Norges Grunnlov må inkludere dyrs egenverdi
Nylig fremmet Miljøpartiet De Grønne et forslag om å sikre dyrs egenverdi i en ny grunnlovsparagraf. NOAH har bidratt til forslaget, og mener Norge vil bli hengende etter om vi ikke anerkjenner dyr i Grunnloven.
Grunnloven har allerede en erkjennelse av at naturen skal ivaretas, men med et antroposentrisk grunnlag. Å anerkjenne dyrs egenverdi i Grunnloven vil både gagne respekt for dyr og styrke naturvernet. Grunnlovsendringer krever 2/3 flertall i Stortinget, og NOAH håper nå at det er tverrpolitisk støtte til Miljøpartiet De Grønnes forslag om å heve dyrs status.
I 2010 fikk NOAH gjennomslag for at den nye dyrevelferdsloven erkjenner at “dyr har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker”. NOAH har jobbet i mange år for at dette prinsippet om dyrs egenverdi og hensyn til deres rettigheter, også skal tas inn i Grunnloven.
Flere land har allerede endret sin grunnlov
I år ble Belgia det tiende landet i verden som nevner hensyn til dyr i landets grunnlov, og de ble anerkjent som «sansende skapninger». Fra før av har Sveits, India, Brasil, Slovenia, Tyskland, Luxembourg, Østerrike, Italia og Egypt inkludert hensyn til dyr i sin grunnlov. India var verdens første land som nevnte dyr i grunnloven i 1976 – og gir borgerne en plikt til å ha «medfølelse med dyr».
Økt kunnskap om dyr, tvinger frem økt respekt og hensyn til deres behov. Som ledd i dette må også Grunnloven i Norge anerkjenne dyrs egenverdi og rettigheter. En rekke land har nylig endret eller diskuterer å endre sine grunnlover for å inkludere hensyn til dyr. Det blir stadig viktigere å anerkjenne dyr som sansende skapninger i motsetning til ting.
