Nationen lyver om NOAH

NOAH lanserte 17. juni en kampanje for grisene i slakteproduksjon, hvor vi skriver at 99% av disse griser lever på mindre en 1m2. Teksten er illustrert med tegning av en liten grisunge.

De aller fleste grisunger i Norge lever i konvensjonell produksjon som består av trange betongbinger innendørs, med lave arealkrav. I følge Animalia er det bare 0,4% som er i økologisk drift, men de runder av til 1% av griser i kommersiell drift som de tror kanskje har en eller annen form for utetilgang. De har imidlertid ingen konkrete tall, og det må dermed antas at 1% er med en viss «margin».

Grisungenes liv på mindre enn 1 m2

Dermed er det 99% som lever i binger innendørs. Arealkravene for disse bingene finner man i forskriften. Grisungene starter sitt liv i fødebingen. Gjennomsnittlig antall avvente grisunger per kull er 13 unger. Fødebingene skal i følge forskriften være 6 m2. Men for å ha en overdreven «feilmargin» kan vi gå ut i fra at den isteden er 9 m2, som et nybygget grisefjøs fra 2021 som Felleskjøpet hadde oppslag om. Da starter grisungene sitt liv med 0,6 m2 hver – hvor også purka befinner seg på samme areal selvfølgelig. Men arealet er nok betydelig overestimert, da Norsvin i sitt innspill til dyrevelferdsmeldingen ikke ønsket at kravet skal være høyere enn 7,2 m2 i fødebingene. Så langt har altså grisungene mindre enn 1 m2 hver.

Etter første fase i livet flyttes smågrisene til «slaktegrisbinger». Her forteller forskriften at arealer per gris skal være fra 0,2 til 0,8 m2 hver, fra grisene er 10 kg til de er 110 kg. Det er kun i den aller siste fasen at arealkravet er 1 m2 per gris. For NOAH blir det da feilinformasjon å si at hver gris lever på 1 m2, når dette kun gjelder siste fase før slakt. I størstedelen av sitt liv er arealkravet for smågriser nettopp mindre enn 1 m2. At de lever på mer enn 1 m2 har vi overhode ingen holdepunkter for å si. Ingen tilgjengelig, publisert informasjon tyder på dette.

Nationen dokumenterer ikke sin påstand

Nationens redaktør kan heller ikke dokumentere at grisene har mer enn 1 m2 – som tydeligvis er grunnlaget for å hevde at NOAH er «tatt i feil». Muntlig hevder redaktøren at hun ikke kan «gå inn i tallmaterialet». NOAHs ønske om å få skriftlig begrunnelse avvises. Redaktøren hevder at deres påstand om NOAHs «feil» er en «helhetsvurdering» basert på deres «kilder», og at begrunnelsen ligger i saken. Det gjør den ikke.

I saken står det at «næringen mener påstanden er feil». Det er noe ganske annet enn at et redaktørstyrt media har «bevist» en feil. Nationen prøver å bruke Mattilsynets uttalelse om at griser har «nok» plass, for å «bevise» sin påstand. Hva tror så Nationen at det betyr? Jo, det er «nok plass» etter forskriften – det vil si mindre enn 1 m2 per grisunge.

Den eneste andre «kilden» i Nationens sak er Fjøssystemer som bekrefter at grisene i sin siste fase har 1 m2 hver. Så hevdes det at i fjøs bygget de siste tre årene er det 1,15 m2 for griser over 110 kg…

Ut i fra dette mener altså Nationen at NOAH tar «feil». Men disse angivelige ekstra kvadratcentimetrene gjelder kun siste del av livet. Det opplyses ikke hvor mange griser som eventuelt skulle bli «beriket» med disse kvadratcentimetrene. Og for å være ærlig; noen kvadtarcentimetre per gris er ubetydelig for dyrene.

Nationen er talerør for kjøttnæringen

Det er nærmest komisk å bli «tatt for» at man har sagt «mindre enn 1m2» istedenfor «akkurat 1,15 m2». NOAH uttaler også i kampanjen at grisene dør en smertefull død med CO2-bedøvelse. Det er tydeligvis noe både næringen og Nationen kan stille seg bak, siden vi ikke har sett de store overskriftene om at det er «feil».

Nationen mener åpenbart at vi skulle skrevet i kampanjen at grisen har 1,15 m2 hver. Men dette ville være feil siden ingen evner å oppdrive tall på hvor mange «utvokste» griser som har dette, og det vil også være å underslå at grisungene har langt lavere arealkrav – under 1 m2 – frem til de er 110 kg. På direkte spørsmål om Nationen mener griser flest på 20 kg har mer enn 1 m2 hver, får vi som svar at det har Nationen «ikke sagt». Likevel påstår redaktøren at det er «faktafeil» å opplyse om at dyrene har mindre plass.

Norsvins høringssvar til dyrevelferdsmeldingen tyder heller ikke på at smågrisene har mer plass enn det forskriftene faktisk tilsier. Tvert imot er de svært skeptiske til å øke arealkravene. De mener at areal bør økes med 20% for «de høyeste vektklassene» – som tilsvarer 1,2 m2 istedenfor 1 m2 for de største grisene. For smågrisene har de åpenbart ikke noe ønske om å øke arealene. De presiserer at «økte arealkrav har store økonomiske konsekvenser». Når det er så viktig å ikke øke arealkravene, må man utlede at det er fordi griseprodusenter flest faktisk ønsker å ha mindre enn 1 m2 per smågris for effektivitetens skyld. Mattilsynet skriver også at «det er vanlig å sette inn et høyere antall smågris i bingene i starten».

Hadde Nationen laget en sak om at næringen mener NOAH tar feil når vi opplyser om at griser lever på mindre enn 1 m2, fordi grisene i sin siste livsfase har akkurat 1 m2, eller kanskje for noen 1,15 m2, per gris, hadde det vært flisespikkeri og storm i et vannglass. Men når Nationen lager sak om at NOAH er «tatt i feil» for å si det som faktisk er en realitet, er det et skremmende eksempel på at et mediehus som mottar statlig pressestøtte trer inn i rollen som næringens agitator på bekostning av nøytralitet og redelighet.

Denne artikkelen stod på trykk i Nationen 21. juni 2024.