NOAH har klaget norsk ulveforvaltning inn til Bernkonvensjonen
NOAH sendte vinteren 2022 inn klage til Bernkonvensjonen på den omfattende lisensfellingen av ulv - med fokus på ulvene utenfor sonen siden lovligheten av lisensfelling av Letjenna-ulvene innenfor sonen fortsatt var under behandling i rettssystemet. I 2023 kom Høyesterett med en knusende dom for ulvene i Norge og etter det har NOAHs anklager omfattet norsk ulveforvaltning i sin helhet. Her kan du følge med på oppdateringen av saken.
Hva var hovedpunktene i NOAHs klage?
NOAH valgte i 2022 å klage inn norsk forvaltning av ulv til Bernkonvensjonen. Vår klage handlet da hovedsakelig om hvordan norske myndigheter forvalter ulvene utenfor ulvesonen. Norsk rett har nærmest opprettet en nulltoleranse-sone for ulv i 95% av Norge. NOAH mener at det er i strid med Bernkonvensjonen at norske myndigheter har begrenset forekomst av ulv til kun 5% av Norges landareal ved at det nesten automatisk gis fellingstillatelser til ulv utenfor ulvesonen. Norge er det eneste landet med en slik ekstrem praksis.
📄Les hele NOAHs klage til Bernkonvensjonen 2022 (PDF på engelsk)
NOAHs klage inkluderer ulveforvaltning innenfor ulvesonen
I 2023 ga Høyesterett medhold i statens anke mot lagmannsrettens dom den 6. juli 2022. Lagmannsretten hadde kommet til at staten bryter både naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen ved å tillate lisensfelling av ulv kun for å holde bestanden nede på bestandsmålet. Høyesterett på sin side konkluderte med at så lenge ulvebestanden er over bestandsmålet med «god margin», har staten en vid skjønnsmargin for å bestemme over tiltak i ulveforvaltningen. Høyesterett mente i tillegg at staten ikke brøt loven ved å velge skyting over ikke-dødelige tiltak så lenge staten mente skytingen var et «egnet virkemiddel».
NOAH mener at det strider mot Bernkonvensjonens artikkel 2 at norske myndigheter holder ulven i kritisk truet tilstand. Myndighetene oppfatter det politisk satte bestandsmålet av omtrent 40-60 ulver som et maksimumsmål og fatter vedtak om skyting dersom bestanden skulle vokse over dette tallet. Tatt i betraktning den prekære tilstanden til ulv som er kritisk truet i Norge og sterkt truet i Sverige, er Norge forpliktet til å sikre at bestanden vokser til å bli større slik at den ikke er kritisk truet på norsk rødliste. Det betyr at myndighetene må praktisere et strengt vern av ulv utover «bestandsmålet».
NOAH har i tillegg bedt Bernkonvensjonen om en vurdering av om Norge kan påberope seg et så vidt spekter av hensyn og interesser under begrepet «offentlige interesser av vesentlig betydning» for å gjøre unntak fra det strenge vernet av ulv, herunder konfliktdemping og tillit til forvaltningen, og at stabile ulverevir «kunne oppleves som belastende lokalt». NOAH mener at staten ikke har vurdert ikke-dødelige tiltak i samsvar med tilgjengelig kunnskap, som er en strengt forutsetning før skytingen kan tillates.
Hvordan behandler Bernkonvensjonen klager?
Det er ikke den første gang norsk forvaltning av store rovdyr klages inn til Bernkonvensjonen. En rekke klager har tidligere blitt sendt til Bern på Norges rovdyrforvaltning fra 1996 til 2022. De fleste av disse har ikke blitt behandlet. . For den norske situasjonen er det nå prekært å synliggjøre problemene – f.eks. at regjeringens tolkning av «bestandsmål» og «ulvesone» er i ferd med å uthule meningen med konvensjonen.
Klagebehandling under Bernkonvensjonen er ikke det samme som vi er kjent med nasjonalt. Heller ikke er konvensjonen en rettsinstans som baserer seg på juridiske vurderinger. Hele klagebehandlingsprosess – fra spørsmålet om hvorvidt klagene tas til behandling og til hva som kan bli utfallet – er preget av diplomatiske og skjønnsmessige vurderinger. Bernkonvensjonens klagebehandlingssystem ligner heller et meklingsforum som kan synliggjøre eventuelle problemer og prøver å finne løsninger til disse. Se Bernkonvensjonens offisielle side om alle case-files her.
NOAH har status som observatør hos Bernkonvensjonen siden 2020. Observatører kan delta i konvensjonens møter, men har ikke stemmerett. De har en viktig rolle i å overvåke konvensjonens håndheving og bidrar med ekspertise.
Oversikt over klageprosessen fra 2022-2025
Ifølge klageprosessen ber Byrået om oppdateringsrapporter 2-3 ganger i året fra klageren og staten, henholdsvis fra NOAH og Klima- og miljødepartementet/Miljødirektoratet. Byrået er konvensjonens administrative organ, og diskuterer fremskritt i klagesakene mellom de større, årlige møtene i den stående komiteen. Den består av representanter fra fem medlemsstater. Byrået fatter vedtak basert på oppdateringsrapportene og sender vedtaket til sakens parter i et brev.
2022: NOAHs klage kategoriseres som «Ny»
Basert på NOAHs klage fra april 2022, kategoriserte Byrået til Bernkonvensjonen klagen som ny og ba både fra staten og klageren utfyllende informasjon om ulveforvaltning i Norge. Byrået ba departementet om å avklare hva ligger i vilkåret «vesentlig skade» og hvilke andre alternative løsninger til felling innenfor og utenfor ulvesonen som var evaluert.
2023: NOAHs klage kategoriseres som «Stand-by»
Januar: Oppdateringsrapport sendt
I sin rapport opplyste klagerne Byrået om den nye og svært høye kvoten for lisensjakt på ulver 2022/2023 (til sammen 47 ulver) og at det var en etablert praksis om å vedta fellingskvoter som utgjør 2/3 av den norske ulvebestanden og som resulterer i skyting av rundt 30 % av den norske ulvebestanden hvert år. Vedlagt til klagernes rapport var et brev fra EU-Kommisjonen til NOAH med følgende uttalelse: «Controlling the growth of populations of strictly protected species is not in itself a public interest. Therefore, a Member State that reverts to derogations to control the growth of the species populations, without defining the public interest envisaged in Article 16.1 that it is trying to protect, and without supporting evidence, would not be in line with the legislation.»
📄NOAHs oppdateringsrapport til Bernkonvensjonen, januar 2023 (PDF på engelsk)
Vedlegg til oppdateringsrapporten: Brev fra EU-kommisjonen til NOAH om at Norges ulvepolitikk er uforenlig med EUs Habitatsdirektiv, september 2022 (PDF på engelsk)
April: Byrået hever statusen av klagen fra “Ny” til “Stand-by”
Basert på rapportene, fattet Byrået vedtak om å heve statusen av klagen til «Stand-by». Byrået «noted the limited extent of the wolf zone compared to the entire Norwegian territory» og «recalled … the assessment presented at the 42nd Standing Committee by the Chair of the IUCN Large Carnivore Initiative for Europe (LCIE) indicated the wolf population in Norway as being Critically Endangered in 2021». Byrået ba norske myndigheter om å sende «any data available on the Norwegian side of the population only, if technically possible.»
NOAH informerte 20.06.2023 Bernkonvensjonen om Høyesteretts dom i saken om lovlighet av lisensfellingsvedtak av ulv innenfor ulvesonen (HR-2023-936-A).
📄Brev til Bernkonvensjonen om HR-2023-936-A, juni 2023 (PDF på engelsk)
2024: Klagen kategoriseres som «Possible file» og det blir åpnet sak mot Norge
Februar: Oppdateringsrapport sendt
I sin oppdateringsrapport påpekte klagerne at det var fattet en ny kvote på 40 ulver for lisensjakt på ulv både utenfor og innenfor ulvesonen ut fra en bestand av 60-68 ulver i 2023/2024. Det var opplyst at ulvebestanden i Norge har minsket 30% sammenlignet med foregående sesong og at det er registrert det laveste antall familiegrupper av ulv siden 2014/2015. I rapporten gikk klagerne detaljert inn i Høyesteretts dom avsagt 16.05.23 og henviste til uttalelser fra ekspert og jussprofessor dr. A. Trouwborst ved Universitetet i Tilburg (Nederland) som ga sitt vitnemål i Oslo tingrett i 2021 hvor han uttalte: «… the position that the wolf zoning system and population target currently in place in Norway could somehow still be reconciled with Norway’s obligations under the Bern Convention, seems completely indefensible».
📄NOAHs oppdateringsrapport til Bernkonvensjonen, februar 2024 (PDF på engelsk)
April: NOAHs klage kategoriseres som «Possible file»
Byrået bestemte – «Considering the worrying situation» – om å heve statusen av klagen til «Possible file» og sende saken til behandling til den Stående Komiteen på sitt neste møte i desember 2024. Byrået oppfordret myndighetene til å revurdere sin tilnærming med regulering av ulvebestanden til et svært begrenset bestandsmål, og i stedet bruke velprøvde forebyggingsmetoder og øke bevisstheten om ulvens rolle i naturen og sosial aksept av arten.
Juli: Oppdateringsrapport sendt
Antallet ulver har redusert de siste tre årene fra 88–91 til 58–60 ulver. Avliving vinteren/våren 2024 har resultert i en reduksjon av ulvebestanden med minst 25 ulver. Den totale sørskandinaviske ulvebestanden har også gått ned. Klagerne påpekte i sin rapport at myndighetene ikke gir nødvendig vern til ulver som kan være genetisk viktige og at det ikke er adgang til norske myndigheter til å lene seg på den svenske bestanden slik at ulvebestanden i Norge forblir på kritisk truet nivå.
📄NOAHs oppdateringsrapport til Bernkonvensjonen, juli 2024 (PDF på engelsk)
Oktober: NOAHs klage sendes til behandling i den Stående Komiteen
I sitt vedtak uttrykte Byrået «a strong concern over the very limited number of individuals, which combined with the high estimated average inbreeding coefficient implied very significant vulnerability of the population». I tillegg bemerket Byrået at lisensfelling ikke så ut til å løse den sosiale konflikten og foreslo å gradvis bevege seg bort fra det strenge målet og en svært begrenset ulveforvaltningssone til andre politiske tiltak som styrker sameksistensen. Byrået understreket at teoretisk fare, sosial belastning eller frykt og potensiell skade alene ikke utgjorde tilstrekkelig grunnlag for å gjøre unntak fra vernebestemmelsene i Bernkonvensjonen. Byrået inviterte NOAH til å presentere sin klage på den Stående Komiteens årlige møte i Strasbourg.
November: Oppdateringsrapport sendt
Klagerne påpekte at det ikke er noe politisk vilje til å støtte eller igangsette ikke-letale tiltak for å skape sosial aksept for ulven og legge til rette for sameksistens (som resultatene fra høring om forskrift om forebyggende og konfliktdempende tiltak viste). Den sonebaserte forvaltningen anvendes på en måte som gjør skyting av ulv til normen, og der ulven kan felles uten at det har oppstått skade, på 95 % av Norges landområde. Forslaget om «Handlingsplan for biologisk mangfold» for å nå målene som er avtalt i Kunming-Montreal-rammeverket for biologisk mangfold, inkluderer ingen mål for å forbedre ulvens bevaringsstatus, og henviser kun til det politisk avtalte målet om 4–6 ynglende familiegrupper.
📄NOAHs oppdateringsrapport til Bernkonvensjonen, november 2024 (PDF på engelsk)
Desember: Bernkonvensjonen konkluderte med at Norge bryter konvensjonen
NOAH deltok i Den Stående Komiteens møte i desember 2024 og presenterte hovedpunktene i klagen. Den Stående Komiteen er det styrende organet som overvåker og implementerer konvensjonens mål om å bevare ville dyr og naturlige habitater. Den består av alle kontraherende parter (stater), observatørstater, samt statlige og samfunnsorganisasjoner. Den Stående Komiteen voterte over klagen og etablerte enstemmig at Norges ulveforvaltning er i strid med konvensjonen og åpnet sak (case-file) mot Norge.
📄Brev fra Bernkonvensjonen til Miljødirektoratet om at de har åpnet sak mot Norges ulveforvaltningspolitikk, desember 2024 (PDF på engelsk)
📄NOAHs presentasjon om Norges ulveforvaltning, desember 2024 (PDF på engelsk)
2025: Regjeringen vil ikke innrømme at Norge bryter konvensjonen
Januar: Regjeringen oppretter ekspertutvalg for vurdering av Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen
Regjeringen opprettet i januar 2025 et ekspertutvalg for å vurdere Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen og de folkerettslige forpliktelsene overfor reindrifta, og forholdet mellom disse. NOAH har sendt innspill til utvalget som skal levere sin rapport i desember 2025.
📄NOAHs innspill til ekspertutvalget som skal utrede Norges forpliktelser overfor rovvilt og reindrift, mars 2025 (PDF)
📄Notat fra NOAH til ekspertutvalget etter møtet, september 2025 (PDF)
Februar: Oppdateringsrapport sendt
NOAH opplyste at ulvebestanden i Norge var på 54–59 ulver og at departmentet har igjen tillatt lisensjakt på ulv innenfor ulvesonen i vinter 2024/2025. Departementet har ved dette utøvd sine skjønnsmessige fullmakter utover det Høyesterett har slått fast at er innenfor lovens grenser, og ikke tatt hensyn til vitenskapelige data og ekspertvurderinger. NOAH informerte Byrået om regjeringens påstand om at åpning av en case-file mot Norge ikke gir grunnlag for endringer i Norges ulveforvaltning siden komiteen mangler kompetanse til å gi autoritative tolkninger av konvensjonen, og det finnes ingen juridisk analyse av Norges internasjonale forpliktelser i Komiteens vedtak.
📄NOAHs oppdateringsrapport til Bernkonvensjonen, februar 2025 (PDF på engelsk)
Mai: Byrået uttrykte bekymring over at Norge ikke tar Komiteens vedtak på alvor
Byrået skriver i sitt brev: «Recognising that the Bern Convention Standing Committee was not a court, the Bureau expressed its concern that the Ministry of Climate and Environment questioned the role and mandate of the Standing Committee, and its long-standing practice based on peer-reviewing the implementation of the provisions of the Convention, meant to guide the Parties in aligning their actions with the Convention.» Byrået oppfordret Norge til å følge opp Komiteens vedtak og fokusere på god praksis for å forbedre sameksistensen med ulv, noe som gjør det mulig å opprettholde beiting og interesser i landbrukspolitikken uten å holde ulvebestanden på randen av utryddelse.
Juli: Oppdateringsrapport sendt
I løpet av de siste fire årene har den sør-skandinaviske ulvebestanden sunket med 25–30%, og ulvebestanden i Norge er på det laveste nivået siden 2014/2015 – bare 4,5 ulvekull ble registrert vinteren 2024/2025. I våren og sommer 2025 har myndighetene gitt skadefellingstillatelser på ulv uten at det er oppstått noen skade på beitedyr. En nylig lovendring har svekket den juridiske beskyttelsen av store rovdyr ved å tillate såkalt nødavliving der «det er svært sannsynlig at et angrep er nært forestående». Svenske myndigheter har besluttet å minske ulvebestanden i Sverige til 270 dyr vinteren 2026 og til 170 dyr i løpet av de kommende årene. Dette vil ytterligere øke risikoen for utryddelse av den sør-skandinaviske ulvebestanden, som allerede er i en prekær tilstand.
📄NOAHs oppdateringsrapport til Bernkonvensjonen, juli 2025 (PDF på engelsk)
Oktober: Byrået sier rett ut at Norge bryter Bernkonvensjonen
Brevet er tydelig på at ulveforvaltningen «er i strid med konvensjonen» og at Norge ikke oppfyller konvensjonens forpliktelser. Byrået uttrykker sterk bekymring over bevaringsstatusen til den sør-skandinaviske ulvebestanden som lider av sterk innavl og holdes veldig lav i Norge, samtidig som svenske myndigheter har vedtatt en betydelig minskning av antall ulver i Sverige. Bernkonvensjonen er også bekymret for den siste endringen av naturmangfoldloven hvor nødvergebestemmelsen ble endret. Byrået oppfordrer norske myndigheter til å innføre endringer i ulveforvaltningen.
Andre brev angående klagen til Bernkonvensjonen
📄Brev fra NOAH og FVR om regjeringens holdning til vedtaket fra Bernkonvensjonen, januar 2025 (PDF)
📄NOAHs brev til rovviltnemdene om Bern-vedtaket om brudd på Bernkonvensjonen, september 2025 (PDF)
Statens rapporter kan leses på Europarådet her.
Saken oppdateres fortløpende.
NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.
