Kronikk: Det trengs lovendring for katter
Norsk lovverk, og Mattilsynets fortolkning av loven, hindrer at de beste metodene med hensyn på dyrevelferden kan bli brukt for å hjelpe katter. Det er derfor behov for endring av lovverket.
Å fange inn og avlive eierløse katter er en gammeldags metode som har flere negative konsekvenser: I mange tilfeller blir også katter som faktisk har eiere avlivet. Avliving av eierløse katter kan ha kun kortvarig effekt på populasjonen av eierløse katter, noe som vises av både praktisk erfaring og vitenskapelige studier. Avliving av relativt friske dyr, når det finnes alternative metoder som kan ivareta individets behov, anses som uetisk i store deler av befolkningen.
En rekke alternative metoder er utviklet for å redusere populasjonen av eierløse katter samtidig som man bedrer dyrevelferden for de eierløse kattene som lider.
TTVARR-metoden ivaretar velferden til de kattene som er både eierløse og hjelpeløse. TTVARR er forkortelse for Trap, Test, Vaccinate, Alter, Rehome or Release. TTVARR-metoden består i at tilsynelatende eierløse og ferale katter fanges inn levende (Trap) og sjekkes om de er ID-merket slik at de kan leveres til en eier. Umerkede katter blir veterinærsjekket for helsestatus og bedømt til en av disse kategoriene (Test): Alvorlig syke eller alvorlig skadete ikke-eide katter kan bli avlivet. Katter som er moderat syke eller skadet kan gis en adekvat veterinærbehandling. Relativt friske katter blir vaksinert og kastrert (Vaccinate, Alter), og vanligvis mikrochippet. De sjekkes for grad av tamhet overfor mennesker, sosialitet og håndterbarhet. Basert på testresultatene blir kattene delt i tre kategorier:
Hvis kattene ikke er sosialisert på mennesker og bedømmes til vanskelig å kunne tilpasses et liv med mennesker, blir de satt ut igjen på funnstedet (Release). Katter som er tilstrekkelig vennlige og sosiale overfor mennesker og tåler håndtering godt blir omplassert til ny eier (Rehome). Katter som ikke er fullstendig ville, men ikke så godlynte at de umiddelbart kan få ny eier, trenger videre sosialisering og miljøtrening før de kan omplasseres. De kan da bli oppstallet i en dyreverninstitusjon, eller evt. hos en fôrvert.
«TTVARR-metoden ivaretar velferden til de kattene som er både eierløse og hjelpeløse. TTVARR er forkortelse for Trap, Test, Vaccinate, Alter, Rehome or Release.»
TTVARR-metoden bidrar til en markert lavere bestand av eierløse katter. En mindre eller liten andel av kattene settes ut igjen, og disse er kastrerte slik at de ikke kan reprodusere, og samtidig er de mer territoriale.
Mattilsynet har en tommelfingerregel om at eierløse katter ikke kan være oppstallet lenger enn tre måneder. Erfaring viser imidlertid at mange katter viser stadige framskritt, men trenger lenger tid enn tre måneder før de kan bli adoptert bort.
Mattilsynet knytter begrepet dyreholder i loven til den som mater en eller flere eierløse katter, slik at slike hjelpere gis samme ansvar for oppfølging av kattene som det kreves av en vanlig katteeier. Mattilsynet har også hevdet at «å fange inn forvillede katter, sørge for kastrering av dem, for så å sette dem ut i naturen uten videre oppfølging, vil i alle tilfeller være å hensette dyr i hjelpeløs tilstand, og er følgelig alltid et brudd på dyrevelferdslovens § 14 bokstav b.»
«Avliving av relativt friske dyr, når det finnes alternative metoder som kan ivareta individets behov, anses som uetisk i store deler av befolkningen.»
Hvis det ikke er tillatt å sette forvillede katter ut igjen, og ikke tillatt å mate slike katter uten å måtte følge alle krav til dyreholder, må konsekvensen være at alle innfangede katter må avlives eller oppstalles, om de ikke kan adopteres bort med en gang. Når Mattilsynet samtidig har regelen om maks. tre måneders oppstalling, vil svært mange av disse kattene bli avlivet.
Konsekvensen av Mattilsynets tolkninger er at mye av motivasjonen for å hjelpe eierløse/forvillede katter blant dyrevernere blir borte. Det kan ikke være slik at det nærmest er forbudt å hjelpe eierløse/forvillede katter. Det gavner ikke dyrevelferden til disse kattene.
Er det Mattilsynets syn at en helst ikke skal gjøre noenting, for da blir ingen ansvarlig for velferden til de eierløse kattene? Samtidig har vi § 4 om Hjelpeplikt i dyrevelferdsloven og kravene i Europakonvensjonen. Mattilsynet er her fanget av lovverket, der paragrafene slår hverandre ihjel.
«Er det Mattilsynets syn at en helst ikke skal gjøre noenting?»
Etter mitt syn trengs det en rekke tiltak for å bøte på de uheldige konsekvensene av Mattilsynets tolkning av dyrevelferdsloven når det gjelder håndtering av bestander av eierløse katter:
Arbeid med og omsorg overfor eierløse/forvillede katter (og andre dyrearter) må defineres atskilt fra begrepet dyreholder. Et nytt begrep bør innføres, f.eks. dyrehjelper. Dyrehjelperen må selvsagt følge krav i dyrevelferdsloven så langt det er praktisk mulig, samtidig som en har behovene til det enkelte individet i fokus.
§ 4 om hjelpeplikt i dyrevelferdsloven må få et nytt ledd om behov og legitimering av hjelp til eierløse og forvillede dyr av arter som ellers holdes som husdyr eller familiedyr.
TTVARR-metoden må anerkjennes som en fleksibel måte å håndtere bestander og enkeltindivider av eierløse katter på, under hensyntagen til lokalt klima, miljøfaktorer i kattenes habitat og individets egenskaper.
Denne kronikken er tidligere publisert i NOAHs Ark #2/2024
NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.