NOAH logo
Forsiden > Ville dyr > NOAHs høringssvar til… 11. jun 2019

NOAHs høringssvar til forskrift om penger til å fremme jakt

Miljødirektoratet er instruert av Landbruksdepartementet til å sende på høring en forskrift hvor 2,1 millioner skal gå til «tiltak som fremmer jaktbasert friluftsliv» og «vilt som en høstbar ressurs» rettet mot barn og unge. NOAH mener pengene isteden må gå til tiltak som fremmer økt respekt og toleranse for de ville dyrene – slik verdens miljøforskere råder oss til å gjøre. Det er uhørt at regjeringen gir penger til mer jakt, mens FN advarer om at jakt er en av de største årsakene til at vi står overfor en krise for ville dyr. Under kan du lese NOAHs svar på høringen i sin helhet. Høringsfristen er 15. juni, enhver kan, som privatperson, sende inn sin mening – det gjøres over dette skjemaet: https://tema.miljodirektoratet.no/horing2019-2162/.

NOAH stiller seg svært negative til hele forskriften, dens formål og bakgrunn – samt prosessen rundt forskriften. Vi mener forskriften bør skrinlegges – alternativt endre §1 og §3 til å omfatte et videre og mer prekært formål.

Bakgrunn og prosess

NOAH registrerer at forskriften er en oppfølging av Landbruks- og matdepartementets instruks til Miljødirektoratet om å prioritere «utviklingstiltak innenfor området høstbare viltressurser»[1] – altså mer «jakt som opplevelsesprodukt» og «inntektskilde» for grunneiere.[2] Prosessen rundt denne politikk-endringen, og overføringen av ansvar for mange av våre ville dyr i norsk natur fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet har vært svært kritikkverdig. Uten å forklare eller åpne for offentlig politisk debatt om hva ansvarsendringen ville medføre, gjennomførte regjeringen endringen. Deretter bestemte man i lukket forum med næringsorganisasjonene – landbruksforhandlingene – dette nye «prioriteringsområdet» for miljøforvaltningen. Dette skjedde uten demokratiske prosesser, uten involvering av andre interesser enn næringsinteressene og uten å hensynta verken dyrevelferd eller hensyn til artene. Ingen konsekvensutredning er gjort i forhold til konsekvenser av økt jakt for dyrevelferd, miljø, truede arter, annet friluftsliv m.m. Dette er en gjennomført illegitim prosess hvor befolkningen og interesser for dyrevelferd og miljø ikke har hatt mulighet til å uttale seg.

Ifølge miljøinformasjonslovens § 20 første ledd, skal offentlige myndigheter i forbindelse med arbeidet med utformingen av regelverk, planer og programmer som kan ha betydning for miljøet, gi allmennheten mulighet til å komme med innspill og dette skal gjøres på stadier og med tidsrammer som sikrer reell mulighet til å påvirke beslutningene. Det er videre fastsatt i samme paragraf andre ledd, at for regelverk, planer eller programmer som kan ha vesentlige konsekvenser for miljøet, skal det gjennomføres en offentlig høring. Det er videre et krav om at slik høring skal gjennomføres i god tid før saken blir avgjort og at ved høringen skal det foreligge en redegjørelse for forslagets virkninger for miljøet.

NOAH mener at de beskrevne avgjørelsene om overføring av ansvar og regelverk som legger til rette for utnytting av vill dyr i norsk natur kan anses å ha «betydning for miljøet» samt at de kan ha «vesentlige konsekvenser for miljøet». Dette betyr at miljøinformasjonslovens bestemmelser gjør seg gjeldende ved alle forslag om regelverk, planer og programmer (eller enkeltvedtak som skal være en del av slike planer og programmer) som kan få betydelige konsekvenser ville dyr. Med de beskrevne sviktene har myndighetene brutt miljøinformasjonsloven samt at det bryter med prinsippene om demokratisk medvirkning og balansert og forsvarlig forvaltning som ligger til grunn i en rettsstat.

Forskriften er en oppfølging av denne illegitime prosessen. Selv om denne forskriften nå sendes på høring, står det i høringsbrevet at «Forskriften fastsettes av Landbruks- og matdepartementet kort tid etter dette (høringsfristen).» Med andre ord er høringsinstansenes innspill kun illusorisk. Man har ikke tenkt å endre forskriften – man har tenkt å gjennomføre den uansett tilbakemelding fra høringsinstansene. Ifølge miljøinformasjonsloven § 20 fjerde ledd skal det fremgå av begrunnelsen for avgjørelsen om planer og programmer som kan ha betydning for miljøet, hvordan høringsuttalelser og andre innspill er blitt vurdert. NOAH mener det bør sikres at høringsinnspill vurderes grundig og materielt, ikke kun formelt.

NOAH bemerker videre at vi ikke har fått tilsendt høringen – til tross for at vi gjentatte ganger har bedt om å settes på høringsliste for alle prosesser som gjelder ville dyr.

Formål

Forskriften bør skrinlegges, da formålet om å «fremme jaktbasert friluftsliv» og «vilt som en høstbar ressurs» ikke er legitime formål, gitt den situasjon naturen og de ville dyrene befinner seg i.

NOAH bemerker at forskriften vil fremme et syn blant barn og unge som ikke vektlegger dyrenes egenverdi og deres behov i naturen, men tvert imot et syn på dyrene som kun «ressurser». NOAH ser at dette går på tvers av intensjonene i dyrevelferdsloven, hvor dyrs egenverdi vektlegges. Forskriften er dermed ikke i tråd med annen lovverk, og er heller ikke hjemlet i lovverk. Forskriften er hjemlet i «budsjett», men går ut over ren pengefordeling – forskriften har en intensjon om å fremme et bestemt natursyn og dyresyn; et rent bruksbasert syn på dyr og natur. Et slik ideologisk grep overfor barn og unge kan ikke hjemles i budsjett, det må eventuelt hjemles i lovverk etter at man har hatt en åpen og bred diskusjon om hvorvidt det er statens oppgave å fremme et utnyttingsbasert syn på dyr og natur. En slik politisk diskusjon har ikke funnet sted, og det er heller ikke noe lovverk hvor ideologisk påvirkning overfor barn og unge for å se på ville dyr kun som «ressurser» å utnytte, kan hjemles.

NOAH bemerker at regjeringen favoriserer påvirkning av barn og unge for å fremme et bruksbasert syn på naturen, og på den måten aktivt motarbeider et vernebasert syn om at de ville dyrene og naturen har egenverdi og trenger økt vern. Dette til tross for at naturundervisning som får befolkingen til å sette pris på naturen og de ville dyrene i seg selv, tilrådes av miljøforskere som et viktig grep for å motvirke den pågående masseutryddelsen og desimeringen av ville dyr. NOAH viser her til 15 000 forskeres artikkel «Worlds Scientists’ Warning to Humanity. A Second Notice».[3]

Som kjent har FNs Naturpanel nettopp avgitt sin rapport om menneskers påvirkning på dyrepopulasjonene. Denne rapporten utpeker direkte utnytting gjennom jakt, fangst og fiske som den nest største trusselen mot ville dyr (etter tap av areal til bl.a. landbruk). Det er uhørt at LMD/MD ser helt bort i fra dette, og på denne måten vil øke jakten og utnyttingen av ville dyr istedenfor å ta innover seg alvoret i situasjonen de ville dyrene befinner seg i. Ville dyr kan også risikere å stå mindre rustet til å møte klimaendringene på grunn av jakt, påpeker en studie fra Queen Mary Universitet i London fra 2017. Jakt utarmer den genetiske variasjonen, og stiller arten i en svakere posisjon til å takle nye utfordringer. Hovedforsker Robert Knell uttaler: «Den negative effekten kan forekomme med en årlig jaktrate så lav som 5% av de best tilpassede hanndyrene. Nå når miljøendring er en realitet over hele kloden, viser vår studie at til og med dyrepopulasjoner som er utsatt for relativt lavt jakttrykk er mer sårbare for utrydding enn det man hittil har trodd.»[4] Men LMD/MD vil altså bruke penger på å øke jakttrykket.

NOAH minner om at en rekke norske viltarter er på norsk rødliste – og at det drives aktiv rekreasjonsjakt på flere av disse (rype, hare, ærfugl, gaupe). Vi minner også om at myndighetene ikke har holdbare tall for flere av de norske artene – kun jaktstatistikk. Man vet altså ikke hvor mange det egentlig er av de ulike ville dyrene – likevel setter man i gang tiltak for å utnytte dem mer for «friluftsliv» og «næring» – og skal nå bruke statlige penger på dette. Dette mangler faglig begrunnelse og legitimitet.

NOAH vil videre påpeke de store dyrevelferdsmessige følgeproblemene økt jakt vil medføre. Veterinærinstituttet påpeker at småviltjakt innebærer «dyrevernproblemer av stort omfang», og storviltjakt medfører «betydelig skadeskyting».[5]

Dersom forskriften ikke trekkes tilbake, vil NOAH foreslå at den omgjøres i formål og kriterier. NOAH ser ingen grunn til at regjeringen/MD skal trekke ut nettopp «jaktbasert friluftsliv» som mer høyverdig enn annet friluftsliv, ei heller hvorfor barn og unge skal få «forståelse» for utnytting av ville dyr fremfor forståelse for vern. NOAH foreslår følgende:

  • 1. Formålet med ordningen

Tekst endres fra: 
«Tilskuddsordningen skal bidra til å gi barn og unge økt forståelse for bruk av utmarksressursene. Ordningen skal herunder legge vekt på å fremme jaktbasert friluftsliv og vilt som en høstbar ressurs.»

Til:

«Tilskuddsordningen skal bidra til å gi barn og unge økt forståelse og respekt for, samt kunnskap om, vill natur og ville dyr, herunder den prekære situasjon de ville dyrepopulasjonene befinner seg i henhold til FNs Naturpanel.»

 

  • 3. Tildelingskriterier
    Tekst endres fra:

«Det vil primært gis tilskudd til tiltak som; 

  1. a)  fremmer jakt og fangst som friluftsaktivitet 
  2. b)  bidrar til økt forståelse av høstbart vilt som en utmarksressurs 
  3. c)  bidrar til økt interesse, deltakelse og rekruttering til det høstingsbaserte friluftslivet

Det kan også gis tilskudd til tiltak som kan bidra til å øke forståelsen for bruk av øvrige utmarksressurser hos barn og unge

Til:

«Det vil primært gis tilskudd til tiltak som; 

  1. a)  fremmer friluftsaktiviteter hvor kunnskap om natur og ville dyrs behov står sentralt
  2. b)  bidrar til økt forståelse og respekt for ville dyr, kunnskap om rødlistede arter og behovet for vernetiltak 
  3. c)  bidrar til økt interesse, deltakelse og rekruttering til friluftsliv som øker respekten for natur og ville dyr

Det kan også gis tilskudd til tiltak som kan bidra til å øke forståelsen for andre vernetiltak av naturen hos barn og unge.»

Konklusjon

Forskriften legger ideologiske føringer for påvirkning av barn og unge – føringen som ikke har vært gjenstand for offentlig eller åpen politisk debatt, men bestemt i lukkede rom (landbruksoppgjøret). Disse ideologiske føringene er videre i strid med tilrådning fra miljøforskere og konklusjonene fra FNs Naturpanel, og vil risikere sterk negativ påvirkning på det ville dyrelivet i form av økt press på artene, herunder rødlistede arter – samt større lidelser i form av skadeskyting (som er en uunngåelig del særlig av småviltjakt). Offentlige penger til et formål som ikke kan hjemles i lov, som mangler faglig grunnlag og som ikke har vært gjenstand for åpen offentlig debatt, bør ikke gjennomføres. NOAH tilråder at forskriften trekkes, alternativt endres i tråd med vårt høringssvar.

 

[1]https://www.regjeringen.no/contentassets/09e2743e9a1344118de03b638f39b1ec/tildelingsbrev-miljodirektoratet-2019-hostbare-viltressurser.pdf

[2]https://www.regjeringen.no/contentassets/48f7af60526343398dfe7769523cae0e/handlingsplan-om-hostbare-viltressurser.pdf

[3] https://academic.oup.com/bioscience/article/67/12/1026/4605229. William J. Ripple, Christopher Wolf, Thomas M. Newsome, Mauro Galetti, Mohammed Alamgir, Eileen Crist, Mahmoud I. Mahmoud, William F. Laurance, 15,364 scientist signatories from 184 countries, World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice, BioScience, Volume 67, Issue 12, December 2017, Pages 1026–1028, https://doi.org/10.1093/biosci/bix125

[4] https://news.nationalgeographic.com/2017/11/wildlife-watch-trophy-hunting-extinctions-evolution/

[5] VESO rapport, 2004

Bli medlem