NOAHs innspill om obligatorisk ID-merking av hund og katt

NOAH har kommet med noen innspill i forbindelse med Une Bastholms (MDG) representantforslag om å innføre obligatorisk ID-merking av hund og katt.^[1]

Hvorfor obligatorisk ID-merking av hund og katt?

Obligatorisk ID-merking av hund og katt er et viktig grep for å redusere hjemløshet, vanskjøtsel og å gjenforene eier og dyr. I tillegg er det også svært ressurssparende for bla. politiet, Mattilsynet, veterinærer, viltnemnda og frivillige organisasjoner. Innføring av obligatorisk ID-merking ansvarliggjør eiere og vil også hjelpe for reguleringen av avl og omsetning av dyr, og forhindre ulovlig salg av hunder. Obligatorisk ID-merking er viktig for å gi dyr et bedre rettsvern i Norge, men det er også viktig å erkjenne at mange hjemløse katter, som ikke er ID-merket, ikke må få en lavere status, men heller hjelpes. NOAH stiller seg positive til at ID-merking av andre arter enn hund og katt også burde utredes, slik som kaniner og fugler.

Hjemløse katter i Norge

I Norge finnes det flere titalls tusen hjemløse katter. Mens myndighetene i flere land støtter omsorgsprogrammer for hjemløse katter, er avliving dessverre det eneste som finansieres av offentlige midler i Norge (med noen få hederlige unntak i enkelte kommuner). NOAH vil derfor formidle informasjon om alternative løsninger. Det finnes effektive omsorgsprogrammer, slik som TTVARR-metoden (også forenklet kalt TNR-metoden).

Hva er TTVARR-metoden?

TTVARR står for Trap-Test-Vaccinate-Alter-Rehome or Release, og går ut på at eierløse katter blir fanget inn skånsomt ved bruk av fangstbur til katt (Trap) og undersøkt for sykdommer og skader, og om katten har eiermerking (Test) . Deretter blir kattene vaksinert (Vaccinate) , og kastrert eller sterilisert (Alter) . De blir ID-merket og omplassert (Rehome) eller sluppet fri igjen (Release) avhengig av individuelle vurderinger av katten. Dermed blir antallet som blir sluppet fri lavere enn antallet som blir fanget.

Obligatorisk ID-merking av hund og katt er et viktig grep for å redusere hjemløshet, vanskjøtsel og å gjenforene eier og dyr.

Kattene som ikke er vant til mennesker og derfor vil kreve en større innsats for å omplasseres, slippes ut igjen i sitt kjente revir. Disse kattene følges så opp av frivillige med mat, ly og tilsyn med adferd/helse, og bidrar med sitt nærvær samtidig til å hindre etablering av nye hjemløse katter i området. Også katter som er vant til mennesker kan slippes ut igjen til et kjent revir hvor de monitoreres, i påvente av mulighet for omplassering. For noen katter kan dette være en god mellomløsning som gjør at man ikke fyller opp hjelpesentre til randen, samtidig som man stopper formeringen hos de hjemløse kattene.

Det er også svært viktig å koble krav om ID-merking til restriksjoner på avl for å øke egenverdien til hjemløse dyr.

Det er viktig å ta vare på de som allerede er hjemløse, i tillegg til at obligatorisk ID-merking av katter med eier blir innført og merkede katter dermed kan tilbakeføres til hjem (eller eier ansvarliggjøres). En enklere form for denne metoden er TNR – Trap, Neuter, Return , der kattene også ID-merkes. Disse metodene gir mer langvarige virkninger enn avlivingsaksjoner.

Hvordan andre land forebygger hjemløse katter

Italia er det en statlig «Rammelov for kjæledyr og for forebygging av streifdyrfenomen av dyr som blir etterlatt av eier». I henhold til loven skal frittlevende katter steriliseres (særlig hunnkatter) og deretter slippes fri. Enkeltpersoner kan fange slike katter, og bringe dem til en godkjent veterinær for sterilisering og oppbevaring, før de slippes fri. Regningen sendes kommunen. Den italienske stat har bevilget flere titalls millioner kroner til dette formålet. Katter uten et hjem kan kun avlives dersom de er alvorlig syke og ikke kan behandles. Den som forlater et kjæledyr de er eier av, kan bli straffes med bøter. Det er svært viktig med obligatorisk ID-merking, men NOAH mener at det også burde knyttes til en lovfestet regel der det ikke er lov til å avlive hjemløse og umerkede dyr, så lenge de ikke er alvorlig/uhelbredelig syke.

Restriksjoner på avl øker egenverdien for hjemløse dyr

Det er også svært viktig å koble krav om ID-merking til restriksjoner på avl for å øke egenverdien til hjemløse dyr. Dersom den ukontrollerte avlen av katter fortsetter, vil ikke merking gjøre stor forskjell for dyrene. Ansvarlige eiere vil merke dyrene sine, mens uansvarlige vil fortsette å ikke merke dem – og vil ha lett tilgang til katter som avles i stor skala. Det er denne avlen som må stagges – og det må kunne defineres som et lovbrudd å la katten sin få unger uten at dette oppfyller visse strenge regler.

Det er de som avler katter i et samfunn hvor det er alt for mange hjemløse katter, som utgjør det reelle problemet.

Det er de som avler katter i et samfunn hvor det er alt for mange hjemløse katter, som utgjør det reelle problemet. De eiere som ikke avler katter (som har kastrert/sterilisert) sin katt, men som ikke har merket katten, utgjør trolig et lite problem: Hvis katten blir borte, bidrar den ikke til flere hjemløse dyr (selv om den dessverre selv har mindre sjanse for å finnes igjen), og antallet som velger å ikke merke når de likevel har forstått verdien av sterilisering/kastrering er trolig relativt lite sammenlignet med de som verken steriliserer/kastrerer eller merker.

Omsorgsprogram for katter

Sosialisering med mennesker er ikke den eneste – og i en del tilfeller ikke den beste – veien til et godt liv for katter som har levd ute hele livet. I utelevende familiegrupper har katter ofte sterke bånd til hverandre. Kattene kan også ofte ha en sterk tilknytning til stedet, og mestrer miljøet. Mens førstegenerasjons hjemløse katter sjelden takler det å plutselig leve alene utendørs, kan katter som er født ute etter flere generasjoner og lever i flokk, ha et ganske annet utgangspunkt. Dette betyr ikke at ikke disse kattene også trenger en hjelpende hånd fra mennesker. Men det betyr at et omsorgsprogram ofte er en god løsning.

Omsorgsprogram er utbredt i flere land – blant annet England, Italia, USA, Canada, Australia, Tyrkia, Israel og Japan.

Omsorgsprogram er utbredt i flere land – blant annet England, Italia, USA, Canada, Australia, Tyrkia, Israel og Japan. Myndighetene i noen land er selv delaktige i å legge til rette for og bidra med ressurser til slike programmer. I Norge er avliving ofte det eneste som finansieres av offentlige midler. Til tross for at det er lite kjent, er det flere operative omsorgsprogrammer også i Norge, oftest initiert av lokale dyreverngrupper eller enkeltpersoner. Denne innsatsen har åpenbart hindret lidelse for et stort antall dyr. Likevel anses omsorgsprogram fortsatt for å være en ny metode i Norge, og NOAH arbeider for å informere Mattilsynet, kommuner og politikere om modellens fordeler.

Avl og merking av andre dyr, som kaniner, fugler og reptiler

Som det nevnes i representantforslaget vil en utvidelse av obligatorisk ID-merking til andre dyr enn hund og katt også ha svært mange positive sider. Det vil kunne bidra til å hindre ulovlig import av reptiler, fordi man gir en ny dyreeier mulighet til å forsikre seg om at dyret er lovlig. Det er også mange hjemløse kaniner i Norge, og obligatorisk ID-merking vil på lik linje som for hund og katt blant annet hjelpe til med å gjenforene dyr og eier, og å ansvarliggjøre dyreeiere. Kaninens status i Norge i dag er lav, og mange kjøper kaniner på impuls uten å ha kompetanse til å gi dyret de leveforholdene den trenger og har krav på, eller med kjennskap til at de kan bli over 10-13 år gamle. NOAH er derfor enig i representantforslaget om at det bør utredes obligatorisk ID-merking for andre dyr i menneskets eierskap, som fugl, reptiler, gnagere, ildere og kaniner. Merkingen bør skje hos oppdretter før dyret kommer til ny eier.

Obligatorisk ID-merking ansvarliggjør de som avler dyr

Det er viktig å ansvarliggjøre de som avler dyr, og et første skritt på denne veien er å etablere regler for avlsvirksomhet og innføre obligatorisk ID-merking. Eksempelvis er det lovpålagt i Storbritannia å bruke mikrochip på hunder fra de er 8 uker gamle, før de får et nytt hjem. NOAH er enige i at ID-merking av nye avkom bør bekostes og organiseres av den som eier mordyret, før dyret sendes til nytt hjem. Dette bør gjelde alle arter – særlig katt.

Det er også mange hjemløse kaniner i Norge, og obligatorisk ID-merking vil på lik linje som for hund og katt blant annet hjelpe til med å gjenforene dyr og eier, og å ansvarliggjøre dyreeiere.

Obligatorisk ID-merking vil føre til kostander for oppdretter, og dermed bidra til en forståelse av at avl av dyr ikke skal være «raske penger», men et ansvar som har kostnader. Dette anser vi i NOAH som positivt. Dersom en fremtidig eier så betaler for dette selv dette ved overtagelse, vil det også kunne bevisstgjøre eier om at det er kostnader ved å ha et dyr, og få eier til å tenke seg om to ganger før dyret kjøpes. Oppdretter vil dermed kun få kostnad dekket dersom man finner er hjem – dette vil trolig få oppdretter til å tenke seg om to ganger før man setter nye dyr til verden. Regler for avl bør også inneholde flere andre aspekter, som gjør det mulig å hindre bl.a. den ubetenksomme og ukontrollerte avlen som i dag skjer mht katter.

Flere chip-lesere og strengere rutiner

NOAH hører stadig om at innkomne dyr til politiet ikke blir sjekket for chip. Dette gjelder i hovedsak omkomne dyr, og da spesielt katter. Det er uholdbart at dyreeiere som har chipet dyret sitt skal leve i usikkerhet og gjøre store tiltak for å finne sitt bortkomne kjæledyr, mens dyret ligger hos politiet. Det bør bli mye strengere rutiner hos politiet for å sjekke innkomne dyr, og gi beskjed til dyreeier. I tillegg er det viktig at det levers ut flere chip-lesere til instanser som kan komme til å komme over bortkomne dyr. Det bør også bli ulovlig å ikke bringe dyr med merkeplikt til veterinær eller politi dersom man har forårsaket deres død ved påkjørsel eller annet uhell.

Obligatorisk ID-merking i andre land

Flere andre land har innført obligatorisk ID-merking av hund og katt, og det er i New Zealand lovpålagt med microchip på hund, med unntak av gårdshunder. I Israel er det lovpålagt med microchip på hunder over 3 måneder, mens det i Sverige har vært obligatorisk med ID-merking av hunder over 4 måneder siden 2001. Det er på høy tid at Norge viser at vi ansvarliggjør dyreeiere, høyt og innfører obligatorisk ID-merking.

📄 Les hele NOAHs innspill om obligatorisk ID-merking av hund og katt (PDF)