Kronikk: En planet på randen
Vi er på full fart mot klimakaos. Planetens varsel lamper blinker i rødt. Konsekvensene av menneskeskapte endringer i klimaet er ikke lenger fremtidige trusler – de er her nå.
Denne pågående krisen skyldes manglende fremsyn, politisk handlingslammelse, uholdbare økonomiske systemer og feilinformasjon. Nesten hvert hjørne av biosfæren rammes av økende temperaturer, stormer, flom, tørke eller branner. Vinduet for å forhindre de verste utfallene er i ferd med å lukkes raskt.
Tidlig i 2025 rapporterte Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) at 2024 var det varmeste året som noen gang er registrert. Det var sannsynligvis varmere enn toppen av den siste mellomistiden, for rundt 125 000 år siden. I 2025 er ismengdene på Grønland og i Antarktis på rekordlave nivåer. Innlandsisene på Grønland og i Vest-Antarktis kan være i ferd med å passere vippepunkter, noe som potensielt kan medføre flere meter med havnivåstigning.
«I dag er mer enn 3500 vurderte ville dyrearter truet av klimaendringer.»
Økende nivåer av klimagasser er fortsatt den drivende kraften bak denne eskaleringen. Disse nylige hendelsene understreker hvor ekstremt utilstrekkelige de globale tiltakene for å redusere utslippene av klimagasser er, og markerer begynnelsen på et dystert nytt kapittel for livet på jorden.
Gitt våre roller innen forskning og akademia, deler vi et etisk ansvar for å slå alarm om økende globale risikoer og for å handle i fellesskap og møte utfordringene med klarhet og besluttsomhet.
Mange av jordens ville dyrearter er truet, der tap av leveområder og overutnyttelse er de dominerende truslene. I løpet av de siste 50 årene har gjennomsnittsstørrelsen på undersøkte bestander av ville dyr blitt redusert med 73%. Klimaendringer har nå fremstått som en annen alvorlig trussel mot biologisk mangfold, og påvirker i stor grad arters utbredelse, bestandsdynamikk, fenologi og økosystemfunksjon. I dag er mer enn 3500 vurderte ville dyrearter truet av klimaendringer, og en rekke eksempler på klimarelaterte bestandskollapser er dokumentert.
«Den akselererende klimakrisen er nå en viktig drivkraft bak global ustabilitet. Å unngå hver minste brøkdel av en grad med oppvarming er kritisk viktig.»
Klimaendringer forventes å få enda større, men svært usikre, konsekvenser for biologisk mangfold i fremtiden. Effektene av klimaendringer på biologisk mangfold, særlig endringer i arters utbredelse, kan få konsekvenser for menneskers velferd, blant annet ved å påvirke landbruk og matsikkerhet, rekreasjon og turisme, samt utbredelsen av sykdommer som overføres fra dyr. Korallrev er økosystemer av særlig bekymring, fordi de er ekstremt artsrike, leverer økosystemtjenester til hundrevis av millioner mennesker, og påvirkes sterkt av både global oppvarming av havene og andre trusler, inkludert fiskepress og forurensning.
Den akselererende klimakrisen er nå en viktig drivkraft bak global ustabilitet. Å unngå hver minste brøkdel av en grad med oppvarming er kritisk viktig. Vi går inn i en periode der bare dristige, koordinerte handlinger kan forhindre katastrofale utfall. Sosiale vippepunkter, øyeblikk der endringer i politikk og samfunnsnormer akselererer raskt, representerer en avgjørende vei til fremgang.
«Klimapolitikken må være i tråd med det som er vitenskapelig og etisk nødvendig, uavhengig av politiske hensyn.»
Men å utløse disse vippepunktene vil kreve modig lederskap, offentlig engasjement og omfattende institusjonelle endringer. Klimapolitikken må være i tråd med det som er vitenskapelig og etisk nødvendig, uavhengig av politiske hensyn. Forsinkelser øker bare de menneskelige og miljømessige kostnadene.
For å sikre en levelig og rettferdig fremtid må vi møte den dypere utfordringen med å tilpasse menneskelig sivilisasjon til jordas tålegrenser. Det trengs gjennomgripende endringer for å håndtere økologisk overbelastning og den forverrede klimakrisen.
Dette innebærer å redusere overforbruk, særlig blant de mest velstående; stabilisere befolkningen gjennom å styrke jenters og kvinners rettigheter; gå over til mer plantebaserte matsystemer; sørge for trygt vann og sanitærforhold for alle; og ta i bruk økonomiske modeller som prioriterer velferd, rettferdighet og bærekraft fremfor evig vekst. Disse systemiske endringene er nødvendige for å beskytte biosfæren og fremme langsiktig velferd.
Når vi står overfor stigende havnivå, brennende skoger og destabiliserte samfunn, må vi la oss lede av et engasjement for rettferdighet, verdighet og fellesskapets beste. Fremtiden skrives fortsatt. Gjennom valg innen politikk, investeringer, utdanning og omsorg for hverandre og for jorden, kan vi fortsatt skape et vendepunkt. Det begynner med å omfavne vår felles menneskelighet og erkjenne den dype sammenhengen mellom alt liv på planeten.
Utdrag fra artikkelen «The 2025 state of the climate report: a planet on the brink», William J Ripple, Christopher Wolf, et.al. Publisert i BioScience, Volume 75, Issue 12, December 2025.
Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2026
NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.