NOAH logo
Forsiden > Dyr i underholdning > Tyrefekting – sadisme… 7. okt 2010

Tyrefekting – sadisme satt i system

Hvert år lider og dør 250.000 okser og hundrevis av hester på arenaer i Spania, Portugal, Frankrike og Latin-Amerika.  Foran et blodtørstig publikum tortureres oksene til døde, og hester tvinges til å risikere livet i møtet med oksene.  I tillegg drepes okser og andre dyr i ulike ”blood-fiestas”, der hele landsbybefolkningen deltar i mishandlingen.  Vær med å protester mot dette barbariet!

Store lidelser

Bli med i NOAHs facebook gruppe mot tyrefekting og okseløp på http://www.facebook.com/tyrefekting.

Årlig drepes 40.000 okser på arenaer i Europa og 210.000 i Latin-Amerika. Det er en ujevn og urettferdig kamp, der oksene på forhånd er fratatt enhver sjanse til å vinne.  Før og under forestillingen blir de systematisk svekket og torturert for å gjøre dem lettere å drepe.  I forkant blir mange dopet, de fratas vann og holdes i mørke, blir gitt lakserolje, får petroleum smurt i øynene, hornene høvlet og sandsekker slått over nyreregionen, de harpuneres, og kan også få pigger stukket inn i testiklene, før de jages ut i ringen – der de forvirret av mishandlingen, blendet av lyset og sinte som følge av smertene, gir et misvisende inntrykk av å være ”fyrige” okser som er lystne på kamp.

De neste 15-20 minuttene gjennomgår de tre forskjellige faser av mishandling.  Innledningsvis stikkes de i nakkemusklene med lange lanser av pikadorer til hest, deretter ankommer toreadorene med hver sine to banderillaer – spyd med mothaker – som plantes i oksen, og til sist forsøker matadoren å drepe oksen med sverdet.  Dette lykkes sjelden ved første forsøk, ofte raver oksen rundt mens sverdet skjærer opp indre organ, slik at blodet fosser ut av munnen.  Når oksen segner om, skjærer matadoren eller hjelperne hans over ryggmargen bak oksens horn, men også dette må ofte gjentas flere ganger.  Likevel kan oksen fortsatt være i live og ved bevissthet når ørene/halen skjæres av – hvis publikum mener at matadoren har gjort seg fortjent til disse trofeene – og når den trekkes ut av ringen av hester. Det er dokumentert hvordan okser beveger seg og følger med øynene kniven som lemlester dem, og hvordan de får det siste nådestøtet utenfor arenaen.

Det finnes flere varianter av tyrefekting.  I portugisisk tyrefekting drepes ikke oksen foran publikum, men overmannes og føres ut av arenaen, der spydene trekkes ut og oksen senere transporteres til slakteri.  Andre tyrefektinger involverer unge okser eller kyr som plages på arenaen av store grupper mennesker, som ofte er fulle og som påfører dyrene store lidelser, og show der kalver jages av grupper som angriper dem og vrir halsen og halen under forsøkene på få dem til å falle. De samme dyrene brukes igjen og igjen.

Det finnes egne tyrefekting-skoler, der barn får sin trening i grusomhet og følelsesmessig avstumpning på forsvarsløse kalver.

Okseløp i Pamplona

Oksene blir plaget både før, under og etter det årlige okseløpet i Pamplona.

Hvert år i juli jages oksene som skal drepes på arenaen gjennom gatene i Pamplona, forfulgt av støyende mennesker.  Oksene er livredde og løper i panikk, de snubler og sklir, slår knærne mot brolegningene, kravler seg opp igjen og prøver å nå igjen flokken.  Dette løpet fremstilles som en farlig lek for menneskene som frivillig deltar, mens oksene som drives mot pinslene på arenaen gjerne blir fremstilt som ”illsinte og farlige”.  I virkeligheten løper oksene fra folkemassen, ikke imot den, og de prøver å holde sammen i flokk mot den skremmende forsamlingen av skrikende mennesker.  De fleste skader skjer fordi folk faller foran oksene, ikke fordi oksene angriper.  Når oksene ankommer arenaen, omringes de av mennesker som terger dem, sliter dem i halen og gjør alt de kan for å provosere dem til selvforsvar.

Okseløpene i Pamplona vekker internasjonal fordømmelse, og det er gjennomført en rekke store demonstrasjoner i forkant av løpene.

Hestene – tyrefektingens glemte ofre

Hundrevis av hester dør også hvert år.

Også hestene lider grusomt under tyrefekting.  Under ”rejoneo” – tyrefekting til hest – sitter matadoren til hest, og påfører selv oksen banderillaer med lange, knivskarpe blader, før den blir forsøkt drept med sverd.  Under denne mishandlingen blir hesten tvunget til å ri mot oksen, og må parere dens fortvilte angrep, og mange hester rispes opp eller får magen flerret opp.  I tillegg etterlater ofte matadorens sporer blodige flanker på hestene.  Hestene som brukes under rejoneo må skiftes ut med jevne mellomrom, og de viser ofte sterk angst før de tvinges inn i arenaen.  Den portugisiske form for tyrefekting foregår alltid til hest.

Pikadorens hester er polstret – dette ble pålagt i 1930, før den tid døde det like mange hester som okser under forestillingen – men de er likevel utsatt for skader.  De er bare skjult for publikum, slik skylapper, ørepropper og avskåret stemmebånd kamuflerer hestenes redsel.

Oksenes liv før arenaen

Oksene som brukes i tyrefekting lever i flokker på store beiteområder, der de har lite kontakt med mennesker.  Ett år gamle skilles de fra mora og brennemerkes – en ekstremt grusom og smertefull praksis, som vanligvis etterlater 4-6 store tall/tegn brent inn i siden.  Deretter går de unge oksene sammen ett år, før de testes i en ”tienta”, som innebærer at de stikkes med lanse av en mann til hest, for å testes for sitt mot.  Denne smertefulle testen avgjør om de går til tyrefekting, til avl eller til slakteri.  Oksene som går til tyrefekting er fra 3 til 5 år når de drepes.  De yngste oksene kalles ”novillos”, og brukes blant annet til trening av tyrefektere, mens oksene som brukes i regulære tyrefektinger må være minst 4 år gamle.

Selv om oksene er avlet på egenskaper for kamp, er de oftest lite interesserte i å slåss.  De ønsker bare å leve i fred med sin flokk, og unngår helst kontakt med mennesker.  Det er gjennom systematisk tortur og trakassering at oksene drives til å angripe – i rent selvforsvar.  Det er misvisende å fremstille oksene som aggressive – de blir plaget, tirret og pint inntil det punkt da ethvert dyr og menneske vil gå til motangrep for å forsvare sitt liv.  Noen okser prøver å unnslippe sine plageånder på arenaen, men blir forfulgt og stukket gjentatte ganger med sverdspissen, i et forsøk på å få dem med på den siste ”dansen”, som skal gi matadoren publikums hyllest.

Blood fiestas

En okse på «Toro de Jubilo».

Spania og latin-amerikanske land har mange forskjellige festivaler, som innebærer utspekulerte måter å torturere okser.  Eksempler på dette er ”Toro de la Vega”, der en okse jages og omringes av menn til hest, som stikker og gjennomborer den med lange lanser til den dør.  I ”Coria’s bull” drives en okse gjennom gatene i timevis, mens landsbybefolkningen kaster dartpiler på den. Når den til slutt, utmattet av smertene og blodtapet, ikke orker mer og legger seg ned, skytes den og testiklene skjæres av.  ”Toro de Jubilo” innebærer at fakler festes til oksens horn, og den slippes deretter løs i gatene.  I timevis brenner faklene og påfører oksen store brannsår i øynene, på hodet og på kroppen, mens den desperat slår seg mot vegger i forsøk på å slukke flammene.  Andre festivaler innebærer at okser trekkes gjennom gatene med tau festet til hornene og plages av landsbybeboerne.

I staten Santa Catarina i Brasil foregår en særdeles sadistisk festival fra februar til påskedag, kalt ”Farra do boi”, hvor okser, kyr og andre dyr forfølges av mennesker bevæpnet med stokker, pisker, kniver og steiner, og torturerer til døde i løpet av dager. Denne grusomme praksisen ble forbudt av myndighetene i 1997, men ikke overraskende blir lovforbudet dårlig håndhevet, og skikken lever videre.

Mange av disse festivalene har religiøs betydning og er dedikert til ulike helgener i den katolske kirke.  I Spania og flere andre land er den katolske kirke direkte involvert i tyrefekting.

Nytt håp for Spanias okser

Den spanske nasjonalforsamling fastslo onsdag, 06.10.10, at tyrefekting ikke skal erklæres som en del av den spanske kulturarven. Dermed åpnes det veg for at flere regioner i Spania kan forby denne omstridte sporten, som hvert år dreper over 10.000 okser på spanske arenaer.

Dette vedtaket er nok en gledelig avgjørelse som gir håp for Spanias okser. Det er av stor betydning at denne blodige folkeforlystelsen ikke vil bli beskyttet som kulturarv i Spania, og det gir håp om at flere regioner vil følge Catalonias eksempel og forby tyrefekting

Vær med å få slutt på barbariet

Vi kan gjøre mer enn bare å boikotte disse blodige forestillingene.  Vi kan be myndigheter i de respektive landene om å forby grusomhetene, minne dem på at dyr føler frykt og smerte på samme måte som oss, at påstått kultur og tradisjon ikke rettferdiggjør tortur, og at mishandling og grusomheter brutaliserer samfunnet og også kan lede til vold mot mennesker.

Bli med i NOAHs facebook-page «Forby tyrefekting og okseløp» på www.facebook.com/tyrefekting.

Vi ber dere om å sette av noen minutter til å hjelpe disse torturerte dyrene – de er helt avhengige av protester på deres vegne.  Utallige dyr har fått lide gjennom årtusener som følge av blodige og grusomme forlystelsesritualer. Det er på høy tid å få slutt på dette barbariet, og begynne å behandle dyr med respekt og medfølelse.

NOAH oppfordrer flest mulig til å sende e-post til viktige personer som kan stoppe tyrefekting, se en komplett liste her.

For flere tips og råd til hva man kan gjøre, se her.

Ta et par minutter og skriv under på underskriftskampanjene under:

Kampanje mot okseløpene i Pamplona
http://www.thepetitionsite.com/1/say-no-to-bloody-san-fermin

Kampanje mot tyrefekting i Colombia
http://www.petitiononline.com/abcdzxqk/petition.html

Kampanje mot ”firebull” (Toro Jubilo)
http://www.thepetitionsite.com/1/firebull—stop-the-burning-of-live-bulls

NOAH demonstrerte sommeren 2010 mot tyrefekting

Bli medlem