Hva er vold mot dyr?

Kristin Ljosland beskylder i et debattinnlegg Noah for «løgn» etter å ha sett vår facebookpost om hardhendte metoder i sauesanking. Men at det brukes hardhendte metoder, kan enhver med selvsyn se dersom man eksempelvis deltar på «Sirdalsrittet», hvor sanking, klipping og sortering er del av en «festival».

Ljosland er for øvrig ikke redelig i sin kritikk, men fremstiller det som om Noah «trekker konklusjonen at alle bønder slår sauene sin». Det er merkelig at dette har gått igjennom Nationens sjekk av innlegget hennes, for en slik påstand finner man ikke hos Noah.

Poenget vårt er ikke hva «alle» gjør, men hva som dessverre anses lovlig. Videre hevder Ljosland, som er fra Senterpartiet, feilaktig at Noah får statsstøtte – men den sørget hennes eget parti for å fjerne.

Noahs facebookpost er del av en kampanje hvor vi beskriver ulike handlinger innenfor dyrebaserte næringer, og informerer om at det er faktisk lovlig. En slik handling er at sauer som drives fra beite i store flokker, utsettes for voldsom og ubehagelig behandling.

Dersom det ble gjort mot en hund

Det betyr ikke at hver eneste sau opplever vold, men det betyr at behandling som ville vært karakterisert som vold dersom det ble gjort mot en hund, aksepteres som del av rutinene rundt sauesankingen – og for den del en rekke andre praksiser i landbruket.

Ljosland skriver kategorisk at bønder «slår ikke dyrene sine». I dokumentarer fra landbruket blir denne type påstander motbevist effektivt, eksempelvis i «Griseindustriens hemmeligheter».

Når det gjelder sauer, har Noah observert nettopp det vi skriver, under Sirdalsrittet: «Menneskene slår på sauene med pinner, skremmer, sparker og drar i dem».

En tidligere landbruksminister har endog stått frem på TV2, mens hun drar sauer etter ulla under sorteringen, og hvor man tydelig ser at sauene er redde. Ville man synes det var et «hyggelig syn» dersom landbruksministeren behandlet en hund på samme måte?

Ljosland skriver: «Når eg er på saueleiting tek me det roleg nedover heia.» Men hva synes da Ljosland om for eksempel Sirdalsrittet, hvor det slett ikke går rolig for seg.

Blir blind for sauenes redsel og ubehag

Når det gjelder bruk av gjeterhunder, er det selvsagt stressende og ubehagelig for sauene. De jages og drives, og setter seg tidvis til motverge. Selv om det anses «feil» av hunden å bite, skjer det – og i noen situasjoner «unnskyldes» det også.

Næringen har for øvrig beklaget seg over at folk har lagt ut filmer av gjeterhunder som «biter dyr unødig»: «For oss som driver med gjeterhund og har erfart hvordan en valp eller unghund oppfører seg når den første gang blir introdusert for sau, vet vi at det fort kan bli fart i svingene. Men hva tenker andre når de ser det?», heter det på nettsidene for Norsk sau og geit.

Denne linjen legger også Ljosland seg på: «Ting kan oppfattes annerledes for en som ikke har erfaring, eller kan noe om gjeting og trening av hund på sau.» Hva betyr det at «ting oppfattes annerledes»?

Betyr det at en redd sau lettere oppfattes som en redd sau av folk utenfor næringen? Betyr det at den som «har erfaring» blir blind for å se sauens uttrykk for redsel og ubehag? Da er det verdt å huske på at dyrs negative opplevelser ikke forsvinner bare fordi mennesker blir vant til at «slik skal det være».

Det er problematisk at ulike representanter for næringer later til å tenke at «erfaring» skal bety å godta voldsom behandling av dyr. Det er åpenbart mer praktisk å sortere sauene dersom man kan dra dem i ulla og være hardhendt.

Tross alt setter sauene seg til motverge fordi de for eksempel ikke vil skilles fra lammene sine, og rå makt er effektivt for å påtvinge dyrene vår vilje. Men at noe er praktisk, effektivt og har blitt gjort på en bestemt måte over tid, betyr ikke at det er uproblematisk eller at dyrene ikke opplever det med stress og frykt.

Hva er det vi egentlig aksepterer?

Når voldsom behandling av sauer ikke defineres som vold fordi det er del av en næring og en tradisjon, er det viktig at organisasjoner som Noah tar tak i dette, og spør hva det egentlig er vi aksepterer.

Ljosland skriver: «Eg vonar at alle som trur på Noah si einsidige framstilling tek kontakt med ein bonde i sitt nærmiljø, og inviterer seg på besøk.»

Men et besøk hos en bonde i nærområdet vil ikke gi folk mye informasjon om sauesanking, hvor tusenvis av dyr drives ned langs fjellet for å sorteres og drives på slaktebilene.

Noah håper at folk tar en titt på filmen av landbruksministeren som drar i en redd sau, og stiller seg spørsmålet; ville jeg syntes dette var greit om det var en hund som ble utsatt for det?