– I mine øyne har dyr like stor rett til å leve og leve fritt som det vi har. Det er grusomt hvordan vi behandler både pelsdyr og slakte-dyr, hvordan vi hersker over dem og avler dem opp under helt unaturlige forhold.
– Når begynte du for alvor å tenke over hvordan dyr i kjøttindustrien har det?
– Det var da jeg flyttet til USA etter videregående for å gå på skuespillerskole. Jeg satt på flyet og begynte bare plutselig å tenke over det. Jeg forberedte meg mentalt på å bo i USA, begynte å fundere over matkulturen og at amerikanere spiser enda mer kjøtt enn oss i Norge – og så rullet tankene på om hva kjøttindustrien egentlig er og at det er ganske ekkelt det vi driver med. På vei dit jeg skulle bo, kjørte jeg forbi en stor gård som lå langs motorveien.
«Jeg leste også om miljøkonsekvensene av kjøttspising, og jeg er jo opptatt av miljø også – så det å kutte ut alt kjøtt ble et mer og mer selvfølgelig valg. Desto mer jeg oppdaget, desto mindre hadde jeg lyst til å støtte den industrien.»
Det var fullt av oksekalver der, de sto tett i tett og jeg hadde aldri sett så mange kalver før. Jeg husker at jeg tenkte «så det er her McDonalds får kjøttet sitt fra». Og da bestemte jeg meg for at jeg aldri ville spise kjøtt igjen. Det var rett og slett fordi jeg begynte å tenke ordentlig over hva kjøttindustrien innebærer. Først sluttet jeg å spise rødt kjøtt – griser har jeg egentlig aldri spist, for jeg har lest at de utfører forskjellige intelligenstester på nivå med treårige barn, og da har du ikke lyst til å spise dem… Jeg fortsatte en stund å spise kylling og kalkun, men så leste jeg en bok om kjøttproduksjon og fant ut at de nesten har det enda verre enn de andre. Jeg leste også om miljøkonsekvensene av kjøttspising, og jeg er jo opptatt av miljø også – så det å kutte ut alt kjøtt ble et mer og mer selvfølgelig valg. Desto mer jeg oppdaget, desto mindre hadde jeg lyst til å støtte den industrien.
– Hva med fisker?
– Jeg spiser fortsatt noe fisk. Jeg har ikke turt å lese om fisker ennå… Men jeg har kuttet ut scampi, etter at det har kommet frem hvor forferdelig miljøfarlig den industrien også er. I Sverige der jeg bor nå har flere restauranter sluttet å servere scampi på grunn av det. Jeg spiser egentlig mer og mer rent vegetarisk. Da jeg først kuttet ut annet kjøtt, spiste jeg mye fisk, men etterhvert lærte jeg hvor deilige retter man kan lage med f.eks. kikerter, bønner og grønnsaker. Det er mat man blir mett av og jeg har lært masse enkle vegetarretter som nesten ikke tar noe tid. Det tar like lang tid som å sette en pizza i ovnen, og smaker såklart mye bedre. Jeg sier til vennene mine at det hjelper å kutte ned, ha en eller to dager uten kjøtt i uka, det er ikke vanskelig i det hele tatt. Alt vi gjør utgjør en forskjell.
– Hvordan reagerer vennene dine når du snakker med dem om kjøttindustrien?
– De fleste skjønner at det er viktig. Jeg viste mamma og lillebroren min en film om hvordan dyr behandles, og da ble de vegetarianere med en gang. Flere av vennene mine prøver å trappe ned på kjøtt. Men det er flere som sier at de ikke vil tenke på hva de egentlig har på tallerkenen fordi «kjøtt er godt». De har ikke lyst til å se en video eller lese en bok om kjøttindustrien fordi de er redde for at de skal ønske å slutte med kjøtt. Desto mer jeg får vite om det selv, desto mer har jeg blitt opptatt av akkurat kjøttindustrien. Det Paul McCartney sier om at alle hadde blitt vegetarianere hvis slakteriene hadde hatt glassvegger – det er veldig sant. For man ignorerer jo det som egentlig skjer, man vil ikke tenke på det og stenger det heller ute. Men det skjer hele tiden likevel. Det er informasjon som alle burde få vite om.
«Jeg vil være med å utgjøre en forskjell.»
– Er det kjøttindustrien du synes er mest opprørende?
– Ja, egentlig er det det – kjøttindustrien og pelsindustrien. Pels er så åpenbart unødvendig, og når man har fått kunnskap om hvordan det produseres synes jeg det er rart at noen vil gå med det i det hele tatt. Og så er det utrolig irriterende at våre skattepenger går med til pels- industrien for at de skal få lov til å mishandle dyr. Det er forbudt i så mange land nå, det er ingen grunn til at det ikke skal bli det i Norge også. Men kjøttindustrien er så stor, og jeg føler at det er den industrien som i størst grad har lurt folk: Mange tror at de må ha masse kjøtt for å få i seg nok næring og proteiner – og det stemmer jo ikke. Man klarer seg kjempefint uten kjøtt, det finnes bodybuildere som er veganere. Det er trist at folk tror de må ha kjøtt til frokost, lunsj og middag. Enhver forbruker må ta et oppgjør med seg selv. Det er faktisk stikk motsatt av det mange tror. Kjøtt er jo ikke bra for verken miljøet, dyrene eller oss selv. Slaktedyr bidrar til mer metangass enn hele verdens bilpark, og en burger på McDonalds koster et tre i regnskogen. Jeg skulle virkelig ønske at folk satte seg mer inn i hva de støtter når de velger å spise kjøtt – det er så mange konsekvenser av å produsere hver kjøttbit – for miljøet og dyrene.
– Du har allerede tatt flere konsekvenser i forhold til livsstil, er det også andre omåder hvor du tenker på at forbruket ikke skal gå ut over dyr?
– Jeg har ikke vært på sirkus siden jeg var fire år – det er jo også samme sak; man holder dyr i fangenskap, de hører ikke til der. Jeg bruker sminke som ikke er testet på dyr, som er økologisk og i miljøvennlige pakninger. Men jeg vil ikke påstå at jeg er perfekt. Det er sikkert mange ting jeg ikke vet om som jeg også burde gjøre, men når jeg først vet om et problem f.eks. om utnytting av dyr, så prøver jeg å velge det bort – og isteden velge det mest hensynsfulle alternativet.
Anines engasjement kommer mange til gode. Foruten å stille opp for NOAH, har hun støttet Røde Kors og «Hverdagslys» i forbindelse med prosjekter som hjelper barn.
– Er det viktig for deg som artist å fronte saker du brenner for?
«Desto mer jeg får vite om det selv, desto mer har jeg blitt opptatt av akkurat kjøtt- industrien. Det Paul Mc Cartney sier om at folk hadde blitt vegetarianere hvis slakteriene hadde hatt glassvegger – det er veldig sant.»
– Ja, når jeg er i en posisjon hvor folk bryr seg om meningene mine, synes jeg det er riktig å vise engajsement i viktige saker. Jeg vil gjerne bruke de mulighetene jeg har til å inspirere andre og få ut informasjon om saker jeg mener det bør være mer fokus på. Jeg undrer meg over at det finnes så mange som er veldig kjente og når ut til mange millioner av mennesker med det de sier og gjør, men som ikke benytter den posisjonen de har som rollemodeller. Jeg synes det er viktig å ta ansvar og ikke bare sose bort mulighetene man har. Helt siden jeg var liten har jeg villet drive med musikk og elsker å underholde, men jeg har alltid ønsket å bruke talentet mitt til noe mer – jeg vil være med å utgjøre en forskjell.
Om Anine Stang
- Anine Stang har sunget hele livet og fikk sin første platekontrakt som 15-åring – som hun valgte å bryte selv.
- Har studert musikk og låtskriving på «Musikmakarna» i Sverige.
- Ga ut sin første singel i Norge i 2010, og ble omtalt som den «nye norske pop-kometen».
- Har vært med på flere TV-programmer i 2011 – bl.a. Korslaget.
- Støtter NOAH i bl.a. kampanjene PelsUT og Meatless.
- Bor i Sverige hvor hun har startet sitt eget plateselskap.
- Aktuell med ny single, «Brain Break», i juni 2012.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2012
Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
