Verden hungrer etter plantemat

Årets sommer har på dramatisk vis satt klimakrisen på agendaen med nye rekorder for hetebølger og branner verden over – noe som går ut over både mennesker og dyr. Det finnes noe hver og én av oss kan gjøre med det; velge plantebasert mat. Miljødirektoratet fremhever dette som et svært viktig tiltak for klimaet.^[1]

Plantebasert mat er blitt en viktig politisk sak over hele verden.

Samtidig ignoreres det i Norge av politikere som isteden hisser seg opp over biff-priser,^[2] og medier som tegner et bilde av nordmenn på «Haaland-diett» hvor «biffkjøtt og rå melk» dominerer.^[3] Dette selv om tallenes tørre tale viser en nedgang i norsk kjøttforbruk.^[4] NOAH tok i sommer et oppgjør med medienes kjøtt journalistikk i bransjeavisene Journalisten og Medier24, med spørsmål om det virkelig er deres rolle å fremme en «kjøtt-trend».^[5] Med så mange presserende grunner for å redusere kjøttforbruket, er det merkelig at mediene ikke ser verdien i å heller formidle inspirasjon til endring. For det er ikke slik at denne inspirasjonen ikke finnes…

Vegansk på verdensbasis

Verden over skjer hele tiden små og store positive endringer for et mer bærekraftig matsystem. NOAHs nettavis Veggisnytt holder tritt med utviklingen, og i denne artikkelen deler vi noe av dette også med NOAHs Arks lesere.

Veganisme som begrep er nå blitt «mainstream» globalt.^[6] Antallet som velger en helt plantebasert diett vokser jevnt, og enn langsomt, verden over.^[7] Antall mennesker som oftere velger plantebasert vil imidlertid drive markedet raskere. Ifølge markedsanalysegiganten Future Market Insight er det forventet at markedet for plantebaserte alternativer til meieriprodukter kommer til å nå hele 52 milliarder dollar innen 2036. Det er en fordobling av dagens marked.^[8] Samme analysefirma anslår at markedet for ulike plantebaserte alternativer til kjøttprodukter vil vokse med 28.8% mellom 2026 og 2036.^[9]

Markedet for plantebaserte alternativer til meieriprodukter er spådd å nå hele 52 milliarder dollar innen 2036. Det er en fordobling av dagens marked.

NOAH ble i sommer med på et verdensomspennende initiativ med krav om en «Plant Based Treaty», som tillegg til klimaavtalen. Initiativet viser hvordan plantebasert mat er blitt en viktig politisk sak over hele verden, og samler organisasjoner og ikke minst byer over hele kloden. En rekke byer fra følgende land har sluttet seg til kravet; Nederland, Portugal, Italia, Nord-Irland, Storbritannia, Spania, Frankrike, Tyrkia, Canada, USA, Brasil, Bhutan, India, Nepal, Australia, Ghana, Gambia og Uganda.^[10]

Afrikas røtter

Afrikanske aktører som jobber for vegansk forbruk, understreker gjerne at tradisjonell afrikansk mat i stor grad er nettopp plantebasert, med mange vekster som er særegne for regionen.^[11] Plantebaserte proteinkilder er allerede en del av de tradisjonelle kostholdene,^[12] og har vært normen i flere generasjoner, mens globalisering og vestlig innflytelse har ført til en økning i animalske varer.^[13]

Over de siste årene rapporterer medier at unge afrikanere er blitt stadig mer interessert i vegansk mat,^[13][14] ønsker å ta tilbake den tradisjonelle kosten og bokstavelig talt gå tilbake til røttene. I Afrika spiser unge langt mindre kjøtt enn i Europa – i Europa er snittet på 79 kg mens i Afrika er det 17 kg. Konsumet av rødt kjøtt tilsvarer maksmengden innenfor det planetariske kostholdet, nemlig 96 gram i uken.^[15][16]

Veksten i plantebaserte produkter i Afrika ble tallfestet til 62% per 2024.^[17] Det finnes ikke data for alle land, men i Sør-Afrika og Kenya oppgir henholdsvis 5 og 4% at de er veganere.^[18] I Kenya har veganisme spredt seg de siste ti årene, og kjøttkonsumet i Nairobi har gått ned med 11% per innbygger siden 80-tallet.^[19] Bare 55% av befolkningen i landet definerer seg som «kjøttspisere», og andelen flexitarianere er særlig høy på 30%.^[18]

I Ghana arrangerte Klima- og bærekraftsdepartementet en workshop med Plant Based Treaty i juni i år, og det er en politisk målsetning å gjøre landbruket mer klimavennlig.^[20] I Nigeria lanserte helseministeren i juli i år en handlingsplan for offentlige innkjøp i tråd med kostråd,^[21] som også i Nigeria vektlegger hovedsakelig plantebasert mat. Og veganorganisasjonen Thrive Afrika opplyser å ha aktivitet i mer enn 30 afrikanske land, og arrangerer blant annet årlig en «Vegan Restaurant Week».^[22]

Asia holder veggistradisjoner i hevd

I Asia har veksten i plantebaserte produkter vært på 85% de siste årene.^[17] Og verdensdelen har allerede en sterk plantebasert tradisjon.

I India er ca. 9% av befolkningen veganere, 30% av befolkningen er vegetarianer, og en stor del av de resterende er interessert i å gå over til rent plantebasert kosthold.^[23] Blant unge under 30 år spiser ca 50% plantebasert.^[24] Indias regjering har etablert en plantebasert strategi og et omfattende fond tilsvarende ca. 48,7 milliarder kroner, for å utvikle alternative proteiner og plantebasert mat.^[25]

I India er ca. 9% av befolkningen veganere, 30% av befolkningen er vegetarianer, og en stor del av de resterende er interessert i å gå over til rent plantebasert kosthold.

I Kina identifiserer 4-5% av befolkningen seg som vegetarianer eller veganer. Det tilsvarer mellom 56-70 millioner mennesker. Alternative proteiner står sentralt i Kinas planer for fremtidig matsikkerhet.^[26] I 2024 lanserte myndighetene i Sør-Korea en offensiv for økt satsing på plantebasert mat.^[27]

Make America plantbased?

Det amerikanske kontinentet spriker i alle retninger kulturelt og politisk. Likevel finner man positive nyheter for plantebasert utvikling fra sør til nord. I Canada er 54% av befolkningen positive til å øke konsumet av vegetarmat per 2025.^[28] Myndighetene har satset stort på produksjon av plantebaserte proteiner de siste årene. I 2022 mottok et firma 1,4 millioner dollar for å produsere kvalitetsvarer basert på lokale belgvekster – som tofu fra kikerter. Regjeringen uttalte: «Ved å investere i plantebasert innovasjon for å styrke Canadas konkurranseevne, legger regjeringen til rette for fortsatt vekst og suksess for den plantebaserte sektoren – både i dag og i fremtiden.»^[29]

I Latin-Amerika har veksten i plantebaserte produkter vært på ca 55 %.^[17] Selv om flere land i regionen er kjent for å satse på storfekjøtt og dyrefôr på bekostning av natur og klima, er endring på vei. Argentina er et av landene som er kjent for høyest forbruk av rødt kjøtt.^[30] Men forbruket har vært i stadig nedgang av ulike grunner, herunder en økning til 12% vegetarianere og veganere i landet.^[31] I Chile viste en undersøkelse i 2025 at 42% var villige til å delta på Veganuary – en vegansk måned.^[32]

Selv om USAs nåværende helseminister har snudd kostrådene på hodet og stikk i strid med forskningen promoterer mer konsum av rødt kjøtt,^[33] er det ikke den veien amerikanerne nødvendigvis går. De spiser nå mindre kjøtt, delvis som følge av prisstigning.^[34] Men det er også en selvstendig interesse for plantebasert mat, hvor 67% av befolkningen oppgir i 2026 at de spiser plantebaserte måltider, og 33% velger veganske måltider.^[35] Hele 44% unngår kjøtt, herunder 24% som definerer seg som flexitarianere.^[18] Det veganske markedet i USA blir spådd en årlig vekst på 11% fra 2027 til 2033.^[36]

Veganbølger i Oceania

Både i New Zealand og Australia definerer ca. 30% seg som en form for vegetarianere eller flexitarianere.^[20] Som kjent er dette land hvor mye av naturen har måttet vike for produksjon av kjøtt. Kanskje nettopp derfor øker plantebasert mat i popularitet?

I 2017 ble Food Frontier etablert av næringslivsgrunderen Thomas King, som en uavhengig tenketank for alternative proteiner i Australia og New Zealand. Tenketanken driver selv forskning, og engasjerer næringslivet for å satse på plantebasert utvikling. De arrangerte den første konferansen for alternative proteiner i regionen i 2022, AltProteins, som siden har vært en årlig begivenhet med hundrevis av deltakere fra næringslivet. I følge Food Frontier har salget av plantebasert «kjøtt» økt med 47% mellom 2020 og 2023.^[59]

Både i New Zealand og Australia definerer ca. 30% seg som en form for vegetarianere eller flexetarianere.

Myndighetene i New Zealand satser på utvikling av plantebaserte proteiner, ut ifra bekymring knyttet til kjøtteksporten deres.^[37] I Australia ga myndighetene 12 millioner australske dollar til utvikling av dyrking av proteinplanter i 2022.^[59] Markedet for veganske produkter har de siste årene vokst med 8% årlig, og supermarkedkjeden Woolsworths, som har 1800 ulike veganske varer, har rapportert en 50% økning i salget av disse varene. Kokkeagenturet «Take a chef», som organiserer 40 000 kokker, reklamerer med at vegansk mat basert på lokale australske matvarer som jackfrukt og tempeh, er i vinden.^[38]

Europa – Plantebasert politikk

Over halvparten av europeere spiser nå mindre kjøtt, hovedsakelig på grunn av miljø, helse og dyrevelferd.^[39] Tall fra 2025 viser at forbruk av plantebaserte matvarer øker spesielt i Frankrike, Tyskland, Italia og Spania, som utgjør fire av de aller største forbrukermarkedene i Europa.^[40] I Storbritannia er rundt 3% av befolkningen veganere, og 14% har sluttet å spise kjøtt.^[41] En studie fra 2026 viser at mange unge i UK også er villige til å kutte ut kjøtt.^[42]

Over halvparten av europeere spiser nå mindre kjøtt, hovedsakelig på grunn av miljø, helse og dyrevelferd.

I sommer lanserte regjeringen i Storbritannia handlingsplanen «The Farming Roadmap» for å gi økonomisk støtte til bønder som legger om fra utslippsintensivt dyrelandbruk til bærekraftige vekster som linser og erter.^[43] I Nederland har regjeringen satt i gang et nedskaleringsprogram, hvor grisebønder får hjelp til å slutte med griseoppdrett.^[44] Portugal har lovpålagt plantebaserte alternativer i offentlige kantiner.^[45] I Sveits har hotellkjeden Capsule Hotel som serverer 150 000 gjester årlig, mål om en andel på 65% plantebasert protein innen 2030.^[46]

Norden – En spydspiss

Skandinavia er blitt en hot-spot for plantebasert utvikling, særlig takket være Danmark. Siden deres Plantefond ble etablert i 2021, har de finansiert en rekke tiltak for økt konsum og produksjon av plantebasert mat, og fondet gir støtte tilsvarende ca 300 millioner NOK årlig. Blant annet har titusenvis av kokker fått utdannelse i plantebasert mat, landbruksskoler har startet opp utdanning i dyrking av belgvekster og nye produkter er utviklet.^[47]

Prosjektet «Food Not Feed» retter seg spesielt til bønder for å få mest mulig mat ut av et gitt gårdsareal. Eksempelvis er «Bælgkompagniet» en gruppe bønder som, etter fem generasjoner med produksjon av grisekjøtt, la om driften fullstendig til produksjon av økologiske belgfrukter. Melkebonden Torsten Wetche er også med på prosjektet, og har redusert besetningen fra 300 til 120 dyr, og bruker resten av arealet til å dyrke plantemat som havre, belgfrukter, rødbeter og poteter. Hadde han hatt så mange kuer som han kunne hatt, ville han produsert mat til 1200 mennesker. Men valget om å delvis legge om til plantebasert, gjør at han isteden kan brødfø 3500 mennesker – på samme areal.

Danmark skal utvikle en nasjonal matvarestrategi innen neste år, med mål om mer dyrking av frukt, grønt og belgvekster, og styrke innovasjon av plantebaserte produkter, samt fjerning av moms på frukt og grønt.^[48]

I Finland skjer det også mye plantebasert innovasjon, og de ulike plantebaserte næringsaktørene startet bransjeorganisasjonen ProVege i 2023. Etter at Finland fikk nye kostråd i 2024, også med fokus på å spise mest plantebasert mat, økte salget av tofu med 12% og linser med 14% i 2025.^[49] I år vedtok byrådet i Helsinki å erstatte halvparten av kjøtt og meieriprodukter som serveres på skoler, sykehus og andre kommunale institusjoner i byen, med plantebaserte alternativer.^[50]

Det finske parlamentet har et eget «Plant-based Food Network», som både i fjor og i år arrangerte «Vegetardag» i parlamentet sammen med WWF Finland – i år deltok 300, herunder politikere fra alle partier.^[51] Flere partier har gått inn for at det skal lages en nasjonal plantebasert strategi, og Sosialdemokratene, det største partiet på venstresiden, har i sitt program at «plantebasert matproduksjon skal fremmes» og «andelen plantebasert forbruk skal økes».^[52]

Per 2025 er 27% flexitarianere og 6% vegetarianere/veganere i Sverige, og over 50% spiser vegetarisk minst en gang i uken.^[53] Sverige er hjemland for store veganske merkevarer som Oatly, Oumph! og Anamma – og mange små som Wermlandschoklad og Astrid och Aporna.

Men i år fant en av de mer oppsiktsvekkende fremskrittene for plantebasert mat i Sverige sted; Lantbrukarnas Riksförbund, som er Sveriges bondelag, publiserte en strategi for plantebasert mat, hvor de fremmer belgvekster som «en sterk svensk bærekraftsressurs; klimavennlige, næringsrike, ressurseffektive og positive for biologisk mangfold.»^[54]

Det svenske bondelaget vil «fremme konsumet av svenske plantebaserte matvarer», «øke produksjonsvolumet og senke produksjonskostnadene for belgvekster» og «utvikle neste generasjon plantebaserte proteinprodukter» – vel vitende om at dette nødvendigvis vil senke kjøttforbruket.

Hva med Norge?

I et panel på Arendalsuka i år, la Mette Fossum, direktør i Forbrukerrådet, frem deres forbrukerundersøkelser fra 2023,^[55] hvor 77% nordmenn uttalte at de ville spist mer plantebasert, dersom det var billigere. Da en av de andre i panelet, klimaforsker Bob Van Oort fra Cicero, ble spurt av bransjeaktører om når vi bør gå i gang med omstilling til mer plantebasert, var svaret enkelt: Med en gang, helst allerede; «Alle tiltak må til, også i matsysteme».

Per 2025 er markedet for plantebaserte produkter i Norge tre ganger så stort som i 2016, ifølge matforskningsinstituttet Nofima.^[56] Millum, en norsk produktdataleverandør til matbransjen, melder for 2025 at plantebasert forbruk fortsetter å øke, og etter 2024 har særlig markedet for grønnsaker, tofu, tempeh og svarte bønner økt. De skriver: «Det kan derfor være smart å ha flere plantebaserte retter på menyen i en restaurant.»^[57]

Også i Norge gjøres det interessant forskning som viser potensialet for plantebasert mat. En studie fra NIBIO og Ruralis i 2023 viser at omstilling til et 100% plantebasert kosthold produsert på norske arealer, vil kunne dekke energibehov, protein og fett til Norges befolkning i 2050.^[58] Et kosthold hvor 14% av energibehovet kommer fra animalske produkter og 86% fra plantebaserte, er også mulig, men animalsk mat utover det, er ikke mulig med norske arealressurser alene.

En studie fra NIBIO og Ruralis i 2023 viser at omstilling til et 100% plantebasert kosthold produsert på norske arealer, vil kunne dekke energibehov, protein og fett til Norges befolkning.

Burde ikke denne typen informasjon være mer interessant for medier og politikere? Deler av det norske samfunnet ligger i bakkant på utviklingen man nå ser i retning mer bærekraftige matsystemer verden over. Men NOAH gjør en innsats for at fokus på plantebasert landbruk og mat også skal stige i Norge. I august i år møtte NOAHs leder og det danske Plantefondets nestleder den politiske ledelsen i Klima- og miljødepartementet for å diskutere muligheten for et norsk plantefond. Dette er også et innspill NOAH har gitt regjeringens nye Matsystemutvalg, som legger frem sine konklusjoner i november. Det gjenstår å se om Norge vil følge Danmarks eksempel og sette seg i førersetet for et bærekraftig landbruk. Men den grønne matrevolusjonen kommer uansett.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2026