Vi har et ansvar for å beskytte dyrene - også i kriser og krig

Dersom en krise skulle inntreffe, mener myndighetene at dyrene skal settes igjen i leiligheter eller hus, mens vi trekker ned i bomberommet i sikkerhet. I verste fall kan eiere bli tvunget til å måtte forlate dyret sitt på gaten, i det de blir nektet å ta med seg dyret inn i bomberommet. Eller man kan bli nødt til å søke tilflukt et annet sted, og dermed sette seg selv i fare. Men dette mener mange bør endres. I skrivende stund har nærmere 50 000 signert NOAHs underskriftskampanje for å tillate familiedyr i tilfluktsrom.^[1]

Krigen i Ukraina setter saken på dagsordenen

Da krigen brøt ut i Ukraina i 2022, måtte millioner av mennesker legge på flukt. Mange nektet å forlate dyrene sine. Bilder av ukrainske flyktninger som bar katter, hunder og andre dyr i armene sine gikk verden rundt.^[2] Det ble raskt tydelig at folk ønsket å ta med seg familiedyrene sine inn i «tilfluktsrommene» i trygghet fra bomberegnet. Men i krigens første fase var ikke dette tillatt.

En hendelse den 14. desember i 2023 illustrerte problemet tydelig; da flyalarmen gikk forsøkte to barn å komme seg inn til et tilfluktsrom i Kyiv. Men barna ble nektet adgang av en sikkerhetsvakt fordi de hadde med seg en hund.^[3] Selv om russiske missiler var på vei, ble barna nødt til å søke tilflukt et annet sted. UAnimals, en ukrainsk dyrevernorganisasjon som har blitt støttet av NOAH økonomisk gjennom krigen, tok opp saken med innenriksdepartementet og ba om en endring av reglene.^[4] Etter dette kunngjorde ukrainske myndigheter at det skulle være formelt tillatt å ta med familiedyr i tilfluktsrom.^[5]

NOAH presser på

De færreste land har tydelige lover for dyr i tilfluktsrom, men Norge skiller seg ut som et av få land som eksplisitt ikke tillater det.^[6] Et par måneder etter at krigen brøt ut i Ukraina sendte NOAH et brev til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med spørsmål rundt om det var tillatt å ta med seg familiedyr i tilfluktsrom i Norge. Direktoratet svarte at, med unntak av førerhunder, er dette ikke tillatt.^[7] Samtidig skrev de at det skulle igangsettes et forprosjekt for sivile beskyttelsestiltak.

Like etter dette ble NOAH invitert til et fagmøte med direktoratet for å snakke om dyr i forbindelse med beredskap. I møtet ba NOAH om at når myndighetene skal igangsette arbeidet med å gjennomgå beredskapen, bør det å tillate dyr i tilfluktsrom være en del av dette. NOAH sendte senere et brev til både Stortinget og regjeringen, og gjentok budskapet. I over 30 prosent av norske husstander bor det dyr, så saken har potensielt stor betydning for mange.^[8]

I skrivende stund har nærmere 50 000 signert NOAHs underskriftskampanje for å tillate familiedyr i tilfluktsrom

Den 18. mars i år var beredskap tema i «Debatten» på NRK. Her stilte NOAHs leder Siri Martinsen til debatt mot Sandra Borch fra Senterpartiet.

Martinsen argumenterte for at det bør være beredskap for dyr i Norge, og at man bør ha visse tilfluktsrom hvor også dyr får plass. Borch på sin side var imot. Martinsen påpekte at når man fremover skal ruste opp beredskapen og bygge flere tilfluktsrom, bør hensyn til dyr også være med i planleggingen, samt at det å få lov til å ta vare på dyrene sine kan være viktig for kampmoralen i befolkningen i en eventuell krig.

Venstre tok saken opp i Stortinget

I etterkant av NOAHs engasjement rundt manglende beredskap for dyr, stilte Venstres tidligere stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik spørsmål i Stortinget til daværende justisminister Emilie Enger Mehl fra Senterpartiet. Hun spurte: «Vil statsråden sørge for at DSB inkluderer vurdering av beredskap og trygge oppholdssteder også for dyr i sitt forprosjekt om sivile beskyttelsestiltak?»

Sveits har et av verdens mest avanserte beskyttelsessystemer, med over 9 millioner tilfluktsromplasser, som vil si nær 100 prosent dekning. Her kan dyr tas med.

I begrunnelsen uttalte Wetrhus blant annet: «For mange vil det være svært belastende å forlate dyrene sine i en kritisk situasjon. Dette gjelder både for kjæledyr og for landbruksdyr. Enkelte kan også vegre seg mot å oppsøke tilfluktsrom, dersom de må forlate dyrene sine. Dette kan skape utrygge situasjoner for både mennesker og dyr.»

Til dette svarte den daværende justisministeren følgende: «Tilfluktsrom er primært beregnet for å beskytte mennesker mot våpenvirkninger i krig. Rommene er trange og dimensjonert for 0.6 kvm per person. Befolkningen har et grunnleggende krav på beskyttelse, og hvis mange skal ha med husdyrene sine vil dette blant annet kunne gå på bekostning av antall personer det vil bli plass til. I tillegg vil husdyr i tilfluktsrom medføre ekstra utfordringer både når det gjelder hygiene og for personer med allergier for dyr.»^[9]

Vokser støtten i partiene?

Den siste tiden har NOAH kontaktet de ulike partiene for å kartlegge hvordan de stiller seg til å tillate dyr i tilfluktsrom. Miljøpartiet De Grønne er positiv, og stortingsrepresentant Une Bastholm uttaler at hun ønsker å prioritere dette.

Stian Storbukås, talsmann for beredskap og cyberkriminalitet i Fremskrittspartiet, sier han «har sympati for tanken». Han uttaler at han kan «ikke love at dyr blir hovedfokus», men at han skal ha det i bakhodet og at FrP aktivt kommer til å jobbe videre med tilfluktsromsituasjonen.

Kathy Lie, stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti, uttaler at partiet ikke har vedtatt politikk på dette området, men at det finnes flere dyrevenner i partiet, inkludert henne selv. «Jeg hadde ikke forlatt dyrene mine utenfor», sier hun til NOAH.

Norge bør se til andre lands løsninger og sørge for at både mennesker og dyr får mulighet til beskyttelse i krisetid.

Even H. Eriksen er justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Han uttaler: «Det er viktig å sikre trygghet for mennesker først, men vi er ikke avvisende til å vurdere løsninger for dyr i tilfluktsrom. Vi har stor forståelse for at mange har et sterkt bånd til sine kjæledyr, og at dette også spiller en rolle i krisesituasjoner. Erfaringene fra Ukraina og Israel viser at dette er en problemstilling som kan få alvorlige konsekvenser for både mennesker og dyr.»

Eriksen sier videre: «Samtidig må vi være ærlige på at det er betydelige praktiske utfordringer knyttet til å åpne tilfluktsrom for dyr. Det handler ikke bare om plass, men også om hensyn til allergikere, hygiene og sikkerhet – særlig for barn og andre sårbare grupper. I en krisesituasjon må vi først og fremst sikre at mennesker har et trygt sted å være. Som NOAH påpeker i sitt brev til Justisdepartementet, har Norge en dekningsgrad på tilfluktsrom på 45%. Det er kun mynta på mennesker, så vi har en betydelig jobb foran oss for å øke kapasiteten. Gitt dagens kapasitet mener vi at det ikke er forsvarlig å åpne for dyr i tilfluktsrommene.»

Likevel mener Eriksen at det er rom for å se nærmere på mulige løsninger: «Vi er ikke avvisende til å vurdere om enkelte rom kan tilrettelegges med tydelige retningslinjer og ansvarliggjøring av dyreeiere etter hvert. Det må i så fall sees i en sammenheng der vi trygger befolkningen først.»

Dyr i tilfluktsrom har støtte i befolkningen

En undersøkelse viser at 30 prosent av befolkningen forventer at dyr skal kunne være med i tilfluktsrom.^[10] En annen undersøkelse viser at kun 35 prosent støtter det nåværende forbudet, og 41 prosent mener det må omgjøres.^[11] Nærmere 50 000 mennesker har hittil signert NOAHs underskriftskampanje for å tillate familiedyr i tilfluktsrom. Den store responsen på underskriftskampanjen, viser at temaet engasjerer bredt og er viktig for svært mange.

Også flere kjendiser har tatt til orde for å tillate dyr i bomberom. «Kommer ikke til å gå inn i bomberom uten den karen her», sa kokk og programleder Eyvind Hellstrøm, om hunden sin Bob, da NOAH startet kampanjen for å endre reglene. Han er langt fra alene om å mene det. TV-profilen og influenseren Aurora Gude har to hunder og uttalte til TV2: «Jeg syntes det er sykt at man ikke skal få lov til å ta med hunder i et tilfluktsrom. Det er helt forkastelig, og jeg kan ikke forstå det engang.» En annen som også støtter saken er artist Erika Norwich. Hun sier: «Jeg hadde heller dødd av bombeangrep fremfor å forlate dyrene mine. Jeg skal ikke dra i noe bomberom for å redde meg selv. Jeg kan forstå at noen er allergisk mot dyr, men da burde det heller vært flere bomberom.»

Regler i andre land

I land som Sveits, Ukraina og Israel har man regler om familiedyr i tilfluktsrom. Det er verdt å merke seg at flere av de landene som faktisk tillater dyr, befinner seg i pågående væpnede konflikter. Dette viser at i krisesituasjoner tar folk med seg dyrene sine uansett, og man har måttet finne løsninger underveis. Dette er en realitet man må forholde seg til og NOAH mener det er bedre å være forberedt enn å vente til behovet tvinger frem en løsning.

I Ukraina kan dyr tas med i tilfluktsrom under visse forutsetninger. Eierne må ha tilsyn og sørge for at dyrets behov dekkes, følge hygieniske regler og sikre at dyret ikke utgjør en fare for andre.

I Israel oppfordrer Landbruksdepartementet både lokale myndigheter og innbyggerne til å slippe inn folk med familiedyr i offentlige tilfluktsrom. I en uttalelse understrekes det: «I likhet med mennesker, føler familiedyr frykt og redsel ved alarmer og eksplosjoner. De trenger beskyttelse og nærhet til eieren. Separasjon kan gi alvorlige konsekvenser for både dyret og eieren – og i mange tilfeller velger eiere heller å bli værende i fare enn å forlate kjæledyret.»^[12] Departementet påpeker også at når private tilfluktsrom ikke er tilgjengelige, har ikke dyreeiere annet valg enn å søke tilflukt i offentlige rom sammen med dyrene. For å ivareta andres trygghet anbefales det å holde dyr i bånd og bruke munnkurv der det er nødvendig. Det er vanskelig å omtale forholdene i Israel, uten å nevne krigen i Gaza. I denne sammenheng er det imidlertid lite informasjon om situasjonen for dyr i Gaza – det man vet er at verken mennesker eller dyr har beskyttelse, og at både dokumentasjon og hjelpearbeid er svært utfordrende.

Sveits har et av verdens mest avanserte beskyttelsessystemer, med over 9 millioner tilfluktsromplasser, som vil si nær 100% dekning. Her kan dyr tas med i visse situasjoner, avhengig av plass og romtype.^[13] Til sammenligning har Norge bare 45% dekning. Nå som Norge fremover investerer i beredskap og flere tilfluktsrom, er det en god anledning for å samtidig planlegge for å ivareta dyrenes behov.

Nåværende regler og NOAHs forslag til endringer

Sivilbeskyttelsesloven forbyr ikke eksplisitt dyr i tilfluktsrom, men Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utarbeidet en instruks som sier at dyr ikke er tillatt, med unntak av førerhunder.^[6] Argumenter som brukes mot å tillate dyr er blant annet plassmangel, hygiene og allergier. NOAH mener at disse utfordringene er reelle, men håndterbare. Dette illustreres av at flere land nå tillater dyr i tilfluktsrom. Og det er verdt å merke seg at allergihensyn, med den nåværende instruksen, ikke blir ivaretatt siden førerhunder tillates.

Krig ødelegger ikke bare menneskeliv, den river også i stykker hele økosystemer og skaper ubeskrivelige lidelser for dyr.

NOAH foreslår at en andel av tilfluktsrommene gjøres tilgjengelige for familiedyr, med klare retningslinjer for eiere om hvordan dyr skal håndteres i slike situasjoner. Det bør være en stor nok andel rom med god nok spredning som tillater dyr. Det må kommuniseres tydelig på forhånd hvilke tilfluktsrom som tillater dyr, slik at folk kan være forberedt. På denne måten vil dyr samles i de tilfluktsrommene som tillater dette, og allergikere vil kunne unngå å havne i samme rom som dyr. Retningslinjene for dyreeiere kan for eksempel omfatte at dyrets behov må ivaretas og at dyreeier må gjennomføre nødvendige hygienetiltak og sikkerhetstiltak som å holde dyret i bånd og bruke munnkurv ved behov. Det kan utarbeides anbefalinger for hvilke tiltak eier bør ta for ulike dyrearter, som gjøres kjent for befolkningen.

Dyr er også ofre i krig

I Ukraina har myndighetene lagt til rette for at mennesker kan ta med dyr i bomberom og på flukt. Det har sannsynligvis reddet utallige liv, og vist hvordan svært mange mennesker velger å ta vare på dyrene sine, til tross for at de selv er i fare. Men dyrelidelsene i krig er fortsatt enorme.

Ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy har over seks millioner familiedyr mistet livet som følge av den russiske invasjonen.^[14] I Svartehavet har forskeren Ivan Rusev anslått at minst 50 000 delfiner har blitt drept av miner, eksplosjoner og sonarer. «Dette er et miljømessig mareritt», sier han til Radio Free Europe.^[15] Krig ødelegger ikke bare menneskeliv, den river også i stykker hele økosystemer og skaper ubeskrivelige lidelser for dyr.

Når bomber faller, brenner både hjem, gårder og natur. Dyr blir fanget i ruiner, sulter i hjel eller blir drept. Likevel blir dyr sjelden nevnt i internasjonale beredskapsplaner. NOAH mener at tiden er inne for å innlemme dyrene i Norges planer for beredskap og kriser. Situasjonen i Ukraina illustrerer godt hvor viktige familiedyrene er for mennesker i krisesituasjoner og det ble raskt tydelig at mennesker ikke ønsker å skilles fra dyrene sine.

Norge bør se til andre lands løsninger og sørge for at både mennesker og dyr får mulighet til beskyttelse i krisetid. Å ignorere dette er ikke bare problematisk for dyrevelferden, men også en risiko for menneskers helse og trygghet. NOAH mener at med god planlegging kan hensyn til både dyr og menneskers sikkerhet ivaretas. Dyr er avhengige av oss – også i krisetider.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2025