Kjøtt uten slakt?

av Heidi Røneid

In vitro kjøtt fremstilles i laboratorier ved at celler programmeres til å utvikle seg til muskelceller, etter oppformering.

Produksjonen av in vitro kjøtt kan utfordre kjøttindustrien slik vi kjenner den idag. Stig Omholt, professor ved forskningssenteret CIGENE ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås, er en av de som forsker på in vitro-kjøtt i Norge.

In vitro kjøtt

– Kommer produksjonen av in vitro kjøtt til å kreve at dyreliv går tapt?

– For å starte produksjonen trenger man celler fra dyr, men når man har fått stamcelleproduksjonen oppe å gå, er drømmen å gjøre seg totalt uavhenging av dyr. Hvis man må ta celler fra dyr igjen, vil man gjerne ta vev som gjør at dyrene kan leve videre. Maten som cellene trenger for å dele seg og bli til muskelfibre vil inneholde en blodfraksjon, som skal kunne produseres uten noe som kommer fra dyr. Kunnskapen om hvordan man kan få ernæring til cellene utvikles hver dag, og man vet nå at det kan gjøres, men ikke hvor billig.

– Per idag drives det forskning på in vitro kjøtt blant annet i Singapor, Nederland, USA og Norge. Men hva er det som driver frem forskningen?

– Hoveddrivkraften bak denne forskningen er miljø og dyrevelferd, sier Omholt. – Kjøttproduksjonen har en stor effekt på kloden vår, med stort utslipp av drivhusgasser, og mange mener dessuten at den industrielle dyreproduksjonen er et onde og ønsker derfor å få frem et alternativ. Forskningen på in vitro kjøtt er ideologidrevet, ikke profittdrevet og bør skje på klodens vegne, ikke på grunn av egen profitt, sier Omholt.

– Hvor mye kommer produksjonen av in vitro kjøttet til å forurense sammenlignet med vanlig kjøtt?

«Kjøttproduksjonen har en stor effekt på kloden vår, med stort utslipp av drivhusgasser, og mange mener dessuten at den industrielle dyreproduksjonen er et onde og ønsker derfor å få frem et alternativ.»

– Cirka 18 % av den totale drivhusgass-effekten som er menneskeskapt, kommer fra husdyrproduksjonen. Gassene som slippes ut er primært nitrogenoksider og metangass. Disse gassene vil bli helt borte i produksjonen av in vitro kjøtt. CO2-utslippene fra husdyrproduksjonen står for 8 % av den totale drivhusgasseffekten. Ved å gå over til å produsere in vitro kjøtt kan man redusere utslippet til 2 %, Drømmen min på sikt er at vi får en så dramatisk effekt at vi får skogene tilbake, sier Omholt.

Portrett av Stig Omholt som forsker på in vitro kjøtt.

– Hva synes kjøttbransjen om at det forskes på et alternativ til kjøttproduksjonen vi har idag?

– Jeg vet faktisk ikke hva kjøttbransjen sier, og for å være helt ærlig bryr jeg meg ikke om det. Det er gledelig om man kan bidra til å knekke ryggen på det mest bestialske av dyrehold.

Hvor lenge det blir til man kan se in vitro kjøtt i butikkene avhenger av hvor mye penger forskningsrådet, myndigheter og andre aktører er villige til å gi i støtte for å utvikle forskningen i Norge og andre land.

– Hvis den norske regjeringen gikk inn og brukte penger på dette, så tror jeg det kan gå veldig fort. Blir dette finansiert skikkelig så sitter vi nok med de første produktene om 5-10 år. Men det kan hende jeg er optimistisk. Den største utfordringen er hvor billig vi klarer å produsere kjøttet. Dersom vi klarer å produsere det til samme pris som kylling, så kan vi skape et alternativ til de industrielle produksjonsformene, forteller Omholt.

«Jeg vet faktisk ikke hva kjøttbransjen sier, og for å være helt ærlig bryr jeg meg ikke om det. Det er gledelig om man kan bidra til å knekke ryggen på det mest bestialske av dyrehold.»

Når in vitro kjøtt kommer vil det nok først bli i form av hamburgere og lignende, da det er mye vanskeligere å produsere en hel biff. Men vil in vitro kjøttet bli like problematisk helsemessig som kjøtt er idag?

– Kjøttet er animalsk og vil bli forsøkt laget så likt animalsk kjøtt som mulig. Men ettersom dette er konstruert kjøtt kan vi tilsette næringstoffer som omega 3 hvis det er helsemessig gunstig.

Det er fremdeles usikkert hva man skal kalle in vitro kjøttet når det blir lansert.

– Vi har ikke funnet noe navn enda og er åpne for forslag, avslutter Omholt.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2008

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.