Høringssvar: Utkast til forskrift om bruk av dyr til vitenskapelige formål (forsøksdyrforskriften) og utkast til instruks for forsøksdyrforvaltningen

NOAH – for dyrs rettigheter svarer på høring om endring i nye forsøksdyrregler. Innspillet tar også for seg tilsynsmodellen (selv om denne fremstår som fastsatt i utkastet), samt hvordan forholdet mellom forskrift og instruks er lagt frem. NOAH mener det er kritikkverdig at instruksen ikke er sendt på høring.

Svakheter når Mattilsynet blir eneste tilsynsmodell

Mattilsynet har i forskriften kun presentert den tilsynsmodellen som bl.a. NOAH var mest kritisk til da modellene ble lagt frem for begrenset høring i sin tid. Flere av svakhetene i forskriften har sammenheng nettopp fordi Mattilsynet er valgt som eneste formelle tilsynsmyndighet. NOAH ønsker derfor å fremme forslag om at man revurderer dette og heller innfører en utvidet FDU (Forsøksdyrutvalg)-modell.

Direktivet presiserer også at det skal være en «etisk vurdering» av forsøkene, men den viktigste brikken i dagens etiske vurdering er ikke med; dyrevernrepresentasjonen i FDU.

Hvorfor er en utvidet FDU-modell å foretrekke?

NOAH foreslår flere underutvalg av FDU basert på fagområder. For å sikre bredde i evalueringen foreslår NOAH at det skal være en representant for dyrerettighets/dyrevernorganisasjoner i hvert underutvalg. Det finnes flere grunner til å foretrekke denne modellen, som f.eks:

• FDU-modellen med tre underutvalg sørger for en fortsatt relativt bred behandling av søknader. En saksbehandler i Mattilsynet som kun skal forhøre seg med egenutvalgt ekspertise ivaretar ikke dette.
• En faglig og etisk diskusjon vil ivaretas i et utvalg. Det er ikke sikret at det er diskusjon og faglig meningsutveksling rundt vedtak slik det er beskrevet i Mattilsynet-modellen.
• FDU-modellen er bedre med hensyn til transparens. Medlemmene er definerte personer som har ansvar for sine avgjørelser og (ofte) begrunner disse. Medlemmene er også oppnevnt etter forslag fra interessent-grupper som er et viktig prinsipp innenfor forsøksdyrforvaltning i Norge. Mattilsynet-modellen slik den foreligger, er ikke tilfredsstillende med hensyn til innsyn, da eksperter beskrives å hentes inn etter skjønn fra saksbehandler.  Dette systemet gir grunnlag for en mer lukket og diffus prosess, og er dermed et skritt tilbake i forhold til den utvikling med innsyn som har pågått i FDU.
• Norge har erfaring med FDU-modellen, og denne modellen har utviklet seg i positiv retning på flere områder – ikke minst i forhold til innsyn. Man vil lettere kunne bygge videre på erfaringer og tidligere gjort arbeid i FDU dersom man velger FDU-modellen.

Sentrale deler av velferden for forsøksdyr bør være forskriftsfestet

NOAH mener at den foreslåtte instruksen inneholder viktige deler som burde vært på høring. Når foreslått instruks ikke er innlemmet i forskrift, betyr det i praksis at Mattilsynet gis fullmakt til å endre og uforme tilsynsvirksomheten uten innspill fra omverdenen. Tilsynsmyndighetenes plikter er ikke mindre viktige å forskriftsfeste. Det er urimelig at vesentlige momenter, slik som kriterier for godkjenning, hvor ofte man har tilsyn og bruk av eksperter, skal kunne være gjenstand for interne endringer i Mattilsynet som ikke allmenheten har rett til å få vite eller uttale seg om. En så sentral del av velferden for forsøksdyr bør være forskriftsfestet, og dermed bindende på en annen måte enn det en instruks er.

Andre problemstillinger i utkastet til forsøksdyrforskriften

Det finnes flere problemstillinger i utkastet til forsøksdyrforskriften som ikke faller inn under kun én paragraf, slik som bl.a:

Bruk av eksperter og dyrevernrepresentasjon

Den foreslåtte modellen vil risikere å svekke den faglige vurderingen av dyreforsøkene. Dette fordi bruken av eksperter er definert vagt og kun i instruks (ikke forskriftsfestet). Direktivet presiserer også at det skal være en «etisk vurdering» av forsøkene, men den viktigste brikken i dagens etiske vurdering er ikke med; dyrevernrepresentasjonen i FDU.

Dyrevernrepresentantens rolle ligger nettopp i å bidra til en reell etisk vurdering på tvers av andre hensyn.

Det er ikke holdbart å kontakte verken øvrige eksperter eller dyrevernrepresentant «ad hoc». I hvilke tilfeller vil i så fall Mattilsynet føle at de bør kontakte en dyrevernrepresentant? Med en overlesset saksbunke og søkere som er svært fokusert på å få sin søknad igjennom, risikerer man at antatte effektivitetshensyn overstyrer en reell etisk vurdering. Dyrevernrepresentantens rolle ligger nettopp i å bidra til en reell etisk vurdering på tvers av andre hensyn – og tilsynsmodellen må i forskrifts form legge til rette for at denne jobben kan utføres.

Manglende åpenhet og innsyn

NOAH advarer mot at den foreslåtte modellen svekker offentlig innsyn i dyreforsøk. Når saker først blir kjent etter at vedtak er fattet, forsvinner muligheten for etiske innspill underveis. I stedet for åpne oversikter, må offentligheten lete etter enkeltvedtak i Mattilsynets postjournaler. Dette kan gjøre forsøksdyr mindre synlige og vanskeliggjøre arbeidet for deres rettigheter.

På grunn av den økende bruken av dyr til forsøk man ser idag, er nettopp begrensning av bruken av dyr til forsøk det viktigste dyrevelferdstiltaket.

På grunn av den økende bruken av dyr til forsøk, er nettopp begrensning av bruken av dyr til forsøk det viktigste dyrevelferdstiltaket. Hvis refleksjonen av de 3R-er (Replace, reduce, refine) skal bli enda bedre kan man føre inn «implementere alternativer til bruk av dyr» i forskriften. Det er viktig å være klar over at begrensning på bruken av dyr på ingen måte er synonymt med å begrense forskning generelt.

📄Les  hele NOAHs høringssvar til utkast til ny forskrift om bruk av forsøksdyr og utkast til instruks for forsøksdyrforvaltningen (PDF)