Dersom du mistenker at dyr behandles dårlig eller utsettes for vold, er du pliktig etter dyrevelferdslovens §5 til å varsle Mattilsynet og/eller politiet. Du har også lov til å varsle anonymt. Kravet om varsling er ikke bare en plikt, men også en rett. F. eks. som helsearbeider har du rett til å bryte taushetsplikten for å melde Mattilsynet eller politiet om dyremishandling.^[1] Jobber du for eksempel i hjemmesykepleien, og er vitne til at dyr lider hos en av dine brukere, har du lov til å varsle om dette til Mattilsynet. Arbeidsmiljøloven gir også rett til å varsle om forhold på arbeidsplassen, uten at det skal bli konsekvenser for deg.^[2]

Vanskjøtsel trenger ikke alltid å være åpenlyst, som åpne sår, møkk eller skadde dyr. Vanskjøtsel kan også være en kanin som står hele sitt liv i et lite bur, uten å noen gang få komme ut av buret, eller en hund som står i kjetting hele året uten å få nok bevegelse og stimuli. Dersom du er i tvil om hvor grensene går for når et dyrehold bryter loven, så meld ifra uansett, dersom du er bekymret. Et av Mattilsynets første tiltak kan i noen tilfeller være å veilede dyreholdere om lovverket, der det mangler kunnskap om dyrs behov. Men for at Mattilsynet skal dra på tilsyn, trenger de nok informasjon om sted og konkret hva du er bekymret over. Les mer om dette senere i artikkelen.

Hvor skal jeg varsle?

– Dyrevelferdssaker  kan varsles til Mattilsynet på telefon: 22 40 00 00

– Eller ved å fylle inn Mattilsynets skjema for bekymringsmeldinger.

– Politiet kan varsles på tlf: 02800

– Ved ulovlig jakt kan du varsle politiet, men også Miljødirektoratet på deres skjema for bekymringsmeldinger.

– Dersom du ønsker hjelp eller tips fra NOAH, kontakt oss på: support@dyrsrettigheter.no

Sikre bevis

Dersom det lar seg gjøre, vil det kunne være en stor fordel å ha bevis for forholdene man varsler om, gjerne bilder eller film. Noen ganger er det snakk om åpenlys mishandling av dyr, som at noen slår eller sparker hunden sin, løfter katten etter nakkeskinnet, løfter en kanin etter ørene, eller lignende. Eller det kan være vanskjøtsel av dyr, der dyr vasser i møkk, er avmagret, har ubehandlede skader eller hester med for lange høver. Beviskravet i straffesaker er strengt, og videobevis, opptak, bilder og vitner kan være det som avgjør om en sak henlegges eller fører til dom – å sikre bevis kan derfor redde dyrs liv!

Er det lov å ta opptak eller bilder av dyr for å bevise dyremishandling?

Det er lov å ta skjulte opptak av samtaler du selv er med i. Det er heller ikke noe generelt forbud mot å filme eller ta bilder på offentlige steder, heller ikke av andre personer, dyr eller med skjult kamera. Det er generelt ikke et forbud dersom du står på offentlig sted og filmer mot privat eiendom, men det er noen unntak, for eksempel dersom det «krenker privatlivets fred», for eksempel ved at man følger etter noen mens man filmer, eller filmer inn i private hus eller vinduer. Det er også egne lovverk for kameraovervåkning, og for publisering av opptak/video/bilder uten samtykke. Å gi opptakene til politiet, defineres ikke som publisering, så du kan legge bevis/opptak ved en anmeldelse.

Mattilsynet mottar mange bekymringsmeldinger, og dessverre legges mange bort uten at det fører til tilsyn. Dette kan skje f. eks. dersom du ikke legger ved adresse eller veibeskrivelse til der dyrene befinner seg. En bekymringsmelding kan også legges bort dersom den er for generell, og ikke inneholder noe konkret. F. eks. dersom du er bekymret for et hestehold, der hestene har lange høver og er avmagret, så beskriv konkret hvordan hestene ser ut og deres tilstand, fremfor en generell bekymring.

Snakk med dyreeier

I tillegg til å varsle Mattilsynet og politiet, bør man reagere når dyr utsettes for vold. Noen dyr utsettes for gammeldagse «treningsmetoder» eller håndtering, som i dag defineres som vold, men fortsatt praktiseres åpenlyst på både hester, hunder og katter. Det er viktig å vise at man som tilskuer reagerer på slik vold mot dyr, men selvfølgelig må man se an situasjonen så man ikke setter seg selv i fare.

Hva skjer videre?

Mattilsynet: Dersom Mattilsynet avdekker dyremishandling eller vanskjøtsel, kan de kreve at ulike tiltak gjennomføres innen en tidsfrist. De kan også gi et overtredelsesgebyr. De skal også ta alvorlige saker videre med politiet, gjennom en anmeldelse og samarbeid. Både Mattilsynet og politiet kan gi dyreholder forbud mot å holde dyr, dersom det er begått grov dyremishandling. Produksjonstilskudd for bønder kan også bli holdt tilbake ved brudd på dyrevelferdsloven. Dersom Mattilsynet ikke har fulgt opp saken du har varslet om, kan du sende en klage til Mattilsynets hovedkontor: postmottak@mattilsynet.no. NOAH kan også hjelpe deg å ta saken videre, og eventuelt anmelde til politiet.

Politiet: Ved en eventuell anmeldelse vil politiet etterforske saken. Hvem som helst kan sende en anmeldelse, og i noen tilfeller anmelder politiet også selv. NOAH har jobbet i mange år med etablering av et dyrepoliti, og har nå fått gjennomslag for et landsdekkende dyrepoliti – mange distrikt har allerede opprettet en egen dyrekrim-enhet. Dette har økt kompetansen og antallet saker som etterforskes hos politiet. Men bevis er vesentlig for at lovbruddene skal bli dømt i retten.

Dersom verken Mattilsynet eller politiet følger opp saken, til tross for at dyr lider av dårlig behandling, kan man forsøke å samle flere vitner eller mer bevis, og eventuelt også kontakte media. NOAH kan også være behjelpelige med å følge opp saken.