ikke å ha plass til å snu seg, de skal ha plass til «å legge seg, ligge, reise seg», båslengden skal være «kalvens lengde» og bredden lik «mankehøyden» på kalven.

Mange okser får aldri komme ut i frisk luft om sommeren heller, da det er gjort unntak for beitekravet for hanndyr over seks måneder.

Sauer og geiter: Sauer og geiter har ingen arealkrav innendørs, og har ofte svært lite bevegelsesfrihet i store deler av året. Selv om sauer er på beite om sommeren, tilbringer de størsteparten av året i trange binger innendørs. Næringen selv anbefaler ca. 0,9 kvadratmeter på hver sau. Fjøsene er gjerne uisolerte. Det er drenerende gulv i bingene – strekkmetall eller trespaltegulv. Dette er ubehagelig å stå på. Sauer som står på strekkmetall får ofte en del skader på haler, klauver og spener. Sauene kan utvikle stereotypier som å bite i rør og treverk, hoppe opp og ned eller tygge ull.

Også for geiter kan det være svært trangt og stimulifattig miljø. Geiter utnyttes for melken. Killingene blir negativt påvirket av å skilles fra moren. Adskillelse før 7 uker blir sterkt frarådet av forskere, for å unngå uheldig adferdsmessig utvikling. I naturen skjer ikke full avvenning før etter 6 måneder, killingene blir i morens flokk i ett år og hunnkillingens tilknytning til moren varer for livet. Å bli fratatt ungene påfører geitene en emosjonell belastning. Noen geiter holdes bundet.

Foto: NOAH

100 000 sauer dør på beite uavhengig av rovdyr (80% av tapet), noe som tilsier at driftsformen tilrettelegger for lidelser. Sauer er avlet frem for å produsere mye kjøtt og ull, noe som gjør kroppene deres mindre egnet for utfordringene i naturen.

Tamrein: På tross av at reinene i stor grad får utløp for sin naturlige adferd er det store utfordringer knyttet til dyrevelferden hos tamrein. Spesielt store er problemene knyttet til sult og underernæring. Tilleggsforing har i økende grad de senere årene blitt utført for å minske problemene knyttet til sult. Allikevel fører tilleggsforingen med seg andre problemer. Flere reinsdyr mister livet som følge av denne tilleggsforingen, de tåler rett og slett ikke foret de får (NIBIO, 2018).

Det er etter dyrevelferdslovens § 14. b, forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Det er likevel akkurat det som skjer i praksis når halvtamme dyr forlates til seg selv uten tilstrekkelig tilsyn, og i mange tilfeller uten tilgang til tilstrekkelig næringstilgang.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding skulle det innføres forbud mot båsdrift for ku innen 20 år, altså innen 2022. Dette er utsatt til 2034. Utegang for kyr og gummimatter er innført. Imidlertid er det ikke «skjerpet kontroll» med kutrener, som meldingen varslet. Forrige meldingen ville innføre forskrift om eiers ansvar for sauer på beite, og forskrift for geitehold. Forskrift for småfe har kommet, men inneholder få konkrete regler for eksempel om arealkrav og miljø. Forrige melding ville «styrke regelverket» for behandling av rein og senke transporttiden for slakt. Dette har ikke skjedd.

NOAHs krav for kuer, sauer, geiter og tamrein:

  • Alle dyr skal ha rett til egnet arealer utendørs, og lovfestet arealkrav for alle arter innen- og utendørs som samsvarer med artens biologiske adferdsbehov.
  • Forbud mot båsdrift og kutrener for kyr – dette må fremskyndes og etableres senest fra 2024. Forbud mot hold av kalver i kalvebåser og binger for kalver/kyr/okser/sauer/geiter. Forbud mot å holde kyr/okser, sauer og geiter bundet over tid.
  • Dyrevernlovens krav om tilsyn og stell, samt ansvar for syke/skadde dyr bør konkretiseres og håndheves for beitedyr. Eiers ansvar for beitedyr bør forskriftsfestes, og det bør legges plan for hvordan ikke-rovdyr-relaterte skader og død skal forhindres både for sau og rein.
  • Ingen dyr skal tas fra moren før biologisk avenningstid – dette skal også gjelde kyr og geiter.
  • Krav til å respektere de følelsesmessige og sosiale behovene til kyr, sauer, geiter og reinsdyr må inntas i forskrift.
  • For tamrein må de samme lover gjelde som for alle andre dyr, også i praksis. Dersom det er påregnet at sult, stress, skader og sykdom forekommer må dyreholdet avvikles av hensyn til dyrene. Det må lages forskrifter for dyrevelferd hos rein. Forbud mot bruk av krumkniv og motorisert transport av reinsdyr til slakt.
  • Transport, driving og slakt av dyrene må gjennomgås med tanke på innskjerping av disse prosessene.

Fiskenes egenverdi må bli hensyntatt

Fiskeoppdrettsnæringen har i dag store problemer knyttet til sykdom og dødelighet. Det totale antallet døde laks i sjøfasen var i 2021 på 54 millioner. Veterinærinstituttets vurdering er at høy dødelighet hovedsakelig skyldes dårlig helse og velferd i norsk oppdrett.

Bruk av rensefisk er et alvorlig dyrevelferdsproblem. Veterinærforeningen er bekymret for at man fullstendig mangler kontroll på dødelighet blant rensefisk, der bortimot all rensefisk som settes ut i merdene (i overkant av 40 millioner), dør. Bruken av rensefisk i oppdrett kan ifølge Trygve Poppe, professor på fiskehelse, karakteriseres «ikke bare som en dyretragedie, men en massakre». Poppe beskriver også situasjonen for oppdrettslaks slik: «I lakseoppdrett tillater vi tapstall vi aldri ville akseptert i noen annen husdyrproduksjon (…) Dagens visjoner for vekst og ekspansjon er på kollisjonskurs med realitetene som er sykdommer, elendig dyrevelferd og det som burde være vår moralske samvittighet.» Rådet for dyreetikk uttaler at «Basert på ny forskning og med fiskens ve og vel som målestokk, mener et flertall av Rådet for dyreetikks medlemmer at dagens praksis der millioner av fisk dør i forbindelse med termisk behandling er dyrevelferdsmessig og etisk uakseptabel.» Slakt av fisk er en industriell prosess som Mattilsynet mener har «stor sannsynlighet for dårlig velferd.» Fiskehelserapporten 2021 viser svært høy dødelighet.

Flere tar til orde for lukkede og/eller landbaserte anlegg. Dette fører med seg andre typer dyrevelferdsproblemer for fiskene, særlig knyttet til vannkvalitet, sår/skader, sykdom og smittehygiene, samt at det vil ta opp store landarealer. Det må heller ikke oppdrettes nye arter, da det innebærer stor risiko for dyrevelferd – for eksempel torskeoppdrett.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding skulle staten satse på forskning for å utvikle gode velferdsindikatorer for fisk i oppdrett, styrke hensynet til dyrevelferd, redusere forekomst av misdannelser/andre produksjonsrelaterte lidelser, finne «bedre avlivingsmetoder», gjennomgå praksis med sulting, og redusere dødelighet hos smolt i forbindelse med transport og utsetting i sjø. Men det har snarere gått i motsatt retning; økt dødelighet og økt lidelse.

NOAHs krav for fisker i masseindustrien:

  • Uforme plan for nedskalering av oppdretten; det er selve masseproduksjonen av dyr som er problemet for fiskene. Redusere tetthet i merdene betydelig. Sette en dødelighetsgrense, basert på faglige råd fra VI/HI og stenge anlegg med dødelighet over dette.
  • Endre formålsparagrafen i akvakulturdriftsforskriften slik at dyrevelferd og miljøhensyn vektes høyere enn hensyn til lønnsomhet, og at vekt legges på plantebasert produksjon fremfor dyrebasert.
  • Forby all bruk av rensefisk. Innføre forbud mot termisk avlusing av oppdrettsfisk og bruk av pumper ved flytting og/eller håndtering av fisk. Totalforbud mot CO2-avliving av fisk. Forbud også mot alle prosedyrer som påfører dyrene direkte fysisk smerte, etter faglig evaluering.
  • Forbud mot oppdrett av torsk og andre nye fiskearter.

Import av pels må forbys

I 2025 vil det bli slutt på pelsdyroppdrett i Norge, og dette er et område hvor løftene fra forrige dyrevelferdsmelding faktisk er innfridd. Fortsatt er det imidlertid lov å importere pels fra oppdrett så vel som fra fangst med metoder som er ulovlig i Norge. Det importeres også pels fra hund, katt og kanin til Norge, selv om slik produksjon er ulovlig her. Med et importforbud vil Norge sende et tydelig signal til resten av verden om at tiden er ute for pelsindustrien.

NOAHs krav:

  • Sørge for at ingen farmer driver videre etter 2023, og forby import og salg av pelsprodukter fra 2025, med hjemmel i dyrevelferdsloven.

Dyreforsøk i Norge må fases ut

I årene 2016 til 2021 har mellom én million og opp til 11,5 millioner individer blitt brukt til dyreforsøk i Norge hvert år. En stor andel av disse er fisker som brukes i forsøk tilknyttet oppdrettsindustrien. I tillegg brukes marsvin, mus, rotter, kaniner, hunder, katter, frosk, sebrafisk, kyr, hester og mange ulike ville dyr.

Selv om fisk ifølge dyrevelferdsloven har de samme rettighetene som pattedyr, blir ikke dette tatt hensyn til i praksis. Dette gjelder spesielt for fisk som forskes på i regi av lakseoppdrettsnæringen. Det er hovedsakelig fisk som utsettes for de mest smertefulle forsøkene (betydelig belastende forsøk). Kunnskapen som kommer ut fra disse ofte svært belastende forsøkene, brukes kun til å øke kapasiteten i næringen.

NOAHs krav for forsøksdyrene:

  • Innføre politisk mål om utfasing av dyreforsøk, samt strategi for gjennomføring av dette.
  • Øremerke finansiering til dyrefri forskning og produkttesting, og opprettelse av 3R-senter.
  • Klart forbud mot bruk av forsøksdyr til undervisningsformål. Forbud mot smertevoldende forsøk. Forbud mot avlsforsøk der dyr utsettes for syksdomsagens. Forbud mot xenotransplantasjonsforsøk. Forbud mot bruk av flere arter som ledd i utfasingsplan – for eksempel primater, hunder, katter. Avgift på bruk av dyr i forsøk, som insentiv for reduksjon.
  • Forbud mot stimulifattige miljøer og bur. Alle dyr bør ha rett til et miljø i samsvar med naturlige behov, slik dyrevelferdsloven krever.

Forbudet mot bruk av dyr i underholdning må gjeninnføres

Bruk av eksotiske dyr i sirkus ble i praksis forbudt i Norge med ny forskrift av 2016, dette var i tråd med forrige dyrevelferdsmelding. Men Veterinærinstituttet har uttrykt at de er «bekymret for velferden til alle dyr som holdes i omreisende sirkus.» I forrige dyrevelferdsmelding ble det konstatert at «Det er vanskelig å ivareta dyrenes sosiale og atferdsmessige behov i sirkus».
Den forrige meldingen beskrev også stereotyp atferd som et problem med dyrehagene: «Unormal atferd i form av stereotypier som løping i sirkler, vandring fram og tilbake langs gjerdet eller veving (vugging fra side til side) er ikke uvanlig». Situasjonen for dyr i dyrehager har ikke blitt bedre.

En sjimpanse holder i et gitter i en dyrepark

Rådet for dyreetikk uttrykte bekymring allerede for 20 år siden avl i dyrehager som «en bruk og kast-mentalitet (som) vitner om manglende respekt for liv.» I dag er det fortsatt praksis i flere dyrehager å ta livet av «overskuddsdyr». I uttalelse om dyrehager i 2021 peket Rådet for dyreetikk på at dyrehager ikke kan sies å drive bevaring, og at det må «innføres arts- eller gruppespesifikke minstekrav for størrelse og kvalitet på dyrenes innhegninger». Rådet mener dyr ikke skal holdes i et klima som ikke er naturlig for arten.

For dyr i konkurranser er det få regler, og både hester og hunder lider overlast på grunn av konkurransene. Sports- og konkurransehester og ekstremløp for sledehunder er viktige problemområder, som det er svært lite offentlig oversikt over. Hold av dyr til konkurranse (hest i bås, hunder på kjetting) er også svært problematisk, likeså avl for konkurranser som medfører «overproduksjon» og avliving.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding ble det lovet å redusere problemet med ”overskuddsdyr” i dyrehager. Dette har ikke skjedd.

NOAHs krav for dyr som utnyttes til underholdning:

  • Tilbakeføre et generelt forbud mot bruk av dyr til underholdning, fra dyrevelferdsloven som gjaldt før forrige dyrevelferdsmelding. Forby all bruk dyr i sirkus.
  • Igangsette plan for å fase ut bruk av dyr i dyrehager, herunder forbud mot og overføring til sanctuary av dyr av arter som er særlig lite egnet. Innføre klart forbud mot de dyr som faglig sett lider mest i dyrehage – herunder isbjørn, tiger/løve/leopard, primater m.fl.. Per i dag er det kun delfiner/hvaler og rovfugler det er klart forbud mot. Forby avl av dyreunger som publikumsattraksjoner, og avliving av friske dyr i dyrehager. Innføre artsspesifikke krav til miljø for alle dyr som per i dag holdes i dyrehager.
  • Forbud mot bruk av alle smertevoldende tvangsmidler og midler til driving av hest. Forbud mot ekstremløp som rutinemessig fører til skader og dødsfall – både for hest og hund.
  • Forbud mot å holde hunder på kjetting. Forbud mot å holde hester på spilt. Krav til at store deler av døgnet gir fri bevegelse dersom hunder holdes i «hundegård» og hester på boks.

Jakt på ville dyr for underholdning må forbys

Rekreasjonsjakt drives på en rekke arter, og hovedmålet er nettopp rekreasjon/hobby, mens et sekundært mål er kjøtt, samt inntekter fra jaktutleie. Regjeringen utarbeidet en rapport sammen med næringsinteressene om økt utnyttelse av ville dyr – uten å la dyre- og miljøverninteresser bli hørt, og uten å utrede dyrevelferdsproblemer ved jakt. Dette var svært kritikkverdig, og dyrevelferdsmeldingen må rette opp denne uretten. Dyrevelferdsmeldingen må også gi anbefalinger til arbeidet med ny viltlov, og sørge for at bedringer for dyrevelferd blir sentralt i dette arbeidet. Overordnet er det kontraproduktivt for å «utvikle befolkningens vilje til å beskytte faunaen» å tillate jakt som primært drives for rekreasjon, hobby, spenning, underholdning. Rådet for dyreetikk uttalte i uttalelse om jakt (2007) at «man bør ha en aktverdig grunn for å drepe et dyr, uansett dyreart. Å drepe dyr kun for forlystelse, er ikke etisk akseptabelt». Det er liten tvil om at jakt på en rekke arter primært drives for forlystelse.

Bruk av feller og snarer ved jakt på småvilt er et stort dyrevelferdsproblem. Regelverket som omfatter kontroll og bruk av feller er tilnærmet ikke-eksisterende. Dyr kan lide i feller i lang tid. Det er knyttet stor usikkerhet til effektiviteten av dødelige feller, og det mangler dokumentasjon.

Oppmerksom hare titter ut av gresset
Foto: Hendrik Zeitler

Jakt i yngletiden og lang jakttid er et dyrevelferdsproblem for flere arter. Ved å tillate jakt på arter gjennom deres yngletid bekreftes ideen om at arten har lav verdi. Rådet for dyreetikk (2007) har uttalt at: «jakt på dyr i yngletiden er etisk uakseptabelt». Rådet er også bekymret for at ville dyr får lite ro, og mener «det bør gjennomføres undersøkelser og evalueringer av konsekvensene (…) av lengden på jakttiden, der de dyrevelferdsmessige konsekvensene er med». Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (nå delvis innlemmet i Veterinærinstituttet) mener at det å skyte mor fra kalv på høsten er problamtisk, da «morløse kalver vil derfor ha en betydelig nedsatt velferd».

NOAH mener all jakt på dyr i yngletiden må totalforbys, og beverjakt (som tradisjonelt drives når beveren er høydrektig/kan ha født) bør forbys. Lang jakttid på flere arter – inn i paringstid og vintertid hvor dyrene har større utfordringer med å overleve – er en unødig belastning for dyrene. Det er et svært viktig dyrevelferdstiltak å begrense jakttiden.

Skadeskyting under jakt er, i følge Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (nå delvis innlemmet i Veterinærinstituttet), et «dyrevernproblem av stort omfang». De viser til at «andelen hjortevilt som ikke mister bevisstheten eller dør innen få sekunder etter påskyting, er betydelig», at hjortedyr lever gjennomsnittlig 12 minutter etter at de er skutt og at 55% måtte skytes med flere skudd. For småvilt står det enda verre til. Fugler er de dyrene som det i antall skytes mest av, og «risikoen for skadeskyting under fuglejakt regnes som stor», i følge Veterinærinstituttet. Rådet for dyreetikk framholder at «Skytetrening ser ut til å ha begrenset effekt på skadeskyting. Én undersøkelse viste faktisk mest skadeskyting blant de bedre skytterne, antakelig fordi de dårligere skytterne bommet helt.» Økokrim og Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) har pekt på nattjakt som skadeskytingsrisiko: «Problemet med jakt i mørket er at det kan bli vanskelig å finne viltet. Man risikerer at dyret blir liggende lenge før det blir funnet. Dette er ikke forenlig med en human jaktutøvelse». Det burde ikke være akseptabelt å drive aktiviteter for underholdning/hobby som påfører dyr denne type lidelse – i tillegg til død.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding ble det satt som mål at man skal «opprettholde og utvikle befolkningens vilje til å beskytte faunaen og dens leveområder.» Flere jaktformer er i direkte strid med dette målet, og myndighetene har ikke drevet holdningsskapende utvikle befolkningens vilje til beskyttelse av ville dyr. Forrige melding lovet at «fangstmetoder og -redskap skal være godkjent ut fra dyrevernhensyn, og vil bli utredet i forbindelse med gjennomgang av dyrevernloven». Dette har ikke skjedd. Meldingen fremhevet utfordringer med skadeskyting og jakt på utsatt vilt. Det har ikke vært tiltak mot jaktformer med mye skadeskyting. Det har ikke blitt innført tydelig forbud mot jakt og jakttrening på utsatt vilt, selv om det av andre årsaker er under avvikling. Meldingen loven at Landbruksdepartementet skulle «ta initiativ overfor andre aktuelle myndigheter med sikte på en nærmere gjennomgang av utfordringer med utgangspunkt i dyrevernlovens ansvarsområde» for ville dyr som jaktes på. Dette har ikke skjedd.

NOAHs krav for de ville dyrene:

  • Forbud mot jakt som primært drives for rekreasjon og forlystelse. Forbud mot jakt på arter der jakten er spesielt problematisk ut i fra dyrevelferdshensyn – bl.a. hare og bever.
  • Totalforbud mot all bruk av feller/snarer som har til hensikt å avlive dyret – særlig viktig med forbud mot snare, Conibear (samt varianter Belisle, Duke etc.), Slagstokk, Kania, Fenn, Koro, Protrap (billige feller som lover drepende effekt, men som kan føre til store lidelser). Forbud mot bruk av levendefeller der hensikten er avliving av dyret senere for rekreasjon/hobby/pels/utstopping/næring.
  • Totalfredning av alle dyr i en lengre periode av året, slik at særlig dyrenes parings- og yngletid fredes (fra tidlig vår og til og med hele sommeren), men også at dyrene fredes i store deler av vinteren da forholdene for overlevelse er vanskeligere (fom desember). Flere dyr har paringstid september/oktober, da jakten er mest intensiv (rådyr, elg, hjort) – disse dyrene bør være fredet i en lengre periode av året slik at de får ro både i perioden for paring, ungestell og vinterknipa. Nedkorting av jakttid er et viktig dyrevelferdstiltak, som – på samme måte som båndtvang – gir ville dyr mer ro.
  • Fortsatt forbud mot buejakt.
  • Forbud mot alle jaktformer med høy skadeskytingsprosent. Det bør settes en skranke for hvor høy gjennomsnittlig skadeskytingsprosent som anses å være i tråd med dyrevelferdslovens krav (det bør være åpenbart at denne skranken er langt under nåværende situasjon for småviltjakt hvor skadeskyting anses være på 50% iflg VKM (2017) og Veterinærinstituttet (2004)), og skadeskyting må defineres som alle skudd som ikke medfører umiddelbar død (ikke slik det nå gjøres av enkelte; kun dyr som ikke blir funnet igjen). Som følge av forbud mot jaktformer med stor fare for skadeskyting, bør det innføres forbud mot jakt på dyr i vann, dyr i flukt/bevegelse, dyr i flokk og nattjakt/jakt med kunstig lys.
  • Jaktformer som gjør bruk av løs hund for å jage/drive ville dyr er ekstra stressende. Løshundjakt bør derfor forbys. Inkludert i et slikt forbud bør være forbud mot hijakt.
  • Tap av jaktrett ved brudd på dyrevelferdsregler under jakt.
  • Forbud mot alt hold, oppdrett, import og utsetting av ville eller tamme dyr til jakt- og jakttreningsformål (herunder bruk av duer og andre dyr i støkkmaskiner, som må anses som «hold»).

Skadefelling og skuddpremier

Det gis hvert år svært mange tillatelser til skadefelling, på basis av at dyrs normale livsførsel ses på som i konflikt med menneskers interesser. Forvaltningen har i liten grad fremmet og brukt ikke-letale alternativer, selv om prinsippet for skadefelling krever dette. Skadefelling skjer gjerne i yngletiden og kan medføre at foreldredyr skytes fra avkommene sine. I en spørreundersøkelse utført av Respons Analyse for NOAH kom det frem at hele 88% av de spurte var enige i utsagnet «ville dyr bør ikke tas livet av mens de har unger». Både Rådet for dyreetikk og Veterinærinstituttet har påpekt viktigheten av at alle dyr er reelt sett fredet i yngletiden. Skadefelling rammer også rødlistede dyr.

Skuddpremier er et annet utslag av å definere noen dyr som «skadedyr» – en utdatert holdning med fare for dyrevelferden. Veterinærinstituttet peker på at skuddpremie «reduserer angjeldende arts status, noe som kan resultere i mindre omtanke for at dyret ikke skal lide». Veterinærinstituttet tilråder at «adgangen til å gi skuddpremier som ledd i viltforvaltning bør fjernes.»

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding ble det satt som mål at man skal «opprettholde og utvikle befolkningens vilje til å beskytte faunaen og dens leveområder.» Både skadefelling og skuddpremier virker mot denne intensjonen.

NOAHs krav for dyr som er utsatt for skadefellinger og skuddpremier:

  • Forby skuddpremie.
  • Forby adgangen for privatpersoner til å skadefelle dyr uten søknad. Fjerne adgangen generelt til å skadefelle dyr i yngletiden, og innskrenke adgangen til skadefelling slik at alternativer reelt prioriteres og kravet til dokumentasjon for bruk av alternativer øker.
  • Prioritere forebyggende tiltak som ikke innebærer nedskyting av ville dyr i konlfitksituasjoner. Det bør igangsettes forskningsprosjekter om ikke-letale forebyggende tiltak. Igangsette aktive tiltak for økt toleranse for ville dyr.

Forfølgelse av store rovdyr

Alle våre store rovdyr er sterkt eller kritisk truet. Norge er etter Bernkonvensjonen forpliktet til å finne andre løsninger enn skyting for å forebygge og avhjelpe eventuelle konflikter mellom truede dyr og menneskers interesser. Det bør gjennomføres forskningsprosjekter for å fremme økt toleranse for rovdyr. Det er bred enighet blant forskningsmiljøer at dreping av rovdyr ikke hjelper for å skape mer toleranse for rovdyr, men kan ha motsatte effekt. Det er heller ikke det mest effektive for å forebygge skader på beitedyr. Kunnskap viser at manipulering av beitedyrenes miljø slik at det er mindre tiltrekkende for rovdyr, er mer effektivt for å forebygge at skadesituasjoner oppstår – også på lang sikt.

To ulver som går i snøen

Forfølgelsen av rovdyr har også dyrevernmessige konsekvenser for rovdyrene. Det tas i bruk metoder som motoriserte kjøretøy under jakt, løs på drevet halsende hund, fellefangst og ikke minst jakt i yngletiden (for eksempel «hiuttak» for jerv). Dette er etisk betenkelige jaktformer som egentlig er forbudt ved norsk lov, men som er rutinemessig i bruk overfor truede rovdyr.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding ble det satt som mål at man skal «opprettholde og utvikle befolkningens vilje til å beskytte faunaen og dens leveområder.» Dette har ikke skjedd, tvert imot har regjeringen agert på en måte som senker befolkningens vilje til å beskytte truede rovdyr. Tross dette er flertallet for rovdyr. Men myndighetene driver et aktivt press for lavere toleranse og mer skyting.

NOAHs krav for de store rovdyrene:

  • Gi alle de store rovdyrene status som prioriterte arter etter naturmangfoldloven § 23, og utarbeide planer for hvordan artene kan bli bærekraftige i norsk natur. Fjerne maksimumsmål på truede arter (dette er i strid med Bernkonvensjonen), og stanse lisensjakt på truede dyr.
  • Prioritere forebyggende tiltak som ikke innebærer nedskyting av rovdyr. Det bør igangsettes forskningsprosjekter om ikke-letale forebyggende tiltak.
  • Aktivt øke aksept og toleranse i befolkningen for alle rovdyr, og ulv spesielt. Jobbe for å motvirke det negative fokuset på rovdyr som «problem», og holde det politiske fokuset på hvordan man kan leve med rovdyr, i tråd med ansvaret nedfelt i Bernkonvensjonen og intensjonen i forrige stortingsmelding.
  • Avvikle uetiske jaktmetoder på store rovdyr som hijakt på jerv, bruk av bås og kunstig lys på jerv, jakt på ulv med løs på drevet halsende hund, innestenging av ulv med flaggliner, jakt i yngletiden (f.o.m. mars) og bruk av helikopter.
  • Jobbe for at rovdyrprioriterte områder utvides, og tar utgangspunkt i rovdyrenes naturlige utbredelsesområder slik at artenes økologiske funksjonsområder er ivaretatt.

Dyrevelferdsmeldingen må sikre økt vern av dyrenes leveområder

Avskoging, eller såkalte arealendringer, er den fremste årsaken til at dyr utryddes, ifølge FN. All hogst i hekke- og yngletiden må forbys, det er bekymringsverdig at det drives hogst i denne perioden.

I sin temarapport for fugl skriver Miljødirektoratet at det ikke bør etableres vindkraftverk i leveområder som har avgjørende betydning for artens bestandsutvikling, i viktige økologiske funksjonsområder eller i sentrale knutepunkt for trekk. Men skade på fugl fra for eksempel vindmøller har også en dyrevelferdsside. Miljødirektoratet peker på ulike tiltak for å hindre at fugler blir skadet og drept av vindmøller. De trekker blant annet frem visuell merking av vindturbiner. Også for andre bygg er det viktig å utrede konsekvensen for dyrevelferd – for eksempel store glassflater hvor fugler kan kollidere eller vannkraftverk som kverner opp store mengder levende fisk.

Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Videre trengs det tiltak som redder ville dyr fra påkjørsler, både på vei og jernbane. Rundt 64 000 dyr har blitt påkjørt på norske veier bare de siste fem årene, og fragmentering av habitater på grunn av veier og annen infrastruktur bringer med seg belastninger for de ville dyrene.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I forrige dyrevernmelding står det at «alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet» og at «viltloven (…).» Det er ikke gjort tiltak for at dette skal følges opp. I tillegg nevnes det at «trafikken tar livet av et stort antall vilt», men det er ikke nevnt tiltak for å forebygge viltpåkjørsler.

NOAHs krav:

● Tydelig forby hogst i yngletiden. Forby og fase ut flatehogst.
● Ta inn ville dyrs interesser og dyrevelferdshensyn i lovverket som selvstendig hensyn ve konsekvensutredninger for arealendringer og utbygging. Påby forebyggende, kjente tiltak mot skade og død på ville dyr – for eksempel maling av vindmølleblader, bruk av ikke-reflekterende materiale på store byggflater, etablering av vilt-tunneller ved vannkraft og lignende
● Etablere flere faunapassasjer/faunabroer kombinert med viltgjerder for hindre påkjørsler og hjelpe dyrenes bevegelse/hindre habitatfragmentering.
● Forby oppskyting av fyrverkeri.

Sel- og hvalfangst må forbys

Selfangst: Fiskeridirektoratet ville i 2010 endre reglene for fangst og forby skyting av flere seler fortløpende fra båten (plukkfangst), samt forby «krøking» hvor seler som ikke er sjekket for bevisstløshet, hales om bord ved hjelp av krok. Endringene ble ikke iverksatt, da departementet vektet næringens økonomiske innvendinger høyere enn hensyn til dyrevelferd.  Til tross for at Rådet for dyreetikk har uttalt at: ”Jakt på dyr i yngleperioden er etisk uakseptabelt” , fangstes seler i yngletiden, noe som også er i strid med de generelle prinsippene i viltforvaltningen. Selfangst er 80% subsidiert av skattepenger, og produktene ses på som unødige av de fleste (pels og udokumenterte kosttilskudd). Stortingsmelding om sjøpattedyr stadfestet at det ikke er noen «økologiske grunner» til å ta fange sel. Tvert imot er det grunn til bekymring for grønlandsselen som er en isavhengig art og rammes av klimaendringer. Ungeproduksjonen til grønlandsselen sank med 40% fra 2012 til 2018. Flere kystselarter er på rødlisten. Det er likevel tillatt med kystselfangst som hobby.

En selunge koser med moren sin i snøværet

Hvalfangst: I år er det 40 år siden det ble det vedtatt et verdensomspennende forbud mot
kommersiell hvalfangst. Norge har “reservert” seg mot dette og er i dag det landet i verden som dreper flest hvaler. En studie fra 2012 undersøkte tiden det tok fra hvalene ble påskutt til de døde. Studien fant at nærmere én av fem hvaler som blir skutt kan leve i relativt lang tid. En av hvalene levde så lenge som 25 minutter med store skader og smerter. Medianen var fra skudd til død var seks minutter for disse hvalene. Det er ikke mulig å vite hvor lenge hvaler lever med skader under praktisk fangst, da dette ikke registreres og det ikke lenger er noen inspektører på båtene. I 2021 drepte norske hvalfangere 577 vågehvaler, av disse var hele 77% hunner og en stor del av disse var drektige.

Nyere forskning på hvalenes rolle for havøkologi og karbonfangst tilsier også stans i fangsten. I tillegg til fangst utsettes hvaler (og andre sjøpattedyr) for andre belastninger som: bifangst, havstøy, plastforurensing, miljøgifter, klimaendringer mm. Det bør settes inn innsats for å begrense disse negative påvirkningsfaktorene.

NOAHs krav for seler og hvaler:

  • Overholdelse av hvalfangstmoratoriet/ forbud mot hvalfangst i Norge.
  • Økt innsats for å beskytte havpattedyr mot spesielt bifangst og støyforurensing.
  • Forbud mot selfangst må innføres. Som strakstiltak må subsidier til selfangsten stanse, og Fiskeridirektoratets tilrådning om å forby plukkfangst og krøking innføres.
  • Kystseljakt bør forbys, sekundært bør det forbys å skyte sel i vannet.

Dyrevelferd i fiskerier må utredes

Kommersielt fiske har store dyrevelferdsmessige utfordringer. Fisken kan oppleve alvorlige, smertefulle belastninger som kvelning i garn, klemskader, plutselige trykkendringer, kroking, sakte død av oksygenmangel på grunn av mangel på individuell avliving.

Det er behov for en økt innsats for å ivareta velferdens villfisk i tråd med dyrevelferdsloven, samt en erkjennelse av lidelsene villfisken faktisk opplever. Fiskeri har også andre negative konsekvenser som bifangst av sjøpattedyr, fugl m.fl. Trålefangst har svært negative konsekvenser for dyrevelferd og miljø.

Når det gjelder fritidsfiske bør forbudet mot fang- og slipp av fisk håndheves sterkere. Det bør også være mer detaljerte regler for hva som er i tråd med dyrevelferdsloven eller ikke; eksempelvis kan det ikke være i tråd med loven å utsette fiskene for svært lang dødskamp. Harpunering av fisk bør ikke være tillatt.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding var fang- og slipp betenkelig. Dette er likevel ikke fulgt opp med klart forbud.

NOAHs krav for fisker i kommersielt fiske:

  • Det bør lages en utredning om dyrevelferd i fiskerier, hvor ulike metoder vurderes opp mot dyrevelferdslovens krav. Det bør lages en plan for å fase ut de mest smertefulle metodene (hvor også konsekvenser for miljø og dyr som blir bifangst inngår), herunder trålefiske, garn og line.
  • Det må stilles krav til fiskeriene med nulltoleranse for makroplastforurensing (spøkelsesfiske), og straffetiltak ved bifangst. Bifangst må registreres i offentlig register.
  • Det bør utarbeides regler for fritidsfiske, med forbud mot bl.a. fang- og slipp, harpunfiske og fiske som utsetter fisken for utstrakt dødskamp (uakseptabel tid må konkretiseres).

NOAH krever obligatorisk ID-merking av katter

I Norge finnes det flere tusen hjemløse katter. Obligatorisk ID-merking er et tiltak som vil bidra til å gjenforene katt med eier, og kan øke katters status. Imidlertid må ID-merking for katt kombineres med restriksjoner på avl og øket rettsvern for katt. NOAH har overfor Mattilsynet foreslått obligatorisk ID-merking av kattunger for alle som setter kattunger til verden («oppdretter»), for nettopp å ansvarliggjøre avlsleddet. Kastrering/sterilisering bør være påbudt for å bedre kattenes situasjon.

Bildet viser en hund og en katt som koser seg sammen på et pledd

For hjemløse katter er det svært viktig å legge til rette for frivillige TNR/omsorgsprogram. Effektive omsorgsprogram som går ut på at hjemløse katter fanges inn, kastreres, merkes og vaksineres – for så å slippes ut til reviret og inngå i et program hvor frivillige sørger for mat, ly og tilsyn – er en utbredt modell i andre land, og er et humant og forskningsbasert effektivt tiltak. Slike programmer hever de frittlevende kattenes velferd og status, samtidig som det stanser avl og avlaster omplasseringsorganisasjoner. Det er svært viktig å motvirke dårlige holdninger til katter, og holdninger om at katters liv ikke har verdi. NOAH opplever at katter er blant de dyrearter som er mest utsatt for ulovlig mishandling og illegal avliving.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding: I følge forrige dyrevernmelding skulle departementet fastsette offentlig krav til ID-merking av katter. Dette har ikke skjedd. Videre ble «kontroll av kattebestand ved hjelp av kastring/sterilisering og gjenutsetting» nevnt og viktigheten av dyrevelferdsmessige løsninger for hjemløse katter understreket, men det er på ingen måte fulgt opp.

NOAHs krav for katter:

  • Innføre en avlsforskrift for katt, som setter begrensinger for privatpersoners avl og påbyr kastrering/sterilisering med mindre spesielle vilkår er møtt. I en slik forskrift kan også obligatorisk ID-merking av alle kattunger som avles, innføres som krav til avler.
  • Innføre forbud mot avliving av friske katter for å øke dyrets status. Forby avliving av hjemløse katter (med unntak av ikke-behandlingsbar sykdom som ikke er forenelig med liv). Etablere offentlig støtte til og retningslinjer for TNR/omsorgsprogram.

Sterkt behov for forskrift om hold av hund

Hunder opplever påkjenninger og lidelse primært som følge av avl, trening eller dårlig miljø. Enkelte raser har eksteriør som skaper betydelige helseproblemer for hunden. Det er viktig at forskriften om avl av hund som for tiden utarbeides blir god, og eksplisitt forbyr raser som for eksempel ikke har normal pustefunksjon. Det er også viktig at forskriften kan hindre intensiv avl (valpefabrikker) som også går ut over dyrevelferden. NOAH mener at forskrift om ID-merking av hunder også er positivt.

Imidlertid er det sterkt behov for forskrift om hold av hund: Det har de siste 10-20 årene vært en økende trend med å oppbevare hunden i bur store deler av døgnet. Å oppbevare hunden i et bur tar fra den muligheten til å innfri noen av de mest grunnleggende behovene. Finland og Sverige har forbud mot å holde hund i bur. Også hunder som holdes i kjetting/hundegård i store deler av døgnet, lider av å ikke få utløp for sine behov. Dette er særlig problem i sledehundmiljøet. I dette miljøet er det også problemer med store belastninger på hundene for ekstremløp, samt intensiv avl for å få frem «de beste» konkurransedyrene. Dette hundeholdet er delvis kommersielt og bør reguleres – på samme vis som avl bør reguleres. I enkelte miljøer (for eksempel jakthunder) er smertevoldende trening av hund fortsatt et problem, herunder bruk av strøm. Det er også et dyrevelferdsproblem for hund at jakt med løs hund foregår på en måte hvor hunden er alene over tid og langt fra eier.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding skulle det innføres forbud mot elektrisk dressurhalsbånd til hund, og vurderes forbud mot avl av enkelte raser som gir sykdomsfremkallende eksteriør, samt forskriftsregulering av avl. Departementet «foreslår at det utarbeides en forskrift om spesielt hundehold (trekkhunder, annet hundehold i større omfang) hvor det stilles krav om ID-merking, samt krav til miljø, stell og tilsyn». Det ble også uttrykt bekymring for ekstremløp. Verken forbud mot elektrisk dressur eller forskriftsregulering av sledehundhold/ekstremløp har skjedd. Først i år har arbeidet med avlsforskrift begynt, men i siste utkast var det ikke inkludert forbud mot raser man vet påfører dyrene lidelse.

NOAHs krav for hunder:

  • Utarbeide forskrift om hold av hund som lovfester forbud mot oppbevaring av hund i bur samt hold av hund i kjetting eller permanent hold i luftegård. I denne forskriften må det også adresseres større hundehold generelt, og levemiljø for sledehundhold spesielt. En slik forskrift bør også adressere trening av hund, og klart forby smertefulle metoder som strøm, samt forby bruk av hund i ekstremløp (dette kan også adresseres i konkurransedyrforskrift).
  • Pågående forskrift om avl av hund, må forby konkrete raser som man vet med sannsynlighet påfører hundene lidelse.
  • Innføre forbud mot avliving av friske hunder for å øke dyrets status, og hindre avl som gir «overskuddsdyr» (for eksempel for konkurranseformål).

NOAH vil ha strengere utekrav for hester

Hester er utpregede flokkdyr med stort behov for bevegelse, men dagens lovverk er svakt med hensyn til å dekke disse behovene. Det er ikke forbud mot å holde hest alene og hester kan “oppbevares” nesten hele døgnet på boks eller spiltau, med kun krav om to timer mosjon eller fri bevegelse per dag. I Danmark er det forbud mot spiltau og Sverige holder på med en utfasing av dette. Rådet for Dyreetikk har også kommet med anbefalinger om at spiltau ikke lenger skal være godkjent som permanent oppstalling for hest.

Ved hold av sports- og konkurransehester knytter problemene seg til treningsmetoder, bruk av tvangsmidler under trening (spesielle typer bitt, seletøy, korreksjonsmidler), press på ytelsesevne ved påføring av smerte, for eksempel ved bruk av pisk eller spisse gjenstander.

Manglende kontakt med andre hester er et alvorlig velferdsproblem ved alle typer hestehold.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevernmelding ble det antydet at man burde ha bedre kontroll med bruk av tvangsmidler til hest. Dette har ikke skjedd.

NOAHs krav for hester:

  • Forskrift om velferd hos hest i tråd må forbedres, med bl.a. krav om at hester ikke skal stå på spilt, krav om antall timer fri bevegelse per dag og størrelse på areal som gir hesten mulighet til løping og lek, krav om samvær med artsfeller og forbud mot bruk av smertefulle tvangsinnretninger.
  • Konkret forbud mot flere typer tvangsmidler som påfører hester smerte, samt sportsgrener som risikerer skade og død for hester. Utfasing av bruk av bitt, som bygger på at hesten skal reagerer på smerte i en svært følsom del av kroppen.
  • Forbud mot avl som fører til overproduksjon og avliving (se også kommentar om avl i dyrehager).

NOAH vil ha forbud mot salg av dyr i dyrebutikker

I dag finnes det få regler for hvordan dyrebutikker behandler dyr og et ukjent antall smådyr selges i butikk årlig, uten oppfølging. I de fleste dyrebutikker holdes dyrene konstant i bur, og fremtidige kjøpere kan tro at det er slik det skal være. Dyrs artsspesifikke og naturlige behov blir ikke dekket, og de lever i stimulifattige miljøer. Å selge et dyr over disk på samme måte som andre varer er med på å opprettholde en bruk- og kast-holdning til levende individer.

NOAH ønsker en gjeninnføring av forbudet mot hold av herptiler, da det er vanskelig å dekke disse dyrenes naturlige behov i et privat hjem – de holdes gjerne i glasskontainere. I tillegg medfører hold av slanger at en rekke dyr som mus og rotter oppdrettes kun for å bli til mat til disse dyrene. Dette er et stort dyrevelferdsproblem som ikke er blitt tatt alvorlig. Man har ingen oversikt over hvordan disse «fôr-dyrene» lever, avlives eller behandles.

Løfter fra forrige dyrevelferdsmelding:

I følge forrige dyrevelferdsmelding lovet departementet å gi pålegg om å «ikke selge dyr uten at det utleveres skriftlig informasjon til kjøper om den aktuelle dyreartens atferd, grunnleggende behov og krav til stell». Ingen pålegg er gitt.

NOAHs krav for andre familiedyr:

  • Forby import av eksotiske dyr for salg. Utarbeide liste for dyr tillatt i private hjem, slik at listen innskrenkes i forhold til i dag – eksempelvis med forbud mot herptiler, ilder m.fl. Utarbeide forskrifter med krav til levemiljø for de dyr som fortsatt er tillatt, herunder forbud mot burhold (særlig ift kaniner, fugler, marsvin). Forby hold og salg av «fôr-dyr».
  • Vurdere innføring av kurs/sertifikat for hold av dyr.
  • Forby hold av dyr i dyrebutikkers lokaler.

For å sikre at dyrevelferd prioriteres trengs en næringsnøytral organisering

Det er et stort problem at næringsdepartement som LMD og NFD har ansvar for dyrevelferdsloven – dette fører til at dyrevelferd nedprioriteres, og at næringsinteresser overstyret hensynet til dyr. NOAH mener at regelverksutvikling i forhold til dyrs velferd bør legges til et departement som ikke har næringsinteresser i utnytting av dyr.

NOAH mener at tilsyn og regelverksutvikling i forhold til dyrs velferd bør legges til en egen tilsynsmyndighet. Dyrevern har systematisk blitt nedprioritert i forhold til næringsinteresser og forbrukerhensyn i Mattilsynet. Det betyr i praksis at dyr ikke sikres et optimalt vern i forhold til de tildelte offentlige ressurser på området. Et eget tilsyn vil synliggjøre ressursbruken og sikre at dyrevelferd som fagområdet får hevet status.

Strengere straffer for kriminalitet mot dyr og øket kapasitet

NOAH ser at det er behov for straffeøkning for brudd på dyrevelferdsloven, da rammen på 3 år aldri er blitt brukt – til tross for mange svært grove saker i rettssystemet. Straffverdigheten av grove overtredelser på dyrevernlovgivningen ikke er så lav at en strafferamme på tre år er tilstrekkelig og strafferammen bør økes til 5 år. Politiet og Økokrim har nylig stilt seg bak dette.

NOAHs krav for å bedre dyrs rettsvern:

● Innføre anerkjennelse av dyrs egenverdi i Grunnloven.
● Innføre bestemmelse i dyrevelferdsloven om at dyrs liv ikke kan tas uten lovbestemt grunn, herunder at familiedyr ikke kan tas livet av uten saklig grunn.
● Opprette et eget dyrevelferdstilsyn. Legge plan for overføring av forvaltningsansvar for dyrevelferd til næringsnøytralt dyreverndepartement, (ev. dep. under KLD). Inntil dette er operativt; overføre forvaltningsansvar for alle ville dyr til KLD (fra LMD og NFD).
● Sikre og styrke dyrepolitienhetene i alle politidistrikter, samt styrke Økokrims dyrekrimkapasitet.
● Øke strafferammen i dyrevelferdsloven til 5 år. Revurdere uaktsomhet i loven.

Prinsipper for ny dyrevelferdsmelding

NOAH vil fremføre noen viktige prinsipper vi mener ny dyrevelferdsmelding må bygge på:

  • Dyr er følende vesener, og har en verdi i seg selv uavhengig av nytteverdien for andre. Dyr skal ikke bli definert som ting eller eiendom. Prinsippet er i tråd med dyrevelferdsloven, og er inkorporert i EUs regelverk: ”Desiring to ensure improved protection and respect for the welfare of animals as sentient beings” (Treaty of Amsterdam 1997).
  • Dyrs interesser går utover basale livsoppholdelsesbehov. Dyr har interesse av sitt eget liv, og et liv som inneholder mulighet til positive opplevelser/glede, frihet til full bevegelse og adferdsutfoldelse, mulighet til meningsfull sosial tilknytning relevant for arten og et miljø som tilfredsstiller deres fysiske, kognitive og følelsesmessige behov.
  • Et dyrs liv har verdi for dyret selv. NOAH mener meldingen bør anerkjenne at et dyrs liv ikke uten videre kan tas fra det, ut i fra menneskers forgodtbefinnende.
  • Dyr har krav på frihet fra å bli påført smerte og lidelse, som ikke er i deres interesse (f.eks. kortvarig i forbindelse med behandling). Menneskers nyttehensyn er ikke er grunn for å påføre dyr smerte og lidelse.
  • Vurdering av dyrs adferdsbehov, bør ta utgangspunkt i forskning på dyrenes adferd under naturlige forhold fremfor forskning som er gjort på dyr i begrenset miljø. Sistnevnte gir ikke et fullgodt inntrykk av dyrs behov og frie valg.
  • Velferdsparametre bør være fokusert på adferdsuttrykk (og mangel på slike), ikke på produksjon – i tråd med nyere kunnskap.
  • På samme måte som den norske dyreverntradisjon tar avstand fra fysisk manipulasjon av det enkelte dyr for å tilpasse det et miljø med mangler (eks. nebbtrimming av høner, haleklipping av gris), bør heller ikke manipulasjon gjennom avl erstatte endringer i miljøet.
  • ”Føre var”-prinsippet: Tvilen skal komme dyrene til gode, i tilfeller der det er tvil om menneskelig adferd fører til lidelse for dyr.
  • Verneprinsippet: Utnytting av dyr bør i utgangspunktet ikke være tillatt; dersom en form for utnytting ikke er eksplisitt nevnt og regulert i lov eller forskrift, er det ikke tillatt.

Vil du hjelpe NOAH nå flere mål for dyrene?

Bli medlem!