Stopp selfangsten!

Bare tre land i verden driver nå det som defineres som kommersiell selfangst – Canada, Namibia og Norge. I Norge er selfangsten 80 % statssubsidiert^[1], altså er det våre skattepenger som går til å finansiere at seler tas livet av, hovedsakelig for pelsens skyld. Myndighetene betaler for selfangsten, fordi de ønsker at det skal bli en lønnsom næring, men metodene er fordømt verden over.

Hvordan foregår selfangst?

Selfangst foregår ved at selfangere drar til isområdene der grønlandsselene og klappmysene vandrer for å føde sine unger. Sel tas livet av med skytevåpen, men også en såkalt “hakapik” er i bruk: et treskaft med en lang, spiss ende av metall på den ene siden, og en butt ende på den andre. Voksen sel skytes fra båten eller på isen, og slås deretter med hakapikens butte ende for å knuse hodeskallen, og med den spisse enden, dersom de ligger stille.^[2] For å sikre at selen dør, skal den blodtappes umiddelbart, men ikke dersom det drives såkalt “plukkfangst”, der flere sel skytes fra båten mens den driver fremover. Selungene kan også slås i hjel med hakapiken mens de er ved bevissthet, uten å skytes.^[2]

Med disse fangstmetodene som brukes i Norge har veterinærrapporter fra andre land dokumentert en høy prosent av dyr som sannsynligvis også er blitt levende flådd.^[3] Dokumentasjonen er basert på filming fra luften under reell fangst, og undersøkelser av selens hodeskaller. De konkluderer med at “fangsten resulterer i betydelige og uakseptable lidelser».^[3]

Ler mer om selfangst på vår kampanjeside.

NOAHs arbeid for selene

NOAH har vært en sterk og tydelig stemme mot selfangt i over 30 år, og har blant annet bidratt til at EU i dag har forbud mot import og salg av selskinnsprodukter.

NOAH som organisasjon startet nettopp som en protest mot bl.a. selfangsten. Da selfangstinspektør Odd F. Lindberg på 80-tallet offentligjorde dokumentasjon som viste grov mishandling av seler under fangsten, var NOAH den eneste offentlige samfunnsaktør som støttet Lindberg. Norske domstoler bestemte at Lindbergs bilder og film var ulovlig å vise i offentligheten. Men NOAH mente nordmenn hadde rett til å se hva som egentlig foregikk under fangsten, og trykket postkort med Lindbergs bilder, for å dele dem ut på gatene i protest.

Også i 2010 stilte NOAH opp for en inspektør som tross hets våget å avsløre dyremishandling på selfangstskuta «Kvitungen». NOAH politianmeldte saken for å legge press på myndighetene.^[4] Skipperen, og rederen som eier Kvitungen ble senere idømt Norges hittil høyeste bøter for brudd på dyrevelferdsloven.^[5] NOAH kritiserte også denne gangen norske myndigheter for å nok en gang hemmeligholde dokumentasjon fra selfangsten.^[6]

Vi sprer kontinuerlig informasjon om selfangst både i Norge og internasjonalt. Samtidig har vi arbeidet for at det skal bli slutt på statssubsidiene til fangsten, og for et forbud mot selfangst. I 2024 kom det første representantforslaget i Stortinget om å stanse selsubsidiene. NOAH har også engasjert seg for å få norske forhandlere til å slutte å selge produkter fra selfangsten. Du kan lese mer om vår kampanje mot selolje her.

Hjelp oss med å stanse fangsten

Selfangst er en unødvendig næring, som utsetter dyr for store lidelser. Det er ingen gode grunner til å drive selfangst, og selene har lidd lenge nok. NOAH jobber for et forbud mot både sel- og hvalfangst, men for å få til dette er vi avhengig av støtte fra dyrevenner. Hjelp oss ved å signere denne kampanjen!

Vil du hjelpe selene enda mer? Støtt NOAHs arbeid ved å bli medlem. For hvert medlem styrkes arbeidet for dyrene, og jo flere vi er, jo større makt har vi alle til å kreve politisk endring for dyrene!