Ribbe uten slakt: kan kulturkjøttet revolusjonere julemiddagen?

Mat er kultur, og kultur kan være vanskelig å endre på. Noen vil påstå at det ikke blir julaften uten ribbe. I realiteten er dette en mer eller mindre ny tradisjon for mange nordmenn. For noen generasjoner siden var dette en såkalt «mølje» – flatbrød med kokt kraft – som gjaldt på julaften…

Så hva om vi fornyer igjen? At vi bruker kultur – altså kultiveringen av celler – for å videreutvikle matkulturen? Hva om kjøttet var helt slaktefritt?

Hva er kultivert kjøtt?

Det første kultiverte kjøttet så dagens lys i 2013: Mark Post fra Universitetet i Maastricht presenterte verdens første kulturkjøttburger på direktesendt TV fra London. Prislappen på burgeren lå på rundt 3,3 millioner kroner.

Siden den første dyrkede burgeren, har mye skjedd. Prisen har blitt redusert med mer enn 99%, man har gått fra å måtte bruke hele muskler fra dyr til dyrking, til å ta en liten biopsi av dyret som man ønsker å dyrke kjøtt fra. Flere land forsker på kulturkjøtt og mange små startups rundt om i verden håper på å revolusjonere kjøttindustrien med nettopp sitt kultiverte produkt og sin teknologi.

Forenklet kan man si at produksjon av kultivert, slaktefritt kjøtt bygger på de samme prinsippene som brukes i ølbrygging.

Prosessen for å dyrke kjøtt kan forklares slik: Man tar en celleprøve fra et dyr. Cellene tas i bruk til dyrking umiddelbart, eller fryses for senere bruk. Cellene vokser og modnes i en bioreaktor. Når cellene har vokst seg til riktig størrelse, høstes de i kontrollerte omgivelser, og det høstede kultiverte kjøttet bearbeides til et matprodukt.^[1] Kulturkjøtt kan derfor produseres i svært kontrollerte omgivelser, fritt for de patogener og ikke minst zoonoser som kommer fra konvensjonell kjøttproduksjon.

I begynnelsen ble kulturkjøtt dyrket med vekstmedium hentet fra blodet til kufoster – «avfallsprodukt» fra slakterier. Dette var sterkt uønsket av utviklerne, da en drivkraft for kultivert kjøtt nettopp var å unngå utnytting av dyr. Nå er det mulig å dyrke kjøtt uten dette vekstmediet, som Mosa Meat demonstrerte med sin endring i 2019.^[2]

De første kultiverte kjøttproduktene var burgere og pølser, nå finnes hele kjøttstykker, meieriprodukter, egg og lær basert på cellulær biologi.

Bygger på gammel mat-teknologi

Høres alt dette ut som science fiction? Vel, det er eldre enn du tror. Presisjonsfermentering har vi holdt på med siden 1980-tallet, og de fleste har nok spist noe presisjonsfermentert en gang: Mange vitaminer du finner i kosttilskudd er laget ved hjelp av denne teknologien. Den bygger på prinsippene fra fermentering, som er enda eldre, med en historie som strekker seg 9000 år tilbake i tid.^[3]

Forenklet kan man si at det handler om det samme prinsippet som brukes i ølbrygging: Vi bruker mikroorganismer til å produsere spesifikke stoffer, men i dag kan vi styre prosessen langt mer presist for å lage alt fra proteiner til smaksmolekyler. Det er denne formen for mat-teknologi som har banet veien for kultivering av kjøttceller for å skape kjøtt uten slakt.

I fremtiden kan det tenkes at man ikke engang behøver dyr til celleprøve, for å lage kjøtt: En metode er å dyrke animalske proteiner, vitaminer og fett, ved hjelp av nettopp presisjonsfermentering, for så å sette dem sammen.

Er kultivert kjøtt sunt?

Det korte svaret er sannsynligvis «nei» – ikke fordi det er kultivert, men fordi det er kjøtt. Kostråd både i Norge og resten av verden, anbefaler tross alt å kutte ned på kjøttprodukter, nettopp av hensyn til helsen.

Bransjen hevder imidlertid at kjøttet fra kultur kan gjøres sunnere enn kjøtt fra dyr ved bl.a. finjustering av fettprofil eller fjerning av kolesterol. Åpenbart er man heller ikke utsatt for sykdommer fra dyr dersom man konsumerer kultivert kjøtt.

Når det gjelder selve dyrkingsprosessen, skal heller ikke dette påvirke næringsinnholdet. Kjøttcellene i dyrkingsmediet er fysiologisk like kjøttcellene i et dyr, så sluttproduktet vil være tilsvarende likt sammensetningen av det tradisjonelt slaktede kjøttet.^[4] Næringsverdien er antatt å være den samme, men prototyper viser at kultivert kjøtt har bedre næringsprofiler enn konvensjonelt kjøtt.^[5]

Er kultivert kjøtt «vegansk»?

Siden kulturkjøtt er dyrket på celler hentet fra dyr, så er det strengt tatt ikke vegansk. Men hvis man med «vegansk» mener produkter som ikke forårsaker lidelse og død for dyr, er bildet mer komplekst. Hele ideen bak kultivert kjøtt er å lage kjøtt uten at dyr må dø. 80 milliarder dyr dør i kjøttindustrien hvert år. Rundt 18 milliarder av disse dyrene blir kastet rett i søpla som matsvinn.^[6] Kultivert kjøtt skaper kjøttprodukter uten at ett eneste liv går tapt.

En analyse fra CE Delft fra 2023 estimerer at kultivert kjøtt kan redusere bruk av landareal med 90%, klimagassutslipp med 92% og forurensning med 94%.

En annen hovedmotivasjon for denne type innovasjon, er naturligvis klima og ressursbesparelse. Dyr er ekstremt lite effektive «verktøy» for å produsere spiselige proteiner, særlig om man ser på det per gram: Estimater viser at storfe spiser rundt 33 kalorier per kalori de produserer.^[7] Kyllinger, som skal være blant de mest «effektive» av landbruksdyrene, siden de har blitt manipulert til å vokse ekstremt raskt, spiser ca 10 kalorier for hver kalori av spiselig protein de produserer.^[8]

Å dyrke kulturkjøtt forenkler prosessen, ved å kutte ut «mellomleddet». Cellene må fortsatt ha energi og «mates», men det skal kreve langt mindre ressurser enn om et dyr skal produsere det samme kjøttet. I tillegg har man selvsagt ikke behov for vaksiner, antibiotika, store mengder kraftfôr som kunne vært mat til mennesker – eller metanhemmere.

Siden ingen kulturkjøttprodusenter har fått sjansen til å produsere i stor skala, finnes det fortsatt usikkerheter rundt absolutt energiforbruk i produksjon av kultivert kjøtt. Med bruk av fornybar energi er prognosene lovende, og livssyklusanalyser er positive: En analyse fra CE Delft fra 2023 estimerer at med hjelp av teknologiske forbedringer frem mot 2030, vil kultivert kjøtt kunne redusere bruk av landareal med 90%, klimagassutslipp med 92% og forurensning med 94%.^[9]

Plantebasert mat er åpenbart det enkleste svaret på de problemene kjøttindustrien har skapt. Kultivert kjøtt kan neppe merkes «vegansk», men er et annet – og kanskje like effektivt – svar på de samme problemene.

Fra idé til realitet

Kulturkjøtt selges nå verden over i et utvalg av land som har godkjent dette som «ny mat». Singapore, USA, Israel og Australia har alle godkjent diverse celledyrkede produkter til konsum.^[10]

I Europa venter selskaper fra Frankrike, Nederland og Spania spent på godkjenning av sine produkter fra EU. Mosa Meat, som produserte verdens første kultiverte kjøtt, er blant dem. I sommer publiserte EU et utkast til ny lovgivning om bl.a. godkjenning av matvarer som er å anse som «nye matvarer» – det vil si matvarer som ikke ble spist av allmennheten før 1997.^[11] Med nye retningslinjer og godkjenningsprosesser tar EU-land sikte på å bli konkurransedyktige på feltet for cellulært landbruk.

Mark Post, som utviklet den første burgeren, er positiv til fremtiden. Og i et intervju i 2024 fortalte han at 150 forskjellige selskaper, som alle arbeider for å dyrke frem kjøtt og sjømat, har kommet på banen siden 2013.^[12]

– Fremtiden til cellulært dyrket mat er lovende, ifølge Post. Storbritannia, som ikke lenger er med i EU har etablert et forskningssenter som har fått tildelt 38 millioner pund til å utvikle alternative proteiner – herunder kultivert kjøtt.

«Det er imperative for planetens fremtid og matindustrien å redusere «avhengigheten» av bruk av landbruksdyr.»

– Anwesha Sarkar, matforsker

– Det er imperativt for planetens fremtid og matindustrien å redusere «avhengigheten» av bruk av landbruksdyr. Vår langtidsvisjon er å gjøre alternative proteiner mainstream for en bærekraftig planet, fortalte Anwesha Sarkar, leder for forskningssenteret i et intervju med BBC.^[13]

Storbritannia ligger an til å godkjenne kultiverte matprodukter snarlig, og godkjente i fjor kultivert dyremat for familiedyr.

Kulturkjøtt aktuelt i Norge

Ikke mange vet at Norge var blant de første landene som forsket på kulturkjøtt – sammen med Singapore, Nederland og USA. I 2008 intervjuet NOAHs Ark Norges fremste forsker på området, Stig Omholt, professor ved forskningssenteret CIGENE ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.

– Hoveddrivkraften bak forskningen er miljø og dyrevelferd. Kjøttproduksjonen har en stor effekt på kloden vår, med stort utslipp av drivhusgasser, og mange mener dessuten at den industrielle dyreproduksjonen er et onde og ønsker derfor å få frem et alternativ, uttalte Omholt.

«I Norge har vi både kompetansen og pengene som skal til for å utvikle nye tekniske løsninger for matproduksjon.»

– Sissel Rønning, kulturkjøttforsker ved Nofima

Forskeren spådde at utviklingen i Norge kunne gå raskt dersom regjeringen ville bruke penger. Det ville regjeringen imidlertid ikke. I Norge er det per i dag kun Nofima som utvikler kulturkjøtt og forsker på det. Selv om forskningsmiljøet er lite, er det preget av stort engasjement:

– Det er virkelig viktig å være i front. I Norge har vi både kompetansen og pengene som skal til for å utvikle nye tekniske løsninger for matproduksjon, uttalte kulturkjøttforsker Sissel Rønning i en publikasjon fra Nofima.^[14]

Selv om de norske forskerne er blant de ledende i forskning på kultivert kjøtt, finnes det også miljøer som ønsker å stoppe denne utviklingen. I 2022 deltok både Rønning fra Nofima og NOAHs leder, Siri Martinsen, i panelsamtale på en konferanse om kultivert kjøtt, i regi av forskningsinstituttet Ruralis.^[15] Det skulle vise seg at forskerne fra Ruralis primært hadde fokus på kultivert kjøtt som «trussel» mot den tradisjonelle kjøttindustrien.

Kulturkjøtt som utfordrer

På konferansen deltok også Mathilde Dahl Lilleeng, ansatt i NOAH og daværende mastergrad-student ved NTNU. Lilleengs forskningsprosjekt handlet nettopp om hvilke hindre, barrierer og implikasjoner utviklingen av kulturkjøtt står overfor.

«Det gjøres forsøk på å tegne et bilde av kultivert kjøtt som unaturlig, mens man underslår at det industrielle landbruket i årevis har gjort bruk av en rekke svært unaturlige praksiser.»

– Mathilde Dahl Lilleeng, mastergrad i teknologi- og samfunnsstudier ved NTNU

– Allerede i 1931 skrev Winston Churchill ned sin fremtidsvisjon om å bruke teknologi for å produsere kjøtt, fremfor å avle på og slakte dyr til samme formål. Dersom visjonen settes ut i praksis, vil man kunne forsyne en stadig voksende befolkning med kjøttproteiner, uten dyrelidelsene og klimautfordringene som i dag følger den intensiverte kjøttindustrien. Men vi ser at dyreindustriene kjemper mot denne utviklingen, uttaler Lilleeng.

Mastergradforskningen hennes kartla kulturkjøttets barrierer og hvordan flere aktører kan skape kulturelt rom for kulturkjøttet i Norge.

– Vi må overkomme kulinariske tabuer og misforståelser rundt matutvikling. Kulturkjøtt krever for eksempel ingen genmodifiseringsprosess, slik noen hevder. Det gjøres forsøk på å tegne et bilde av kultivert kjøtt som unaturlig, mens man underslår at det industrielle landbruket i årevis har gjort bruk av en rekke svært unaturlige praksiser og at dyrene lever under fullstendig unaturlige forhold, avslutter Lilleeng.

Vil forbrukerne ha kulturkjøtt?

Nordmenn flest er relativt positive til kjøtt som ikke har krevd dyreliv. En av de viktigste faktorene for kjøpevillighet er, ikke overraskende, pris. Om kulturkjøtt er billigere, er det mange som svarer at det vil være den største motivasjonen for å kjøpe det. Veganere og vegetarianere er ikke blant de mest positive forbrukerne, da de allerede har tatt et matvalg de er fornøyd med. Målgruppen og de som er mest interessert, er forbrukere som er bevisst på problemene med kjøttindustrien både i forhold til dyr og klima, men som samtidig har lav villighet til å endre vanene sine.^[16]

I Norge viser en undersøkelse fra NIBIO at hele 25% av nordmenn er villige til å teste kulturkjøtt.^[17] I Europa for øvrig er dette tallet på 35%.^[18] I Norge er det unge menn som er mest åpne for å teste dyrket kjøtt. De samme trendene gjelder Europa, det er ungdommen som er nysgjerrige: 34% av personer mellom 18-34 år er villige til å teste kultiverte produkter, mens kun 17% av de over 55 år viste samme åpenhet. Personer med høyere utdanning har høyere sannsynlighet for å være positive til denne type matvarer.^[18]

Løsningen finnes allerede

Kulturkjøtt er en matvare som høyst sannsynlig vil ta markedsandeler fremover. Men for de som vil ta hensyn til dyr og miljø, finnes det allerede en god løsning. Det beste man kan gjøre for dyrene – og for miljøet og egen helse – er å ikke spise dem. Mer nærliggende nye klassikere for julemiddagen er tofuribbe eller nøttestek. Oppskrifter på alt dette, og mer til, finner du på Veggisnytt.no, NOAHs nettmagasin. Og er du fortsatt nysgjerrig på kultivert kjøtt, deler vi også der utviklingen både i Norge og resten av verden.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2025