Dyrene våre må få et eget tilsyn, og det haster
Dyrevern er ressurskrevende dersom man skal gjøre jobben skikkelig. Mattilsynet strekker ikke til, derfor må noe gjøres.
Mattilsynets siste årsrapport viser et bunnivå i prioriteringen av dyrevelferd. Det er nå helt nødvendig med et eget dyreverntilsyn.Mattilsynet mottok 13.393 bekymringsmeldinger om dyrevelferd i 2024, men de aller fleste av disse ble lagt vekk uten at noe ble gjort. Selv blant de meldingene som tilsynet selv anser som «sterke» – der det altså er stor fare for at dyr lider – ble det bare utført tilsyn for 16 prosent. Det tilsvarer kun 6,5 prosent av det totale antallet meldinger. Aldri før er så få meldinger blitt fulgt opp med tilsyn. I 2023 ble kun 12 prosent fulgt opp – på bare ett år er nå dette rekordlave tallet halvert.
Da Mattilsynet ble opprettet for 20 år siden, ble det sagt at myndighetenes dyrevelferdsarbeid skulle profesjonaliseres. Men samtidig ble det gjemt vekk – som en underkategori av hvordan vi «behandler maten».
Advarte om nedprioritering av dyrevelferd
NOAH advarte om at dette ville føre til nedprioritering av dyrevelferd. 20 år etter er det tydelig for stadig flere at frykten var velbegrunnet.
Riksrevisjonen har påpekt at Mattilsynet er for lite strenge med hensyn til å håndheve dyrevelferdsregler. Brudd på dyrevelferdsloven kan «fortsette over lang tid med alvorlige konsekvenser for dyrene», ifølge deres rapport fra 2019. Men Riksrevisjonens kritikk er ikke fulgt opp av politikerne.
En studie fra Universitetet i Sørøst-Norge (2023) beskriver at strengere rutiner for rapportskriving for ikke å risikere kritikk fra næringene, stjeler tid fra hjelp til dyr. Ansatte i Mattilsynet forteller at meldinger de anser for «kjempealvorlige» blir liggende til det blir «en lang backlogg av bekymringsmeldinger».
Først alt annet, så dyrevelferd
Til media har ansatte i tilsynet uttalt at det er «først alt annet. Så dyrevelferd».Tilsynet har også flere ganger fått internasjonal kritikk fra den europeiske kontrollmyndigheten ESA, som har avdekket store mangler og for mange dyr på gårdene ved kontroller av norsk hønsehold. ESA kritiserer manglende handling fra Mattilsynet.
I april varslet ESA at de vurderer å ta Norge til domstolen dersom Mattilsynet ikke utfører kontroller med forholdene for høner. Tidligere i år gikk ESA også ut og kritiserte Mattilsynet for ikke å prioritere velferd for griser.
«Det kan nesten virke som om Mattilsynet selv ikke ønsker å ha ansvar for dyrevelferd.»
Ironisk nok forteller Mattilsynet i sin rapport at forholdene i griseindustrien «viser samme tendens som i tilsynskampanjen i 2021 og 2022» – hvor for eksempel «syke og skadde dyr ikke får god nok oppfølging». Til tross for at Mattilsynet her indikerer omfattende lovbrudd, har de politianmeldt færre saker enn året før. Mattilsynet innrømmer at de bruker mye av ressursene innenfor dyrevern på såkalt «kronisk dårlige dyrehold», og at «antall dyrehold i denne kategorien er likevel rimelig stabil, fordi vi hvert år avdekker nye slik dyrehold».
At tilsynsorganet holder seg med et begrep som «kronisk dårlig dyrehold», avslører først og fremst et kronisk dårlig tilsyn.
På tide å opprette en egen tilsynsetat
Det mest alvorlige er likevel at Mattilsynet innrømmer at de både i 2024 og tidligere år «har måttet omprioritere fra dyrevelferdsarbeidet» til andre oppgaver.
Det er uakseptabelt at Mattilsynet ikke anser dyrevelferd som en «pålagt» oppgave.
De prioriterer i stedet «pålagte oppgaver innen kjøttkontroll og slakteritilsyn, oppfølging av produsenter med vedvarende utfordringer, samt hendelser, i all hovedsak knyttet til dyrehelse». Det er uakseptabelt at tilsynet ikke anser dyrevelferd som en «pålagt» oppgave. Det kan nesten virke som om Mattilsynet selv ikke ønsker å ha ansvar for dyrevelferd. Da følger det naturlig at man trenger en egen tilsynsmyndighet som faktisk har som prioritet å sikre lovpålagt dyrevelferd.Det er på tide å opprette en egen tilsynsetat med fullt søkelys på dyrevelferd, og der penger og personell ikke systematisk smuldrer vekk fra denne viktige samfunnsoppgaven. Et forslag om eget dyreverntilsyn ble nylig tatt opp i Stortinget, men fikk ikke flertall. En ny undersøkelse fra Respons Analyse for NOAH viser at 75 prosent av befolkningen støtter et slikt initiativ. Bare 9 prosent er imot.
Et eget tilsyn vil synliggjøre ressursbruken og sikre at dyrevelferd som fagområde får hevet status.
Dyrevelferd er politisk styrt
Når statssekretæren i Landbruks- og matdepartementet, Hanne-Berit Brekken (Ap), går imot ideen om dyreverntilsyn fordi «det kan bli svært ressurskrevende», avsløres det at nedprioritering av dyrevelferd er politisk styrt. Mattilsynet forventes å prioritere nærings- og forbrukerinteresser over dyrevelferd. Nettopp derfor trengs et eget dyreverntilsyn. Dyrevern er ressurskrevende dersom man skal gjøre jobben skikkelig. Et eget tilsyn vil synliggjøre ressursbruken og sikre at dyrevelferd som fagområde får hevet status. Det vil også frigjøre tilsynsmyndigheten fra grepet til næringsinteresser som overstyrer hensynet til dyr.
En versjon av denne artikkelen stod på trykk i Dagsavisen 15. mai 2025. Innlegget kan leses her.
NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.
