Joan Jett - Sorte hjerter på rett plass

Joan Jett mottas som den rockelegenden hun er, de fleste medier har stilt opp utenfor Utenriksdepartementet for å få med seg hennes protest mot selfangst denne skytunge formiddagen i juni. Som Brigitte Bardots rake motsetning i rufsete svart hår og gjennomført androgyn stil, lar hun seg ikke pille på nesen.

Sakens anledning er at de canadadiske og norske myndighetene klager til WTO (Verdens Handelsorganisasjon) om selproduktforbudet i EU. Får de det som de vil, blir grensene igjen åpnet for selpels-salg og handelsforbud basert på dyrevern blir langt vanskeligere å oppnå. De fleste andre steder i verden er «selfangstlandene»s holdning uforståelig, og Joan Jett er bare en av mange kjente stemmer som støtter selproduktforbudet. Men Jett mener ikke bare, hun aksjonerer – og denne dagen gjør hun det sammen med NOAH.

«Alt av utnytting av dyr byr meg imot. Det er vanskelig å peke på en spesiell type overgrep.»

– Til å være et land hvor menneskene har så stor medfølelse med dyr at de forbyr pels på moteshow, virker det latterlig å støtte nedslakting av seler. Skattebetalerne vet antakelig ikke om at de sponser norsk selfangst. Det burde være en offentlig diskusjon rundt dette, det handler om å la folk vite hva som foregår. Og da tror jeg virkelig ikke at nordmenn ville ønske at pengene skulle gå til selfangsten, sier Jett til den oppmøtte pressen.

– Og hva med dere? smiler hun utfordrende til fjesene bak fotoapparatene, – Støtter dere også selene, eller henger dere bare rundt her? Kom igjen, la oss ta i et tak for dyrene!!

Om hun ikke får pressekorpset til helt bokstavlig å rope «Stopp selfangsten!», sjarmerer hun dem definitivt i selenes favør. En unnskyldende latter gir nesten inntrykk av at en og annen journalist får en uforklarlig følelse av at det mest passende å gjøre akkurat nå er å gripe en NOAH-plakat med begge hendene. Jett har evnen til å få publikum med seg enten scenen har flomlys eller flomregn. Hun sjonglerer mellom selvironisk spøk og hardcore alvorsord, gir alle det de vil ha og det hun vil de skal ta med seg, og deler ut signerte CDer til statssekretæren. Den ene er tilegnet utenriksminister Gahr Støre med teksten «Jonas, please think about it…» Statssekretæren lover å vie kvelden til rock n´roll før han smetter inn i departementet igjen, og det kan se ut som bare en veldisiplinert lydighet mot arbeidsinstruksen får ham fra å love å legge hele WTO-saken på hylla i samme slengen…

«Jeg tror at noen ser på pels bare som et materiale, og ikke tar inn over seg at det kommer fra et dyr.»

Når blitzregnet har stoppet, og mens det andre regnet vedvarer ufortrøndent, står Joan Jett under en fargerik paraply og forteller NOAHs Ark om hvordan dyrs rettigheter betyr stadig mer for henne.

– Du har vært dyrerettighetsforkjemper i mange år – hvordan startet det?

– Min kjærlighet til dyr kombinert med at jeg gradivs fikk innsikt i hvordan dyr behandles, ligger bak engasjementet. Det startet for alvor samtidig som jeg ble vegetarianer – det er over 20 år siden nå. Jeg pleide å spise mye kjøtt – gjerne blodig, rødt kjøtt. Og jeg så aldri sammenhengen. Min beste venn, Kenny Laguna, som også spiller i bandet, har vært veganer siden han var 11 år. Han snakket ikke så mye om det, han bare gjorde det han mente var riktig. Og etterhvert forsto jeg også mer av det han så, og sluttet å spise kjøtt.

– Hvor viktig er dyrs rettigheter for deg?

– Veldig viktig! Det er den saken jeg bruker mest tid og krefter på når det gjelder idealistisk arbeid.

– Hva er den viktigste grunnen til å bli vegetarianer slik du ser det?

– Det bidrar til et sunt sinn å ikke være delaktig i kjøttindustrien. Det er også godt for folks helse – og det tror jeg er viktig for mange. Men for meg var det ikke noe annet valg så snart jeg så sammenhengen mellom dyrene og det som ligger på tallerkenen, for ikke å snakke om å vite hvordan dyrene blir holdt i fangenskap og drept. Jeg ser ikke forskjellen mellom en hund eller en ku eller kylling. For å være ærlig ser jeg ikke noen relevant forskjell mellom dem og oss mennesker. Vi snakker om kjøtt. Kjøtt er kjøtt, og har alltid kommet fra noen som har levd. Hva er egentlig forskjellen? Hvis du virkelig bryr deg om dyr?

«Til å være et land hvor menneskene har så stor medfølelse med dyr at de forbyr pels på moteshow, virker det latterlig å støtte nedslakting av seler.»

– Du nevnte at Oslo Fashion Week har blitt pelsfri i samarbeid med NOAH, i ditt brev til Gahr Støre. Hvorfor tror du noen fortsatt bruker pels?

– Jeg tror at noen ser på pels bare som et materiale, og ikke tar inn over seg at det kommer fra et dyr. For dem handler det bare om hvordan det ser ut. Men vi er kommet til et punkt hvor det rett og slett er ukult, og folk vil etterhvert stoppe å bruke det enten de er bevisst på dyrene eller ikke.

– Hvilken type utnytting reagerer du mest på?

– Alt av utnytting av dyr byr meg imot. Det er vanskelig å peke på en spesiell type overgrep.

– Hvilken type utnytting tror du vi har håp om å få slutt på først?

– Jeg er nok litt kynisk når det gjelder håp om at folk skal innse ting. Mange innser ikke hvordan man burde behandle mennesker, og de gjør det heller ikke med dyr. Men jeg tror at egoistiske motiver kan stoppe utnytting. Jeg pleier å si at kugalskap, fugleinfluensa og den type hendelser viser oss at folk kan slutte å spise kjøtt over natten hvis de tror at deres egen helse er i fare. Jeg tror vi kan forandre oss fort dersom vi innser at det er gunstig for oss.

– Hva mener du er det viktigste folk kan gjøre for dyr?

– Er man glad i dyr bør man bli vegetarianer. Det er nok den viktigste enkelt-tingen man kan gjøre. Har man først sluttet å spise dyr, ser man raskere dyrs rettigheter i andre sammenhenger også. Da er det ikke noe du selv gjør hver dag som stopper deg fra å se dette. Jeg forstår at alle ikke nødvendigvis føler seg klare, men det ville være det beste de kunne gjøre. Det første store steget du kan ta er å ikke støtte disse industriene. Et lite første sted er å iallefall redusere sitt kjøttforbruk, det er mulig for alle!

«Har man først sluttet å spise dyr, ser man raskere dyrs rettigheter i andre sammenhenger også. Da er det ikke noe du selv gjør hver dag som stopper deg fra å se dette.»

Joan Jett og bandet The Blackhearts følger opp sitt engasjement for dyrene på konserten dagen etter: Fra scenen oppfordrer Jett sitt publikum til å støtte NOAH og dyrs rettigheter. Om hjertene er «sorte» aldri så mye, så befinner de seg unektelig på riktig sted.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2011.